Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for februar, 2010

Helg, men også slutt på vinterferie for noen av oss. 

Kjerlighetsdikt kan være godt å lese av og til, enten man befinner seg i den ene eller den andre livssituasjonen. Et av de fineste diktene jeg vet er Ingeborg som Viggo Stuckenberg skrev til sin hustru. Jeg tar bare med deler av det her (IV og VI), men hele diktet finnes på denne bloggen under Mine dikt.

Nu brister i alle de Kløfter,
som fured og sprængte mit Sind,
Alverdens fagreste Blomster
for Sommerens sagte Vind.

Thi to, som elsker hinanden,
kan volde hinanden mer’ ondt
end alle de argeste Fjender,
som hævner sig Jorden rundt;

Og to, som elsker hinanden,
kan læge de ondeste Saar
blot ved at se paa hinanden
og glatte hinandens Haar.

Lykken mellem to Mennesker
er hverken Hu! eller Hej!
snarest er den et ensomt Græs,
der grønnes paa stenet Vej.

Lykken mellem to Mennesker
er hverken Kys eller Klap,
snarest er den et Skumringssus,
der aander, hvor Solen slap.

Lykken mellem to Mennesker
er som den dunkle Nat,
stille, men med de tusinde,
tavse Stjerner besat.

Read Full Post »

Etter skituren i dag fikk 9-åringen et Barbie-blad. Under OL, fikk jeg (selvsagt) i oppdrag å lese høyt.

Under rubrikken «Hodebry» stod følgende dialog mellom Barbie og hennes tre venninner:

Teresa: Jeg fant sko som passer perfekt til den nye kjolen!

Barbie: Når jeg kommer hjem, skal jeg prøve glitterøreringene og den rosa neglelakken!

Nikki: I dag har jeg bare kjøpt ting som er rosa!

Rachel: Endelig fant jeg støvletter som passer til jeansene! Og den rosa lommeboken var et kupp! 

«Hodebryet» består ikke i å finne ut hvorfor alle punktum er byttet ut med utropstegn, men:

Hvem eier hvilken veske?

Løsningen finner man etter det opplyste ved å lese hva den enkelte sier i snakkeboblene.

—————-

Jeg tror ikke det bare er miljøet som preger oss, men jammen gjør vi vårt beste for å forme jenter (og gutter) til en bestemt rolle. (Og her passer det kanskje med et aldri så lite utropstegn.)

Jeg er glad datteren min ønsket seg (og fikk) en «Brain Box Sience – Electronic world» fra butikken på Vitensenteret i går.

Read Full Post »

For eller imot, eller kanskje ennå i tvil? 

Her kommer forhåpentlig en grei oversikt over det omstridte datalagringsdirektivet (DLD). (DLD i dansk tekst finner du her og i engelsk versjon her.)

1. Innledning

En tilnærming til diskusjonen kan være spørsmålet: Er datalagringsdirektivet et uakseptabelt inngrep i personvernet, eller er det er et nødvendlig verktøy i kampen mot kriminalitet? Og  hvis direktivet er et godt redskap for politiet, er prisen likevel for høy?

Debatten har vært relativt polarisert. På den ene siden har vi hatt talsmenn for direktivet som parlamentarisk leder i Ap, Helga Pedersen, som flere ganger har uttalt at Redder vi ett barn fra overgrep, er det god nok grunn til å innføre datalagringsdirektivet. Andre har trukket det enda lenger og uttalt at den som er imot direktivet er for overgrep mot barn.

På den andre siden har du enkelte motstandere av direktivet som har hevdet at DLD ikke har noen betydning i forhold til å oppklare straffesaker.

Jeg mener begge parter tar feil, men det kommer jeg tilbake til.

2. Historisk tilbakeblikk – tilblivelsen av DLD

I etterkant av 11. september 2001 innførte en rekke land ny ”terrorlovgivning” som skulle være med å forebygge alvorlig kriminalitet. Generelt kan sies at de nye reglene innførte en lavere terskel for myndighetene til å ta i bruk omfattende tvangsmidler.

