Vi er fortsatt i sorg. Ennå i sjokk over gjerninger så utspekulerte og grusomme at våre verste mareritt blekener i forhold til virkeligheten. Vi reagerer med avsky og dypeste forakt når vi hører gjerningsmannens forkvaklede tanker, holdninger og virkeligshetsoppfatning. Kanskje stiller vi oss også spørsmål om hvordan et menneske kunne forvandles til et levende monster uten at noen la merke til det på veien.
Kanskje er det naturlig å lete etter syndebukker?
Den tidligere NRK-profilen, nå NHO-direktør Petter Nome, mener han har funnet en.
Fra Spania har han skrevet et innlegg i El Mundo med tittelen “To You who Nourished the Killer“. Her hevder Nome at partileder Siv Jensen og Fremskrittspartiet har et
klart ansvar for det klimaet der hat og vold er et alternativ for deres mest utålmodige støttespillere.
Personlig mener jeg at Jensens tidligere uttalelser om at det foregikk en ”snik-islamisering” og etterhvert en “åpen islamisering” av Norge i tillegg til å være fordummende og stigmatiserende, var egnet til å forsterke konflikter i samfunnet. Dette har jeg også skrevet om i innlegget Hvorfor Jonas har rett og Siv tar feil.
Jeg er en sterk tilghenger av dialog mellom ulike religioner og har til NRK uttalt at jeg støtter tidligere biskop Gunnar Stålsetts tanker om et dialogsenter på Stiklestad. Jeg er med andre ord en tilhenger av det multikulturelle samfunnet, og har også diskutert med folk som er bidragsytere til dokument.no som altså har en annen oppfatning enn meg.
Men det betyr ikke at mennesker som mener det motsatte av meg kan holdes ansvarlige for de groteske handlingene som skjedde på Utøya og i Oslo.
I et demokrati som vårt er retten til frie ytringer en fane vi skal holde høyt hevet. Det betyr at vi må tåle det intolerante.
Det betyr derimot ikke at vi ikke i sterke ordelag bør ta avstand fra og argumentere mot ideer og holdninger som byr oss i mot.
Men vi må vite at det er et langt sprang fra tanker, oppfatninger og ytringer til voldsutøvelse. Faktisk er det slik at vi mennesker har en så høy sperre mot å drepe et annet menneske at mange trente soldater automatisk vil vegre seg mot å skyte på et menneskelig mål, jf Dave Grossman On killing.
Som sagt: Jeg er ikke imponert over enkelte av partileder Siv Jensens samfunnsanalyser.
Men denne gang er det direktør Petter Nome som bommer.
Og han er dessverre ikke alene om å bomme Merethe! I en “diskusjon” på FB igår presterte et tidligere bystyremedlem fra den gang partiet RV å si følgende: “Siv Jensen og Erna Solberg må etter hvert konfronteres med sammenhengen mellom farlig høyreekstremisme og deres egen vedvarende politiske agitasjon.”
Det var da jeg tok på meg votter og gikk av FB for en stund for ikke å si mer enn jeg egentlig syns er OK. Makan!!!!
Takk for et fint innlegg forresten!
Det er selvsagt ikke så enkelt som at Siv Jensen er direkte ansvarlig for Breiviks fanatisme. Han sier jo selv at han mener Frp ikke yter nok motstand mot “islamiseringen av Norge”. Men den som ikke ser en sammenheng mellom fremskrittspartiets konsekvente surfing på og applaudering for rasistiske og anti-islamistiske strømninger må ha vendt det blinde øye til.
Det er tid for å trå varsomt, ikke bruke McCarthy-metoder, ordet som stempler djevlene og kveler debatten. Men det er også tid for å “ta debatten” som det inntil nylig het hos de mest innvandrinsskeptiske.
