Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for november, 2009

Hurra for Romolslia skole!

Nok en gang troner skolen på toppen over gode resultater på nasjonale prøver i Sør-Trøndelag.

Åja, det er vel bare barn med såkalt ressurssterk bakgrunn som går der da, tenker du kanskje. Neida. Romolslia tilhører et av de områdene i Trondheim som får tilført en stor andel av sosiodemografiske midler fra kommunen. Skolen har også en ikke ubetydelig andel barn med en annen kulturbakgrunn enn flertallet i befolkningen.

Jeg var så heldig å besøke Romolslia skole for ett år siden. Det var en flott opplevelse. Rektor, inspektør og lærere fortalte hvordan de satset på tett kontakt mellom skole/hjem (lærerne dro hjem til elevene!), individuelt tilpasset opplæring, oppfølging av hjemmearbeid og stor fokus på ro, orden og god oppførsel. Jeg fikk også møte elever som fortalte hvordan de hadde «skjerpet seg» i forhold til å komme for sent, ikke gjøre lekser osv. For her «brydde» både lærerne og rektor seg, nemlig. Rektor fortalte at hvis elevene ikke fikk gjort leksene, hadde han en samtale med dem. Rektor var tydelig på at etter den samtalen skulle eleven gå ut av kontoret med hevet hode.

Romolslia imponerte meg på mange måter. Både i forhold til det inkluderende miljøet, felleskapsfølelsen både i lærerkollegiet og mellom ansatte og elever. Her dro man lasset sammen.

Og, ja – det gir resultater, også i form av at elevene går ut av skolen med gode karakterer.

Kan vi gi barna våre en bedre start?

Reklamer

Read Full Post »

I høst har alle jenter på 7. trinn fått tilbud om vaksine mot humant papillomavirus (HPV). Vaksinen beskytter mot to virustyper som er de vanligste årsakene til livmorhalskreft. Stortinget bevilget 57 millioner til tiltaket, og målet var at 90 % av 12-åringene skulle takke ja til tilbudet om vaksine. Nå viser det seg at 70 % på landsbasis har tatt imot tilbudet, men bare 30 % i Trøndelag.

Riktignok er vi trøndere kjent for å være trege, men er vi virkelig SÅ trege? Det er i alle fall grunn til å spørre seg om hvorfor det er så markant forskjell på Trøndelag og resten av landet.

HPV-vaksinen har delvis vært omdiskutert i fagmiljøene. Og særlig har Adresseavisen i Trondheim belyst sakens ulike sider. Både fra Folkehelseinstituttet og fra kommunalt hold hevdes det (mer eller mindre høyt) at hovedgrunnen til foreldres skepsis, er medias påstått ensidige (negative) dekning av tema. 

Jeg er av en annen oppfatning.

For det første: Dekningen har belyst flere sider av saken, og kan neppe sies å ha vært ensidig, selv om skeptikere også har kommet til orde.
For det andre: Er det ikke bra at flere sider kommer frem – eller skal det «informerte samtykket» vi foreldre skal gi være basert på informasjon som kun viser til fordelene av vaksinasjonsprogrammet?
For det tredje: Vær for himmelens skyld glad for at noen gidder å bruke spalteplass på kvinnehelse!

Hva har så myndighetene selv gjort for å opplyse saken? Folkehelseinstituttet har sendt ut en informasjonsbrosjyre til foresatte til jenter i den aktuelle aldersgruppen, og har i tillegg lagt ut informasjon om HPV-vaksinen på sine hjemmesider. Det er imidlertid lokale helsemyndigheter som har fått ansvaret for den praktiske gjennomføringen av all vaksinering i barnevaksinasjonsprogrammet.

Mange kommuner kom raskt i gang med avholdelse av foreldremøter om HPV-vaksinen. Men ikke Trondheim. Her besluttet kommunen at det ikke skulle avholdes møter mellom foreldre og helsepersonell om HPV-vaksinen, men etter initiativ fra Høyre, påla likevel formannskapet rådmannen å gjennomføre infomøter.

Før Stortinget fattet beslutning om å gå i gang med vaksinasjonsprogrammet, anmodet Bioteknologinemnda Helse- og omsorgsdepartementet om å utsette innføringen av HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet ett år for å få mer tid til å diskutere etiske, samfunnsmessige og praktiske forhold. Høyres Inge Lønning tok også opp spørsmålet om en utsettelse kunne være det klokeste, men fikk svar fra daværende helseminister om at det slett ikke var noen grunn til det.