I Norge gjennomførte vi en rekke lovendringer i forhold til politiets metodebruk, også før 2001. Men i 2004/2005 ble arbeidet med lovendringer ytterligere intensivert i mange land. Frykten for terror var nå rykket langt nærmere vår vestlige bevissthet. Ikke bare hadde vi sjokkert fått med oss 9.11. Vi hadde også opplevd terrorhandlinger på europeisk jord: Bombingene i Madrid 11. mars 2004 tok livet av nesten 200 mennesker og såret 1800; The London bombings 7. juli 2005 tok livet av 52, såret over 700, og rystet en hel verden. Noe måtte gjøres, og det hastet.

Omtrent samtidig som vi i Norge startet arbeidet med vår nye terrorlovgivning (f eks. romavlytting i avvergende øyemed, som nå er satt på vent fordi det kan være i strid med Grunnloven), tenkte EU at det kanskje kunne hjelpe oss i krigen mot terror om vi kunne lagre kommunikasjonsdata lengre, slik at politiet kunne fremskaffe bedre bevis for terrorplanlegging. Som tenkt, så gjort. Den 15. mars 2006 kom direktivet (EUs direktiv 2006/24/EF), og en rekke EU-land har innført det allerede.

I den senere tid har argumentene for direktivet flyttet seg  fra å være et redskap i krigen mot terror til å bli et nødvendig verktøy for å avdekke pedofile overgripere, jf ”redder vi ett barn-retorikken” til Arbeiderpartiet.

3. Hva er DLD?

Jeg er ingen tekniker. Jeg synes heller ikke debatten skal bli for «teknisk», men jeg skal forsøke å si litt om Hva som skal lagres, Hvor lenge og Hvorfor. Jeg anbefaler for øvrig Datatilsynets informasjonsvideo som du finner her.

3.1 Hva?

Visse typer trafikkdata, lokasjonsdata og abonnements-/brukerdata som fremkommer ved bruk av fasttelefon, mobiltelefon og Internett.

  • Når du kommuniserer og hvor lenge
  • Hvem du kommuniserer med
  • Hvor du befinner deg når du kommuniserer
  • Opplysninger som identifiserer telefonen din

Innholdsdata skal ikke lagres.

Når det gjelder fasttelefon og mobiltelefon er det ikke store endringer det er snakk om. Nesten alle tilbyderne av fasttelefoni lagrer de data som direktivet omfatter. Det samme gjør de fleste tilbydere av mobiltelefonitjenester. 

For data knyttet til bruk av Internett, er bildet annerledes. Her er det en del data som er forbudt å lagre i dag, som påbys å lagre med DLD:

  • Når du sender epost
  • Hvem som er mottaker
  • Når du går på nettet
  • IP-adressen din
  • Hvor lenge du er koblet opp
  • Opplysninger om utstyret du bruker

Innholdet i meldingene lagres ikke.

Følgende typer trafikkdata er per i dag ulovlig for tele- og internettselskapene å lagre:

  • Tidspunktene du logget deg på og av Internett
  • Logg over når du sendte og mottok e-post
  • Logg over til hvem du sendte og mottok e-post
  • Hvilke IP-adresser du benyttet

Med en innføring av DLD kan myndighetene få muligheten til å skaffe rede på hvor alle vi, som har PC og telefon, til enhver tid befant oss, hvem vi kommuniserte med og hvorvidt vi satt koplet opp mot Internett eller ikke. 

3.2 Hvor lenge? 

I dag lagres trafikkdata i 3-5 måneder. Selskapene har påbud om sletting. Med direktivet snus dette: Nå påbys lagring minst 6 mnd og maks to år. Hvert land kan selv bestemme hvor lenge innenfor dette tidsrommet. De fleste har valgt ett år.

3.3 Hvorfor?

I dag lagres dataene på grunn av faktureringshensyn, altså for at du skal få riktig regning fra tele- og internettselskapet ditt. Når flere selskaper går over til fast-pris-abonnement, blir behovet for lagring mindre. Det kan skape problemer for politiets etterforskning i visse typer straffesaker.

I mange alvorlige straffesaker gjør politiet nemlig bruk av historiske trafikkdata. Trafikkdataene kan for eksempel knytte siktede til et bestemt sted, vise at han (eller den som brukte telefonen hans) ringte til en annen mistenkt. Dersom slike data ikke lenger oppbevares hos teleselskapene, vil politiet ikke få mulighet til å gå tilbake i tid – med mindre de allerede har pålagt selskapet lagring i forbindelse med en straffesak.