Erik Solheim sa en gang at det var større avstand mellom ham og partiets (den gang)marxistiske opponenter enn det var mellom SV og resten av de demokratiske partiene. Det samme kan sies i dag om den demokratiske delen av FrP og grumset på ytterste høyre fløy. Men i begge disse randsonene finnes det folk som står for ideer som ville forandre Norge til det ugjenkjennelige hvis hvis de ble omsatt i praksis. Det var og er nødvendig å ta et kritisk oppgjør med disse ideologiske muggdannelsene, slik det var det på 70-tallet. Vi fikk ingen norsk Bader Meinhof, men vi fikk altså en høyreradikal terrorist. Grunnen til at 99,9 % av gårsdagens marxister nå er blitt stødige demokrater som mimrer om sin ville ungdom, er at disse ideene er blitt debattert og konkfrontert med historiske fakta. Det var nødvendig. Det er nå nødvendig å utfordre den illiberale kulturpessimistiske høyrefløyen som tror at Europa på lang sikt vil gå under hvis vi får muslimer blant oss. FrP er et greit sted å begynne. http://ivarbakke.blogspot.com/2011/07/gode-nordmenn.html
Flott!
Er det noen tvil om FrP har matet trollet?
Tja, bommar Nome så mykje?
Det Fugelli seier samsvarar heilt og fullt med tankane eg sit med:
“Gjerningsmannens tanker er ikke blitt til i det tomme rom. De oppsto i et klima av stereotype fiendebilder. Dette klimaet må Frp ta mye av skylda for.”
Bare start valgkampen Frantzen. Vi som bryr oss, har tid til å vente. Nå er det tid for å være der for de som har mistet noen. Vi slår ikke under beltet nå som alt er så sårt.
Som gammel AP-velger synes jeg Nomes utspill er grumsete og meningsløst. En kunne like gjerne si at Kristin Halvorsen er skyld i å ha provosert fram ABBs handlinger ved å være positiv til innvandring. Et slikt “blame game” fører ingen steds hen og er bare destruktivt. Ansvaret for ABBs handlinger er hans og hans alene.
Breivik har ikke nevnt inspirasjon fra Frp og Høyre og andre relativt milde kritikere av Islam. Derimot har han uttrykt skuffelse over at spesielt Høyre ikke har gått lenger.
Breivik har derimot nevnt hersketeknikker mot annerledestenkende og undertrykkelse av meninger som årsak til at han valgte terror som virkemiddel.
Jeg er altså helt uenig i Nomes analyse, og med alle som vil legge skylden på Frp for å bidra med åpen debatt og kritikk av et system.
Jeg tror også den åpne debatten har motsatt virkning av det Nome hevder. jeg tror den fungerer terapeutisk for samfunnet, ved at folk som er frustrerte over utviklingen får luftet sine meninger på en fredelig måte, med ord, fremfor å måtte ty til vold for å bli lagt merke til.
Mange ytrer ønsker om mer sensur og mindre åpen debatt (stikk i strid med Stoltenbergs oppfordring om mer åpenhet og mer demokrati). Et mer lukket samfunn med mindre toleranse for feil meninger tror jeg bare vil bidra til mer konflikter, ikke til å redusere konfliktnivået.
Som de fleste vel kjenner til ble Nome skviset ut av NRK pga av sine venstrevridde/kontroversielle meninger i kanalen. Takk for det var det mange som sa, inkl. meg selv. Så går han via Flyktninghjelpen til en jobb som Direktør i bryggeriforeningen (private næringsliv). Ikke engang da kan han klare å vente til denne katastrofen som har rammet oss alle har roet seg litt ned, før han fyrer løs på FRP (riktignok i en spansk storavis) han må ha et sykelig behov for å kritisere FRP . At denne uspiselige fyren kan bli ansatt i det private næringsliv er for meg en stor gåte. Norske bryggerier kan neppe ha noen fordel med å ha sånne elementer ansatt. Tullebukken Fugelli gidder jeg ikke å kommentere.
Er det en sammenheng?
