Hva føler du nå? Direkte fra skyttergraven

Selvfølgelig reagerer vi når primalinstinkter blåses opp på forsiden av VG. Vi får et glimt av en verden vi ikke kjenner, som vi ikke vil kjenne. Uttalelsene er så langt fra det vi får assosiasjoner til når vi hører politikere snakke om “fredsbevarende styrker”. Noen har kanskje fått inntrykk av at vår tilstedeværelse i Afghanistan er et rent humanitært prosjekt som går ut på å bygge brønner og pikeskoler. Det er det ikke. Norge deltar i krig. Både folkerettslig og i praksis. Vi sender våre menn og kvinner ut med mandat til å drepe. På oppdrag fra Storting og regjering.

Men mange politikere gjennom flere regjeringer har vegret seg for å si at Norge deltar i krig. I kronikken Krig, eller ei? sier offiseren Steinar Skaar, nå tjenestegjørende i Afghanistan, det slik: 

Statsminister Stoltenberg har brukt uttrykket «krigslignende handlinger», og viser til folkeretten som begrunnelse for at vi ikke er i krig med Afghanistan. Representanter for regjeringen har også tidligere vært ubekvemme med å definere situasjonen i Afghanistan som krig, blant annet hevdet Kristin Halvorsen i 2007 at «krig er noe som skjer mellom stater».

At vi ikke er i krig med Afghanistan, er for så vidt riktig, hevder kronikkforfatteren. Men Norge er, som en del av den internasjonale alliansen, ISAF, part i en væpnet konflikt av såkalt ikke-internasjonal natur. Men folkeretten stiller ikke krav til at konflikten skal være mellom stater for at den skal klassifiseres som en væpnet konflikt. Er en ikke internasjonal væpnet konflikt en krig? spør offiseren og sier videre:

Det er nå klart for de fleste at situasjonen i Afghanistan ikke er en vanlig fredsbevarende operasjon lik dem Norge tradisjonelt har deltatt i, men en blodig konflikt hvor våre motstandere ikke synes å sky noen midler. Hvorfor er det da så vanskelig å kalle dette krig?

Ja. Har vi litt problemer med å ta inn over oss alle de kontorversielle sidene av det å delta i krig? For vi vil jo ikke at våre soldater skal være lik amerikanske, eller danske for den del? Vi er liksom jo litt snillere, litt mer fredselskende her på berget.

Kontrasten mellom enkelte politikeres distanserte holdning og situasjonen for dem står står midt opp i krigssituasjonen er åpenbar. At enkelte politikere høylydt tar avstand fra utsagn fra de unge soldatene, er derfor ikke uventet. Mer overraskende er uttalelsene til forsvarssjef Harald Sunde. Han går så langt som å si at uttalelsene til soldatene er et

hån mot de tusener av menn og kvinner som har gitt så mye for å sikre en bedre fremtid i Afghanistan. Det er en hån mot de som ga sitt liv i denne jobben.

Dette synes jeg er lite skjønnsomt av forsvarssjefen. Vel må uttalelsene kunne karakteriseres som “umodne”. Men stikker man mikrofonen opp i skyttergraven, kan man kanskje ikke forvente noe annet?

Nå kan det nok hende at det blant deler av dem som tjenestegjør i Afghanistan er holdninger som ikke nødvendigvis er gode eller akseptable. På den annen side må man forstå at den utladningen som ligger å være i en kampsituasjon og lykkes, gir en voldsom tilfredsstillelse der og da, eller en mestringsfølelse om man vil. Sammenligningen med sex er kanskje plump, men rent psykologisk er det helt klart beslektede reaksjoner.

Når vi sender kvinner og menn ned til Afghanistan må vi i det minste forsøke å forstå hva det betyr. Åpenhet og dialog, er viktig og nødvendig. Umiddelbare fordømmelser fra lenestolen, bør vi holde oss for gode til.