For  – OBS OBS – vi må ikke glemme at politiet i fortsatt vil ha mulighet til tvungen lagring, såfremt det antas at dataene kan brukes som bevis og at det er grunn til å tro at det er begått en straffbar handling. Dette følger av straffeprosessloven § 215a. (Se mer om dette hos advokat og styremedlem i ICJ, Jon Wessel-Aas her og hans replikkveksling med Helga Pedersen om dette tema i Dagbladet her.)

Politiet vil dessuten fortsatt ha mulighet til innsyn i siktedes elektroniske spor fremover i tid. Dette berøres ikke av datalagringsdirektivet, men av straffeprosesslovens bestemmelser (Kapittel 16a og 17b).

Myndighetene er likevel redde for at politiet og evt andre myndigheter ikke lenger skal få tilgang til historiske data. DLD bestemmer derfor at dataene skal lagres i tilfelle myndighetene får bruk for dem i forbindelse med etterforskning av straffbare forhold.

3.4 Oppsummering

Datalagringsdirektiet innebærer en utvidelse av hvike data som er lovlig å lagre. Lagringstiden utvides i forhold til dagens praksis. Formålet med lagringen er myndighetenes behov i forbindelsene med kriminalitetsforebygging/strafforfølgning – ikke privatrettslig (kontraktsforholdet mellom deg som kunde og selskapet du bruker).

Myndighetenes pålegg om lagring er for første gang bygget på et føre-vár-prinsipp: Dataene skal lagres uten en konkret vurdering av den enkelte opplysning eller den enkeltes personlige forhold. Altså en masselagring av opplysninger om enkeltmennesker uten at det foreligger mistanke om noe som helst, uten vurdering av eventuell bevisverdi av de opplysningene som lagres og uten hensyn til om lagringen medfører et uforholdsmessig inngrep i det enkelte tilfellet.

4. Partienes holdninger?

Partier som klart har tatt avstand er Rødt, SV, Miljøpartiet de grønne, Sp, KrF, Venstre og FrP. Jeg er ikke kjent med hva Demokratene, Pensjonistpartiet og andre mindre partier mener.

Arbeiderpartiet har så langt som mulig sagt et klart Ja til direktivet, tatt i betraktning at det foreligger en formell høringsprosess.

Høyre er delt i synet på direktivet. Det er usikkert hvorvidt Stortingsrepresentantene vil bli bundet. Arbeiderpartiet er avhengige av Høyres stemmer for å få flertall på Stortinget. 

5. Andre stemmer?

Politiets fellesforbund er en sterk tilhenger av DLD. Leder i forbundet, Arne Johannessen har uttalt at han frykter Norge kan bli en frihavn for kriminelle, dersom DLD ikke innføres. Johannessen uttalte til VG i november i 2009

Datalagringsdirektivet er ingen krenking av personvernet og medfører ikke endringer i dagens regelverk

Du kan lese bloggeren Knut Johannessen (Vox Populi) sin kommentar til dette utspiller her.

Lederne for Økokrim og KRIPOS var tidlig ute med støtte til datalagringsdirektivet. I kronikken Datalagring må til publisert i Aftenposten 8. september 2008 hevder de at DLD vil styrke kriminalitetsbekjempelsen og at motstanderne ikke har tungtveiende argumenter.

Blant de motstanderne som i følge Økokrim og KRIPOS ikke har tungtveiende argumenter finner vi:

Den internasjonale juristkommisjons norske avdeling (ICJ) som i brev  datert juni 2009 har rådet myndighetene til ikke å innføre et så inngripende direktiv som datalagringsdirektivet. ICJ spør

Ønsker Norge å implementere et direktiv som

  1. Innebærer krav til oppbygging av databaser over hele befolkningens kontaktnett og kommunikajonsformer
  2. Muliggjør overvåkning av hvor borgerne til enhver tid befinner seg – og hvilke geografiske bevegelsesmønstre de har
  3. Aksepterer en uspesifisert og generell frykt som grunnlag for et så stort inngrep i hver enkelt borgers personvern

Personvernkommisjonen avgav i januar 2009 rapporten Individ og integritet, Personvern i det digitale samfunnet. Kommisjonen samlet seg om en felles uttalelse som advarer mot direktivet. Blant annet uttaler kommisjonen:  