Noe av det vanskeligste i samfunnsvitenskapene er årsakssammenhenger. Årsaks – virkningsforhold er komplekse og kan i de langt fleste tilfeller ikke isoleres til enkeltfaktorer. Når Petter Nome og andre hevder at det er en sammenheng mellom Breviks handlinger og Frps retorikk i f.eks innvandringsspørsmål må de som et minimum kunne belegge sine synspunkter teoretisk eller empirisk. De kunne f.eks vist til forskning eller teori som peker på mulige sammenhenger mellom politisk retorikk og utvikling av ekstreme synspunkter og handlemåter hos enkeltindivider. Hverken Nome eller Fugeli gjør dette, men bruker sin aversjon mot Frps politiske retorikk til å komme med kraftfulle meningsytringer mot politiske meninger de misliker. Dette er forsåvidt en artig eksersis, men tilfører debatten om hva som drev Brevik lite.
Jeg har lite til overs for Frps syn på invandring og et flerkulturellt samfunn, men er sterkt tvilende til at “trollet” har blitt matet av synspunkter ført frem i den åpne politiske prossessen i Norge. Tvert om er det mye som taler for at individpsykologiske forklaringer gir langt større forklaringskraft enn systemtilnærminger, uten at det ene nødvendigvis utelukker det andre.
Takk for fine kommentarer.
Jeg mener det er viktig med en åpen debatt. Det ville ikke være bra om islamkritikere og motstandere av det flerkulturelle samfunnet unnlot å stå frem i lyset og dermed unngå å bli imøtegått med argumenter. Jeg tror derfor det vil virke mot sin hensikt om folk med denne typen holdninger får skylden for gjerningsmannens grufulle handliner. (Jeg er dessuten enig med de av dere som har vist til at årsakssammenhengen mellom retorikk/ekstreme synspunkter og voldshandlinger er svært komplekse, og langtfra er egnet til “lettvinte analyser”.)
Når det er sagt tror jeg at Frp kommer til å ha en intern debatt i forhold til hvilke holdninger de skal ha til det mulitikulturelle samfunnet. At det er svært ulike meninger i partiet illustreres godt gjennom leder i Oslo Frp, Christian Tybring-Gjeddes kronikk på den ene siden http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3783373.ece og stortingsrepresentant for samme parti, Kjetil Solvik-Olsens tale til nye statsborgere http://ketilso.vgb.no/2011/07/28/til-vare-nye-landsmenn/
Jeg tror Solvik-Olsens holdninger har størst sjanse til å overleve.
Etter at jeg skrev dette innlegget har for øvrig Petter Nome beklaget overfor Siv Jensen. Noen ganger er det vel greit å telle til 10 før man tar pennen fatt.
Politiske ytringer og meninger er èn ting og kan diskuteres i åpne fora.
Det vi ikke kan forsvare oss mot er enkeltindivider som tar konsekvensen av sine egne meninger og handler planmessig ut fra sin overbevisning. Som ugjerningsmannen som tok et utall liv sist fredag.
Derfor må vi holde tunga rett i munnen når vi diskuterer denne saken. På ene siden har vi de politiske meningene som ugjerningsmannen sto for, og som må diskuteres som det. Hittil har vi avvist all debatt om høyreekstreme meninger. En slik debatt er ikke stueren i det politisk korrekte samfunn. Men meningene er der og kan ikke avvises som vi har gjort hittil. Men kanskje det nå blir politisk korrekt å diskutere meninger vi ikke liker og få satt hode og hale på de holdningene og meningene som vi faktisk har, men ikke vil vedkjenne oss?
På den andre siden har vi det Steinar Skaar kaller “individpsykologiske forklaringer”. Og de har lite med politiske meninger å gjøre. Men ufordøyde politiske meninger i samspill med manglende forståelse/innsikt i hva som faktisk skjer og en følelse av å ikke bli hørt/forstått kan få de mest groteske utslag.
Det er den forståelsen som må ligge i bunnen for det vi gjør framover. Både ute i samfunnsdebatten og i vår daglige gjøren og laden.
[...] Skaar sa i en kommentar på Vett og Uvett … Tvert om er det mye som taler for at individpsykologiske forklaringer gir langt større [...]