Det kunne det i alle fall ha blitt dersom foreldre i Trondheim skulle betale for å opprettholde dagens bemanning i natur- og friluftsbarnehagene. – Det vil bli ca 500,- kroner dyrere i månedlig utgift, kunne rådmannen fortelle formannskapet i dag.
Bakgrunnet for at spørsmålet kom opp, er at det rødgrønne styret i Trondheim nylig vedtok å kutte 1,6 millioner kroner i tilskuddet til natur- og friluftsbarnehagene i kommunen. Tilskuddet har vært begrunnet i behovet for økt bemannings- og pedagogtetthet på grunn av de særlige utfordringene som ligger i at barna store deler av dagen oppholder seg utenomhus. Når barna har skogen som lekeplass, sier det seg selv at det er behov for flere voksne til stede enn i ellers.
Når vedtaket om bemanningsreduksjon kom, vakte det ikke uventet reaksjoner. Adresseavisen skrev 7. januar i år om foreldrenes bekymring for konsekvensene av kuttene.
Kommunalråd Tone Sofie Aglen (Sp) uttalte da til avisen at hun var åpen for å vurdere en økning i foreldrebetalingen for å opprettholde bemanningen ved disse barnehagene. (Synspunktene utdypes i hennes blogginnlegg samme dag.)
Dette signalet ble også snappet opp av nettstedet barnehage.no, som presenterte saken som at Trondheim kommune gikk inn for økt foreldrebetaling.
I dagens formannskapsmøte stilte jeg derfor spørsmål om det syn Senterpartiets kommunalråd gav uttrykk for, også var representativt for ordføreren og det rødgrønne styret i Trondheim, og om man ville ta initiativ overfor regjeringen om å utrede av muligheten for høyere foreldrebetaling ved natur- og friluftsbarnehager.
Ordfører Rita Ottervik svarte at hun og Arbeiderpartiet var skeptiske til en uthuling av maksimalprisen, og at hun var bekymret dersom man fikk barnehager med tilbud som bare barn av velstående foreldre kunne benytte seg av. Kommunalråden fra Senterpartiet poengterte at ordføreren ikke kunne holdes ansvarlig for hennes høyttenkning, men at Senterpartiet i utgangspunktet hadde vært skeptiske til maksimalprisen også før den ble innført.
Foreldres valgfrihet er viktig for Høyre. Derfor er mangfold i barnehagetilbudet en kvalitet i seg selv, som det er verd å ta vare på. Høyre gikk derfor inn for å beholde dagens
bemanning ved natur- og friluftsbarnehagene i vårt budsjett. Vi erkjenner at en bemanningsreduksjon vil gjøre det vanskelig for mange friluftsbarnehager å drive forsvarlig.
Høyre mente i 2005, som i dag, at det var galt å innføre en maksimalpris i barnehagen. Dersom enkelte barnehager yter et særlig tilbud til barna utover det man ellers skal forvente, er det rimelig at barnehagene kan ta seg betalt for det.
Men hvilket særlig tilbud kan forsvare økt foreldrebetaling? Og hvor mye skal en forvente at foreldrene skal dekke av ekstrautgiftene? Og må nødvendigvis friluftsbarnehagene være så kostbare?
For drøye ni år siden uttalte kommunaldirektør Jorid Midtlyng til Adresseavisen at ”Det viktigste med å etablere friluftsbarnehager er det utbyttet barna får når de tar i bruk naturen. Men jeg legger ikke skjul på at dette er interessant fordi vi også får nye og rimelige barnehageplasser. Kommunen er derfor positiv til å etablere flere slike i Trondheim.”
Men resultatet av den storstilte utbyggingen av kommunale barnehager førte til at natur- og friluftsbarnehager ikke ble så rimelige likevel. Når man bygger benyttes også her normen med fire m2 per barn. Altså det samme som i alminnelige barnehager. Mao: like dyre bygg, flere ansatte.
Jeg tror kanskje man kunne finne løsninger, hvor man hadde andre krav til byggene ved natur- og friluftsbarnehagene. Kanskje kunne det føre til at vi fikk flere barnehager av denne typen.
Friluftsbarnehager er et viktig tilskudd til mangfoldet, og bør av mange grunner ikke være et luksustilbud for de få.