Så kom den såkalte svineinfluensaen! (Jada, jeg vet vi liksom ikke skal kalle den det). Helsepersonell i kommunene fikk hendene fulle med informasjonsarbeid, rapporteringsarbeid og vaksinering. Da jeg traff sør-trønderske helsesøstre i møte 5. november, hadde nesten samtlige hatt en lang dag med influensavaksinering av småbarn. Flere gav uttrykk for at de følte de ikke hadde fått god nok tid til å sette seg inn i HPV-arbeidet.

På Stortinget vil nå Høyres Linda Cathrine Hofstad Helleland be regjeringen om mulighet til å utsette HPV-vaksineringen ett år. Det vil i så fall bety at den samme gruppen som fikk tilbudet i høst, også kan få muligheten neste høst uten å betale for det. (Det er det ikke mulighet til per i dag.) Jeg håper regjeringen ser fornuften i dette.

For egen del fikk jeg i dag formannskapet med på at rådmannen skal gjennomgå kommunens eget informasjonsarbeid.

Så får vi satse på at både foreldre og kommunen får en ny sjanse neste år.

Read Full Post »

– Redder vi ett barn fra overgrep, er det god nok grunn til å innføre datalagringsdirektivet, sa parlamentarisk leder i Ap Helga Pedersen. – Dessuten har de som ikke har gjort noe galt ikke noe å frykte, understreket hun med absolutt overbevisning, slik bare Helga Pedersen kan gjøre det.

Mon det.

La oss starte med det helt grunnleggende: En nødvendig forutsetning for å bli betraktet som en rettsstat, er at man har systemer for å beskytte borgerne mot overgrep fra myndighetene. Samtidig har samfunnet en plikt til å beskytte borgerne fra overgrep fra andre borgere, i ytterste konsekvens fra terror og alvorlig kriminalitet. Disse hensynene kan av og til komme i interessekonflikt med hverandre, og stiller store krav til utformingen av politikken vår.

I etterkant av 11. september 2001 innførte en rekke land ny ”terrorlovgivning” som skulle være med å forebygge alvorlig kriminalitet. Generelt kan sies at de nye reglene innførte en lavere terskel for myndighetene til å ta i bruk omfattende tvangsmidler.

I Norge gjennomførte vi en rekke lovendringer i forhold til politiets metodebruk, også før 2001. Men i 2005 kom en viktig prinsipiell lovendring, som blant annet gav politiets sikkerhetstjeneste (PST) adgang til romavlytting for å avverge visse typer alvorlig kriminalitet. Etter at metodekontrollutvalget i sommer ropte varsko i forhold til enkelte sider av dette (se min kronikk) – blant annet at en av de nye bestemmelsene kunne være i strid med Grunnloven – varslet justisministeren full stans. Fire år etter innføringen av de nye lovreglene i 2005 ble altså romavlytting i avvergende øyemed «No, no» for politi og domstol i Norge.

La oss tenke oss litt tilbake i tid. Frykten for terror var rykket langt nærmere vår vestlige bevissthet. Ikke bare hadde vi sjokkert fått med oss 9.11. Vi hadde også opplevd terrorhandlinger på europeisk jord; bombingene i Madrid 11. mars 2004 tok livet av nesten 200 mennesker og såret 1800. Noe måtte gjøres. Og noe ble gjort.

Omtrent samtidig som vi i Norge startet arbeidet med vår nye terrorlovgivning, tenkte EU at det kanskje kunne hjelpe oss i krigen mot terror om vi kunne lagre kommunikasjonsdata lengre, slik at politiet kunne fremskaffe bedre bevis for terrorplanlegging. Som tenkt, så gjort. I 2006 kom direktivet, og en rekke EU-land har innført det allerede. Men ikke Norge. Vi liker å ta oss god tid. Flere fikk derfor mulighet til å se nøye på det nye datalagringsdirektivet (EUs direktiv 2006/24)

Noen som gjorde nettopp det var personvernkommisjon, som i januar i år avgav rapporten Individ og integritet, Personvern i det digitale samfunnet. Personvernkommisjonen samlet seg om en felles uttalelse om datalagringsdirektivet. En av de viktige innvendingene kommisjonen hadde var at selve behovet for den utvidete datalagringen måtte begrunnes nærmere.

Kommisjonen uttalte blant annet: «Vi utelukker ikke at trafikkdata kan være viktige for politiet ved etterforskning og oppklaring av kriminelle handlinger, men vi stiller oss likevel kritisk til beslutningsgrunnlaget for den omfattende lagringsplikten som følger av direktivet. Derfor etterlyser kommisjonen dokumentasjon av politiets og andre myndigheters behov for trafikkdata i det omfang som følger av direktivet.»

Jeg kunne ikke sagt meg mer enig.

