Skjønner det godt, jeg. Alle forhold skranter av og til. Og det er jo mer enn en konsonant som skiller SV og Sp.
– Jeg utelukker ikke et snarlig brudd, sier varaordfører Knut Fagerbakke (SV) om det rødgrønne samarbeidet i Trondheim. Men hvorfor går varaordføreren ut akkurat nå? Nå som det endelig hadde begynt å roe seg i den rødgrønne leiren.
Jeg forstår at SV er misfornøyd. Sp presset Ap til å gå med på null økning i eiendomsskatten i det året som blir det aller tøffeste i Trondheim kommunes økonomiplan. En økning på en halv prosent hadde medført økte inntekter på ca 30 millioner kroner. Penger som kunne vært gode å ha for å unngå vanskelige kutt, for eksempel på områder som barnevern og skole.
Når Ap valgte å være mer venn med Sp enn SV, kan man jo spørre hva SV sitter igjen med. Dessuten kan det vel hevdes at SV av natur er et opposisjonsparti, og når krybben uansett er tom og barnehageløftet så og si oppfylt, kan man vel like godt stå utenfor?
Likevel undrer jeg meg over retorikken til varaordføreren. Et av argumentene for å forlate samarbeidet er stortingsrepresentant Ola Borten Moes halvspekulative debattinitiativ «Tenk norsk» – Ja til strammere innvandringspolitikk– under valgkampen i fjor. Men hvorfor gikk ikke SV hardere ut i debatten i sommer?
Jeg tror ikke det er historiske enkeltutspill som har fått varaordføreren til å gå ut med sine frustrasjoner. Jeg tror rett og slett han er «fed up». Det har vært en slitsom budsjettprosess, personkjemien er ikke all verden og arbeidsgleden er tynnslitt.
Men så tenker jeg: Snakker de ikke sammen på rødgrønn side? Har de ikke hatt en skikkelig debrief, hvor man snakker ut, evaluerer og legger planer for samarbeidet fremover? Det burde være en selvfølge for ordføreren å ta et slikt initiativ når en tøff prosess er over. Vonde følelser går ikke bare over av seg selv. Det tar i alle fall tid. Og tiden er knapp i politikken.
Ole Paus sier i sangen Lang dags ferd mot natt at «Når man har glemt hva man har mistet, er det kanskje en tanke sent å lete.» Og kanskje er det heller ikke så mye som binder SV og Sp. Sp med sine trauste røtter i bondestanden – hestehandlerpartiet og SVs pietistiske sosialisme med svakt akademisk tilsnitt.
Det blir spennende å se hvor godt limet sitter. Men at det er den store kjærligheten som skal reddes – det tror jeg ikke.
Arti skrevet. Minner mest om en gretten gammel gubbe denne varaordføreren vår.. Med et lite innslag bitterhet..?
Neida. Han er en bra kar – Frustrasjonene våre kommer bare litt ulikt ut. Men personangrep er selvsagt aldri bra, og ser ikke pene ut på trykk. Blir interessant å se hvordan Ap og Sp responnderer på KrFs invitt.
[…] og klimaet har til tider vært så betent, at samarbeidet har holdt på å sprekke, jf tidligere omtale av dette. Nå er det imidlertid tid for å vekke til live de varme følelsene man tidligere næret for […]