Personvernkommisjonens fokus er naturlig nok direktivets innvirkning på personvernet. Vi mener at datalagringsdirektivet setter både personvernet og ytringsfriheten på prøve. Dette vil gjelde selv om lagring av trafikkdata i henhold til direktivet ikke anses som kontinuerlig eller regelmessig overvåkning av borgerne. Verdien av lagring må nemlig også veies opp mot effekter på frimodighet. Dette gjelder selv om formelle friheter ikke berøres, og selv om de registrerte data kun skal være tilgjengelige for politiet under regulerte forhold. Allerede vissheten av at noen kan lete seg fram til dine kontakter og dine bevegelser, både i det virkelige rommet og på Internett, kan være nok til å hemme borgere i utøvelsen av sine friheter til å samles, til å ytre seg og til å søke opplysninger. Dette er grunnleggende rettigheter i et demokrati, som kommer til uttrykk både i norsk lovgivning og i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Etter kommisjonens oppfatning vil innføring av direktivet kunne svekke opplevelsen av privatliv og privat kommunikasjon.

Om forholdet mellom DLD og EMK Artikkel 8, uttaler kommisjonen:

EMK artikkel 8 annet ledd åpner for at det kan gjøres inngrep i personvernet. For at et slikt inngrep skal være forsvarlig må det blant annet være nødvendig i et demokratisk samfunn . I dette ligger det etter Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolens (EMD) praksis at det må være en «pressing social need» for å gripe inn i personvernet. Det holder ikke at det er hensiktsmessig, rimelig eller ønskelig. Inngrepet som gjøres må dessuten være proporsjonalt i forhold til formålet som ønskes oppnådd. Den omfattende lagringsplikten som følger av direktivet kan etter Personvernkommisjonens oppfatning være problematisk i forhold til nødvendighetsprinsippet og proporsjonalitetsprinsippet.

EUs eget datatilsyn er svært skeptiske til DLD. Deres arbeidsgruppe uttalte i november 2004:

Not everything that might prove to be useful for law enforcement is desirable or can be considered as a necessary measure in a democratic society, particularly if this leads to the systematic recording of all electronic communications.

Mange representanter for media har uttalt seg om datalagringsdirektivet. Jeg anbefaler Nettavisens Magnus Blakers kommentar fra november 2009 og Bergens Tidendes leder fra januar i år.

I jusskretser har også debatten gått friskt – særlig i Bergen. For å få et innblikk i debatten anbefaler jeg den ferske kronikken til jusstudent David Magnus Myr fra UiB (publisert 18.02.10), hvor han svarer på innlegg fra stipendiatene ved samme fakultet Birthe Taraldset og Bjarne Kvam. Stipendiatenes innlegg Fritt frem for barneporno? kan du lese her. Motinnlegget fra Knut Johannessen i universitetets nettavis kan du lese her.

6. Hvor står saken nå?

Regjeringen sendte den 8. januar i år direktivet på høring. Frist for uttalelse er satt til 12. april. Regjeringen uttaler at de med høringen ønsker en bred diskusjon, og at de etter dette vil ta stilling til saken. Samferdselsdepartementet har laget en egen blogg hvor man kan komme med innspill.

7. Avslutning – Mitt syn

Jeg ser klart at politiets mulighet for bevissikring i visse typer saker vanskeliggjøres, dersom tele- og internettslskapene bestemmer seg for å slutte å lagre trafikkdata. (Dog må vi huske på politiets mulighet til å pålegge lagring, jf det som er nevnt om dette i punkt 3.3.)

Når det er sagt, stiller jeg et stort spørsmålstegn ved om det er så avgjørende i kriminalitetsbekjempelsen som enkelte røster i politiet vil ha det til.

For eksempel avdekket evalueringen av seksuelle overgrep mot barn, bl a Lommemannsaken, at det store problemet var at politiet i de ulike politidistriktene ikke var flinke til å samarbeide, mange overgrepssaker ble ikke prioritert og avhør ble foretatt alt for sent. Den viktigste årsaken til at sakene ble henlagt, var at at sakene ikke ble tatt alvorlig av politiet.

Andre ganger kan det være noe så prosaisk som ressurser det står på. Selv har jeg, da jeg jobbet i politiet, vært med på å stoppe etterforskningen i en alvorlig straffesak fordi vi manglet ressurser til å betale overtid for spaningslaget.

Det er heller sjelden at etterforskningen stopper opp på grunn av manglende metoder. Men om vi får mulighet til å ta i bruk nye systemer, skal vi alltid si Ja?