Det blir derfor litt feil når Høyres stortingsrepresentant Trond Helleland uttaler at Høyre ber regjeringen gjøre rede for er hvordan kontrollmekanismene skal fungere. Dette er teknikaliteter. Viktige å få svar på selvsagt, men berører ikke det helt grunnleggende spørsmålet: Trenger vi dette? Og hvilke behov veier tyngst – stilisert sagt: trygghet eller frihet?

Og Høyre er selvsagt også redd for forholdet til EU. Neida, vi vet ikke konsekvensene av å bruke vår veto-rett. Men juristene Finn Arnesen og Fredrik Sejersted, ved senter for europarett, UIO, skriver i en betenkning at bruken av reservasjonsretten synes å berøre svært beskjedne deler av EØS-avtalen.  Jeg vil bare minne gode venner i Høyre om at det var en av Sveriges representanter i EU fra Moderaterna som forhindret at EU-borgere skulle registrere seg etter hvilken «folkegruppe» de tilhørte. En av de viktigste grunnene til å være med i en organisasjon, er vel at vår stemme skal bli hørt? Men nok om det – dette er ikke et spørsmål om ja eller nei til forpliktende europeisk samarbeid, selv om utenriksminister Jonas Gahr Støre prøver å skremme Høyres partileder med dette. Dette er er spørsmål om verdivalg. Så jeg sier som i forsvaret: Gjør rett, frykt intet!

Men tilbake til sakens kjerne Behovet. Vi har flere internasjonale undersøkelser som viser at det er en forsvinnende liten del av den totale kriminaliteten som kan avdekkes ved denne typen overvåkning. Men tar vi kun med den alvorligste typen kriminalitet, vil nok større grad av overvåkning bidra til å sikre bevis som holder i en straffesak, slik jeg ser det.

For fra mine år i politietaten med ”utradisjonelle” etterforskningsmetoder som spesialområde, vet jeg jo at overvåkning og kommunikasjonskontroll i mange tilfelle er strengt nødvendig for å avdekke alvorlig kriminalitet. Dette er nok hovedgrunnen til at politiet i all hovedsak er positivt innstilt til mer omfattende overvåkning. Men når det er sagt, vet jeg også hva det vil si å måtte kalle hjem et spaningslag før oppdraget er utført, fordi vi har manglet penger til å betale overtid. Alminnelige politimetoder er stort sett de mest effektive – også når det gjelder bekjempelse av alvorlig kriminalitet – det være seg overgrep mot barn eller planlegging av bombeangrep.

Det vi må spørre oss om er hvor store inngrep i vår personlige frihet vi er villige til å akseptere for å føle oss trygge. Etter min mening verken kan eller skal vi regulere oss bort fra den operative risiko det innebærer å leve i fellesskap med andre mennesker. Datalagringsdirektivet rokker ved fundamentale rettsstatsprinsipper, og medfører en krenkelse både mot personvernet og kommunikasjonsfriheten.

Et klokt hode har en gang sagt at den som er villig til å ofre friheten for tryggheten, fortjener ingen av delene.

Hørte du det, Helga?

Read Full Post »

Så har jeg kapitulert.

Kapitulert i forhold til å lage min egen blogg – Jeg som med hevet (og en tanke misunnelig) hode har hevdet at bloggere er en litt selvsentrert type mennesker (typisk politikere) med sine vakre og ugjenkjennelige bloggbilder og selvangivelser som tydelig bærer preg av «jeg har tenkt nøye på hvilket etterlatt inntrykk folk skal ha av meg».

Neida, jeg har ikke tenkt å forsvare meg med at dette er jo en del av jobben, så jeg simpelthen bare MÅ lage min egen blogg. Selvsagt er jeg nysgjerrig, selvsagt har jeg et formidlingsbehov, og selvsagt er også jeg selvsentrert. (Jeg legger jo heller ikke ut de styggeste bildene av meg selv, eller forteller om mine mindre flatterende egenskaper, som det dessverre er mange av.)

Men jeg kan med en gang si at jeg ikke har tenkt å være (parti)politisk korrekt i ett og alt jeg skriver på denne siden. De som vil lese Høyres program, presemeldinger ol kan gjøre det på http://www.hoyre.no eller http://www.trondheim.hoyre.no. Jeg må likevel skuffe den som eventuelt forventer slemme personkarakteristikker av mine politikerkolleger eller andre. Jeg er i det minste godt oppdratt. Høyredame som jeg er.

Men meninger har jeg. Og det har jeg aldri lagt skjul på. Da jeg var 12 år skrev læreren min om meg: «Sier så mangt, både vettugt og vrangt. Av og til gjør hun de villeste ting – da må det i hennes hode si pling!»

Tittelen på bloggen min er tyvlånt fra juristen og filosofen Petter Wessel Zapffes historiesamlingen av samme navn.

Alea iacta est.

Read Full Post »

« Newer Posts