Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for april, 2010

I denne uken gikk Georg Apenes av som direktør for Datatilsynet. Mannen som i mange år har vært personvernets vokter og gått i rette med enhver som har trådt personvernets grenser for nær. Kjempen med buskete bryn og ugleblikk som har kikket ned på oss, så vi fikk dårlig samvittighet uten helt å vite hvorfor. Høyreveteranen som har vært så skarp og avansert i sine karakteristikker at mange av oss har måttet hente fremmedordboken vi en gang arvet.

I Apenes siste kronikk før han gikk av, karakteriserte han personvernet som vårt nye knapphetsgode.

«Frihet» er det som ligger igjen på tallerkenen din når staten har forsynt seg.

Georg Apenes avsluttet kronikken i Aftenposten slik:

Ha noe for seg selv

I vår norske fellesskapsmodell må personvern fortsatt ta sitt utgangspunkt i den enkeltes styringsrett over seg selv og opplysningene om seg selv. Det følger av myndige menneskers selvforståelse at de ønsker å bli betraktet som nettopp det, som myndige, ansvarlige og tillitsverdige. Dette må forutsette at de innrømmes rett til å ha noe for seg selv, ha hemmeligheter, være uiakttatt, og respektert for sine valg og sine preferanser i den private sfære de ønsker å forme seg selv og sitt eget.

Kort sagt: Din totale viten om meg og mitt er en trussel, forkledd som omsorg, som jeg ønsker å slippe.

Kjempen fra Fredrikstad skal vite at rundt omkring i de 1000 hjem sitter det mange mennesker som vet å sette pris på de fotavtrykkene han har satt. Vi andre skal anstrenge oss, selv om kjempens sko fortsatt er for store. I denne tid hvor frihet alltid må vike for vår stadige hang etter trygghet, blir jobben barsk. Men vi skal aldri gi opp håpet. Det lover vi.

For å si det som i sangen Lys og Varme som Åge Aleksandersen skrev i 1996:

Sola som gikk ned i kveld
ho ska skin for dæ, min kjære
og føgglan som e fri
dæm ska vis veg og ailt ska bli,
mytji lys og mytji varme,
tru og håp det kain du få med,
mange tåra, tunge stunde,
e æ redd før at det bli.

Jeg har aldri vekslet et ord med Georg Apenes. Jeg savner ham allerede.

Reklamer

Read Full Post »

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive om Inger Lise Hansen. Jeg synes hele ståheien rundt VG-oppslaget og den etterfølgende diskusjon om naivitet eller ikke, ikke var særlig spennende.  Intervjuet i Det Nye var dessuten relativt kjedelig og skjørtekanten langt unna den en annen Inger Lise sang om i Fru Johnsen.  Det interessante, er vel mer at denne typen «storyer» stadig vekker oppmerksomhet.

For oppmerksomhet har Inger Lise Hansen fått. Og nå får hun jammen skylden for at KrF har en rekordlav oppslutning på en meningsmåling. (Dagbladet har ikke lagt ut link.)

Jeg synes det er fint at KrFs nestleder får oppmerksomhet. Ikke på grunn av kjolene hun viste. Men først og fremst fordi hun har tanker om politiske veivalg partiet hennes står overfor som det er verd å lytte til. Dernest er hun interessant fordi hun sier disse tankene høyt. Jeg mener det er for lite av politisk høyttenkning. Politikk og politiske program er ikke statiske størrelser, men er noe som skapes av mennesker.

At partiet til Inger Lise Hansen nå får en dårlig meningsmåling, bør hverken Hansen eller hennes partikolleger ta for tungt. Hvis man vil noe, må man volde litt rabalder, for å si det med Bjørnstjerne Bjørnson. Og siden det både er april og Bjørnsons år i år, og diktet skrevet i 1879 i grunnen passer ganske bra, sender jeg Inger Lise Hansen og andre modige kvinner og menn en liten hilsen

Jeg velger meg april

I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!

Read Full Post »

« Newer Posts