Det er akkurat her vi ofte er for lite flinke til å stoppe opp. Vi må ikke unnlate å spørre oss om hvor store inngrep i vår personlige frihet vi er villige til å akseptere for å føle oss trygge. Dette kan diskuteres både på samfunnsnivå og på personnivå. Fra samfunnsperspektivet – Er det uforholdsmessig med en så storstilt masselagring av personopplysninger fra myndighetenes side? Og på personnivå – synes jeg det er greit at myndighetene lagrer sensitive opplysninger om meg?

Statsleder i DDR, Erich Honecker sa at – For at Du skal føle deg trygg, må jeg vite alt! Helga Pedersen har i debatten om datalagringsdirektivet uttalt at – Den som ikke har gjort noe galt har ingenting å frykte.

Er det mulig å gjenkjenne et slektskap her?

I kombinasjon med redder-vi et-barn-retorikken, blir denne holdningen svært problematisk. For hvem vil vel ikke redde et barn? Og hva slags frihet taper nå egentlig alle vi «uskyldige»?

Den norske avdeling av den internasjonale juristkommisjon (ICJ) har uttalt at innføringen av DLD vil kunne svekke opplevelsen av privatliv og privat kommunikasjon. De peker på det problematiske forholdet mellom DLD og De europeiske menneskerettighetskonvensjons bestemmelser om retten til privatliv (EMK Artikkel 8).

Samfunnet har plikt til å beskytte borgerne fra overgrep fra andre borgere, i ytterste konsekvens fra terror og alvorlig kriminalitet. Men i arbeidet med å sikre borgerne mot overgrep, må Staten ikke bli så mektig at den selv truer borgernes rettigheter.

En nødvendig forutsetning for å bli betraktet som en rettsstat, er jo nettopp at man har systemer for å sikre borgerne fundamentale rettigheter i henhold til nasjonal lov og internasjonale menneskerettigheter. En av disse rettighetene er retten til en egen privat sfære og til selv å kunne kontrollere når, hvordan og hvor mye informasjon om egen person som spres til andre parter.

Personvernkommisjonen frykter at implementering av DLD vil føre til en økning av det totale overvåkningsnivået i Norge, og at dette igjen vil kunne virke hemmende på enkeltmenneskets frimodighet og dermed svekke ytringsfriheten og demokratiet.

Det er store ord. Men tenk igjennom det «hemmende på enkeltmenneskets frimodighet». Hva gjør det med oss når det nesten ikke lengre fins private rom? Hvor blir det av muligheten til å være anonym?

EU utreder nå et direktiv med mulighet for GSM innebygget i nye biler, slik at bilen raskt kan spores i tilfelle ulykker, tyeri etc. Et annet direktiv ser på muligheten for en overvåkning som reagerer på folks «unaturlige bevegelser», for eksempel en bevegelse som kan se ut som vi skal til å trekke opp et våpen. På flyplassene lar vi oss kroppsvisitere uten å mukke, lipglossen legges i stanndardisert, lovlydig pose. Min svoger som er flyver, kan ikke ta med seg neglesaksen inn i flyet, selv om som han sier: Det er jo flyet som evt ville vært mitt våpen. 

Jeg er ikke i tvil om at vi «kan leve med» datalagringsdirektivet, men det er et stort skritt i gal retning, og nå har vi sjansen til å si Nei, takk

Den sjansen bør vi ikke la gå fra oss.

Read Full Post »

…skal jeg forsøke å skrive enkelt om datalagringsdirektivet. Men i kveld drikker jeg rødvin og lager pizza til storinnrykk av slekta. I mellomtiden legger jeg ut et dikt av Inger Hagerup. Hun tenkte ikke på et fremtidig datalagringsdirektiv da hun skrev dette, men jeg tror ikke det skader å ha vår frihetsfølelse i bakhodet når vi leser:

Vær utålmodig menneske!

Langsomt blir allting til.
Skapelsen varer evig.
Mørket ble lys og lyset ild,
og mennesket våknet en dag og sa:
Jeg vil!
Langsomt blir allting til.
Langsomt seiler vår jord mot en ukjent havn.
Ingen kan måle vår fremtid, og ingen kan gi den navn.
Men dette vet vi, at vi er med på å skape
det evige livet, skape det ondt eller godt.
Vi vil ikke tape.
Vi vil ikke miste den ilden vi engang har fått.
Mange var veiene. Det bar galt avsted.
Styrken ble makt og makten vold.
Og mennesker trampet hverandre ned.
Men alltid var drømmene den ytterste virkelighet.
Langsomt blir allting til.
Det haster, det haster. Det kan gå galt igjen.
Hva er det vi vil?
Drømmer og utopier sier de kloke menn,
de som er kalde av hjertet. Hør ikke på dem lenger!
Livet er ikke bare hus og mat og penger.
Vi er bestandig på vei, bestandig et stykke lenger,
alltid på vei mot menneskehetens seier eller nederlag.
Det haster, det haster idag!
Vær utålmodig, menneske! Sett dine egne spor!
Det gjelder vårt evige, korte liv.
Det gjelder vår jord.

Read Full Post »

Jeg ser

Er sikkert ikke alene om å ha hatt en slitsom uke, og legger ved et udødelig dikt av Sigbjørn Obstfelder (1893)

Jeg ser

Jeg ser paa den hvide himmel,
jeg ser paa de graablaa skyer,
jeg ser paa den blodige sol.

Dette er altsaa verden.
Dette er altsaa klodenes hjem.

En regndraabe!

Jeg ser paa de høie huse,
jeg ser på de tusende vinduer,
jeg ser på det fjerne kirketaarn.

Dette er altsaa jorden.
Dette er altsaa menneskenes hjem.

De graablaa skyer samler sig. Solen blev borte.

Jeg ser paa de velkledde herrer,
jeg ser paa de smilende damer,
jeg ser paa de ludende heste.

Hvor de graablaa skyer blir tunge.

Jeg ser, jeg ser…
Jeg er visst kommet paa en feil klode!
Her er saa underligt…

Read Full Post »

Fremskrittspartiets leder Siv Jensen snakker ikke lenger om «snik-islamisering», nå står vi i hennes øyne overfor en «åpen islamisering» av Norge. Det vil hun ha slutt på.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre svarer at Jensen med slike utsagn skaper frykt, bidrar til å forsterke konflikter og stigmatiserer en rekke mennesker som bidrar positivt i det norske samfunnet. Støre påpeker også at det er bemerkelsesverdig hvordan Siv Jensen forsvarer ytringsfirheten når det dreier seg om ytringer hun selv er enig i, men avviser den samme friheten når hun (og de fleste av oss andre) tar avstand fra ytringene.

I likhet med Per Kristian Foss og andre i Høyre som har uttalt seg, deler jeg Støres syn i denne saken.

Og for å ta det siste først:

Ytringsfrihetens ukrenkelighet

Ytringsfriheten følger av Grunnloven § 100, som sier

Ytringsfrihed bør finde Sted.

Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov.

Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Der kan kun sættes slige klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser.

Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter.

Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. Det kan i Lov fastsættes Begrænsninger i denne Ret ud fra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde.

Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.

Grunnloven, som hvis rettsstrid går foran andre lover, bestemmer altså at vi har ytringsfrihet i Norge og at ingen skal kunne straffes for å benytte seg av denne retten. Grunnloven bestemmer også at myndighetene skal sørge for at ytringsfriheten har gode kår.

Staten har altså en oppgave ikke bare i å forsvare retten til frie ytringer, men skal også legge til rette for at rettigheten kan utøves. Ytringsfriheten gjelder enten ytringene gir seg utslag i demonstrasjoner, skriftlige eller muntlige utsagn eller gjennom kunstneriske uttrykk. 

Retten til frie ytringer skal i utgangspunktet gjelde uavhengig av innhold. Det innebærer at sårende og krenkende ytringer må tåles. Lovgiver har imidlertid satt opp noen (få) skranker. For eksempel kan rasistiske ytringer mot bestemte personer, være i strid med Grunnloven, jf straffeloven § 135 a. Tidligere var det også straffbart med ytringer som grovt krenket noens religion, men den såkalte «blasfemi-paragrafen» blir som kjent opphevet. Det mener jeg var en viktig og riktig beslutning av Stortinget. Men diskusjonene rundt opphevelsen, viser at vi berører vanskelige verdispørsmål også i vårt relativt sekulariserte samfunn.

Bakgrunnen for Siv Jensens siste islamiserings-utspill, var helgens demonstrasjon. Det er her hun bommer grovt, etter mitt skjønn. Vi skal jo nettopp være glade for åpne, fredelige demonstrasjoner! På den måten kan man diskutere og imøtegå hverandres argumenter – med argumenter. Slike demonstrasjoner er jo noe av det myndighetene etter Grunnloven har plikt til å legge til rette for. Dersom det under en demonstrasjon eller på annet vis fremkommer trusler eller oppfordringer til straffbare handlinger, skal dette selvsagt slås ned på av hhv politi, påtalemyndighet og domstol. Men det er altså en helt annen diskusjon. 

Så er neste spørsmål: Bidrar Siv Jensen til frykt og stigmatisering? Jeg tror dessverre svaret er ja.

Om å leve sammen

Vårt mulitikulturelle samfunn har noen utfordringer. Jeg er ikke i tvil om at mange av de verdiene flertallet av befolkningen hegner om blir utfordret av enkelte minoritetsmiljøer. Som eksempel kan nevnes synet på menn og kvinner som likeverdige samfunnsborgere. Jeg tror derfor det er viktig at hver og en av oss bruker vår ytringsfrihet til å kjempe for det vi har kjært. For eksempel kan vi i Norge ikke akseptere vold som en del av barneoppdragelse, selv om enkelte vil hevde at det bør være akseptabelt – for øvrig i likhet med hva som var lovlig i Norge for relativt kort tid siden. Denne problemstillingen kom jeg fra tid til annen borti da jeg  var leder av fylkesnemnda, hvor enkelte med en annen kulturbakgrunn enn flertallet av befolkningen hevdet at det måtte gå an å slå barne sine. Da var min beskjed at – nei – det går ikke an i Norge.

Men hvorfor denne generaliseringen, og denne unyanserte religionsretorikken? At enkelte funtamentalister ønsker et annet samfunn, er nok en realitet. Men at det gjelder alle muslimer er en grov feilslutning. Siv Jensen blander i diskusjonen sammen islamsk tro og politisk islam. 

Jeg kjenner noen muslimske kvinner ganske godt. Mine iranske venninner kjemper mot det iranske regimet, og arbeider for å fremme kvinners rettigheter. De har til meg gitt uttrykk for at fundamentalistisk islam, eller mer korrekt politisk islam, nærmest bygger på en systematisk undertrykking av kvinner. En annen kvinne jeg nylig er blitt kjent med gjennom min manns arbeid i Afghanistan er Sultana. Hun er Afghansk, tok sin ph.d i USA, men flyttet tilbake for å bidra i hjemlandet. Sultana reiser mye rundt som foredragsholder ved universitet verden rundt, og var en av hovedattraksjonene på Luftmaktseminaret i Trondheim. Sultana fikk nesten hele sin familie utryddet av opprørsstyrkene i Afghanistan, og har mistet mange av sine nærmeste venner i selvmordsangrep i Kabul, hvor hun bor til daglig. Sultana er troende muslim og sterk motstander av politisk islam.

Disse kvinnene er alle velutdannede, aktive samfunnsborgere som har valgt å arbeide for en mer demokratisk og fredlig verden. De skjuler ikke håret sitt, men er troende muslimer. Driver disse kvinnene med islamisering i snikende, eller ikke-snikende form, Siv Jensen?

Jeg er redd generaliseringer. De ser tilsynelatende ut som rasjonelle forenklinger av vanskelige tema, men er i realiteten forflatninger av kupperte terreng. Virkeligheten er vanskelig og komplisert. Vi trenger politikere som kan bidra til nyanser, ikke det motsatte.

Read Full Post »

I løpet av de 44 årene jeg har levd, har jeg fått en større og større kjærlighet til det ikke-perfekte. I den anledning legger jeg ut et dikt av Jan Erik Vold.

Jan Erik Vold – Furukonglesang 

Hvem vil høre
furukonglesang? Ja for furukonglesang
er en sang for den andre rasen
av ting, de vennlige små, gjerne forbisette
mennesker og ting, baktalte
unevnte, et lite slag i luften for sykkelreparatørene
melkedamene enkeltsokkene
småskruene, de mislykkede
samleier og alle landets furukongler strødd rundt
i gresset, ja – for jeg liker furukongler,
jeg liker furukongler bedre
enn grankongler, grankongler er glatte og hengende,
strømlinjeformede, de minner om
tunge ting, ting som skal falle, kjønnsorganer og
glatt administrasjon, furukongler
minner om barkebåter, fiskedupper og små
kjønnsorganer, som hos gamle
menn – eller etter en dukkert, furukonglenes lett sprikende skjell
ligger som takstein på gamle hus, der folk
har bodd lenge og ikke akter legge nytt
tak, ikke i deres tid, glisne
rorbuer, rynkene rundt øyne som har sett mye
uten å slukne, jeg liker barken på trær, dens mangel
på mønster, flaggstenger som ikke
er nymalte, busskur
der elskende har risset sine navn, dette hjerte
med plusstegn i og den enkleste
addisjon, vårt var visket ut
sist jeg så etter (men er ikke lenger
så sikker på hvilket tre
det egentlig var), jeg brukte ingen kniv bare rød
blyant og det holder jo ikke
så lenge, nei, jeg liker
slyngede grusveier som like gjerne ender blindt, gartnere
med enkle ansikt idet man passerer
deres grønnsakåker, løvetann – og løvetannen
når den er blitt en hvit klode å blåse tom for
fallskjermtropper kalte vi det, Harald Sverdrup
har skrevet et fint dikt
om løvetannen, jeg liker
Harald Sverdrup, han har så fint hode, en gang
bad jeg om å få ta på det, hadde lenge
hatt lyst, og det
fikk jeg, bare Tarjei
kan måle seg med den skallen (har aldri
turt spørre), ja, jeg liker
gamle bildekk på jorder og kjerrehjul som hviler
mot grøftestolper, så mye rart det er
i verden, det fins dager da det ikke er noe søkt
å tenke seg verden som et gammelt
loft, med mahogniskrin inneholdende knappespill ingen lenger
kan reglene til, med små nøkler i bånd
ved siden av, eller nøklene mistet og låsen
brutt opp, brevkort
med de beste jule- og nyttårsønsker
fra århundreskiftet og gamle kjæresters brev
og bevis, nå er de reist, alle sammen, fra Agnes
og utover, flyttet inn i sine hus og lukket døren
pent igjen etter seg, man skal ikke
samle på gamle brev, heter det, jeg vil si Enig
eller Ikke enig, er de borte er de borte, men er de der, ja
så er de der, med sin tid og sitt språk, også dette
har vært virkelighet, kast dem eller les dem, vad gör det?
det er greiere å gå rundt med mindre fortid, sier du – ja! og
mindre fortid er færre bilder, sier jeg – jo! og færre bilder
blir litt mindre spennende
i det lange løp, so
there you are, tenk på rosen
så vakker den er når den står med perler av regn
på det rosenrøde, de står like utenfor vinduet, nå
er det sol men rosen i regn
er vakrest, rosen like etter
regn, da kan du brette lag på lag til side, ingen stanser deg
i dét, og på alle rosenblad er vått, helt inn
til det gule lengst inne, men ikke
riktig slik i dag, for i dag er rosen blek og tørr
og under avblomstring, det gule der inne
et krater nå, et dresden, bladene omkring
falt til jords de fleste, hele verden kan du se
iskjæret av et rosenblad om du legger
øyet tilstrekkelig nær, vanskeligere
er det ikke, og om natten
står hvitkløveren og lyser som kloder
i mørke gresset og om dagen går vi barbent og finner
furukongler, fant jeg denne furukongla
jeg tok med inn. Den er så lett, så
liten, så håpløst
uten tyngde, hvert skjell lyser opp som ganske glade ansikter
på et mindre arbeidssted, der en hyggelig
tone rår, en landsens trikotasjehandel, et hovedstadens
aksidenstrykkeri – ja! poeten
har funnet nok et argument
for furukongla (vis-á-vis grankongla) (om nå dette
er stedet for argumenter): Med furukongler
ingen konglekrig – for skjønt konglekrig
var moro engang, så vet jeg ikke riktig
om jeg synes det samme i dag, ikke for meg – uansett fyndord
og argumenter (ja uansett om jeg skulle være kommet
i skade for å ta for hardt i
mot grankongla, den skal vel også få være
med, den skal da også få ha sitt liv, det er bedre med kongler
i grana enn grantrær uten kongler – visst
visst men likevel), jeg vet
det er noe ved furukongla
som grankongla aldri får. Jeg ser det klarere
år for år. Derfor denne furukongla
på mitt bord. Ja. 

Read Full Post »

Older Posts »