Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for juni 2010

Adressas sommerkrim

Ingrediensene er slett ikke dårlige: En kriminell motorsykkelklubb, et tidligere Hells Angles-medlem (som også har fortid som profilert rockemusiker), «hemmelig møter» mellom politiet og kommunens topp-politikere i Rådhuset. Maktkamp og penger. Det eneste Adressa mangler for at dette skal bli en riktig bestselger er sex og sannhetsgehalt. Det første er det lite av i Rådhuset og det siste er kanskje ikke så viktig. Jeg mener, det er jo sommer (ihht kalenderen) og hvor ofte er kulturstoff førstesideoppslag?

Politikere skremt til enighet

lyder overskriften på Adresseavisens artikkel.

Plottet er som følger:

Den gjeldstyngede Trondheim kommune ønsker å selge ærverdige Rosendal Teater. Bygget trenger sårt til oppussing og kommunen har ikke råd til den slags ekstravaganser.

Noen partier, for eksempel Høyre og Fremskrittspartiet, ønsker å selge bygget på det åpne markedet.

De rødgrønne partiene ønsker primært å tilby eiendommen vederlagsfritt til Kinomiljøet (heretter kalt Snillingene) påheftet en klausul om at bygget skal drives videre som film/kulturhus.

Men så dukker en annen interessent opp: I sorte kapper (evt jakker) med rester av noe som kan se ut som et bilde av et dødningehode med englevinger. Men de sortkledde er blitt snille og er egentlig himmelens reddende engler som skal berge det gamle hus fra det visse forfall. Dessuten liker de kultur.

Og så viser det seg at Snillingene dessverre er blakke, og ikke kan overta bygget selv om de får halve kongeriket attpå.

De rødgrønne vrir seg i hendene. Hva skal de gjøre når de ikke kan selge til Snillingene? (For det hadde de jo egentlig lovet dem.)

Tilbake i manesjen står de sortkledde, Bad guys gone Good.

Det er bare det at onkel Politi tror at de sortkledde fortsatt er slemme. Politikere er dumme, tenker onkel Politi, som er en riktig kjenner av menneskeheten. Han inviterer derfor seg selv til den enfoldige hop i Rådhusets saler. Unnskyld bøttekott.

Bak lukkede dører forteller onkel Torvald at politikerne for all del ikke må selge til Slemmingene.

Politikere fra alle partier, blir da så skremte at selv gamle fiender blir venner, og stilltiende blir de enige om at slemminger er slemminger selv om de visker ut gamle jakkemerker. 

No sale.

I virkeligheten er historien(e) langt kjedeligere.

Rosendal Teater: To interessenter. To gode konsept. En hadde ikke penger, man stod igjen med et som dessverre ikke var skikkelig utredet etter enkeltes mening (f eks min). De rødgrønne politikerne stemte for Høyre og Frps opprinnelige forslag om å selge bygget på det åpne markedet. (Markedsverdi anslått til 3 mill.) Værsågod, kom med tilbud!

Møte mellom politiet og Formannskapet: To ganger i året har Formannskapet møte med politiet. Der gjøres det rede for kriminalitetsutvikling i distriktet, herunder voldsutvikling, sammenheng med skjenketider, oppklaringsprosent, bemanning osv. Denne gang fikk dessuten politikerne en orienterring om kriminelle motorsykkelklubber og deres aktiviteter nasjonalt og lokalt.

Jeg er enig i at virkeligheten hadde blitt en lidderlig kjedelig krimnovelle.

Read Full Post »

Jeg tenker på Liv Løberg, Juksemakeren, som dummet seg ut for hele nasjonen. Kanskje ligger hun med hodet gjemt i puten i kveld, mens mannen stryker henne over ryggen og sier at alt skal gå bra.

Juks er dumt og av og til farlig. Vi må kunne stole på at operasjonslegen er spesialist i det hun holder på med, og at rørleggeren er fagutdannet. Er de ikke det kan det det få alvorlige følger.

Jeg hadde en gang ansvaret for en straffesaak mot en mann som hadde forfalsket et vitnemål og utgitt seg for å være jurist. Det viste seg at mannen hadde strøket til eksamen flere ganger. Cand jur ble han aldri. Han jobbet i en saksbehandlerstilling som krevde juridisk embedseksamen, og mistet jobben. Jeg gav ham påtaleunnlatelse.

Hva er det som gjør at vi må gjøre oss bedre enn vi er? Er det press fra andre, egne uoppfylte forventninger? Jeg vet ikke. Det er sikkert mange grunner.

Men at mange av oss aldri blir helt fornøyd og at det ofte er et udefinert forventningspress uansett hvor på karrierestigen vi er, er ganske sikkert. Stiller du ikke som ordførerkandidat? Hvorfor ikke? Har du ikke ambisjoner? Er du lagdommer, bør du søke jobb som lagmann. Er du lagmann bør du søke stillingen som førstelagmann. Når kan man sette seg ned å si at jeg igrunnen har det bra der jeg er?

Det er kanskje lett å si at man jobber for å leve og ikke omvendt. Men virkelig å ta konsekvensen av det er ikke like lett.

Dette er den første helgen på lenge jeg ikke leser formannskapspapirer. Nå er det nesten som jeg har abstinens. Kan jeg virkelig spille Mistenkt med ungene samtidig som vi spiser sen frokost? Er det ingen bygningsrådspapirer som venter? 

Jeg legger ved et dikt av André Bjerke.

Det haster

Les leksene, barn! Det er stor konkurranse
i verden idag. Du må lese på spreng!
Hvis landet skal bedre sin handelsbalanse,
må din karakterbok ha mange poeng.
Bli nyttig for samfunnet! Barndommen kaster
jo svært lite av seg. Så skynd deg! Det haster!
Ja, se å få barndommen unnagjort
fort, fort!
 
Og så ble du stor? Men er stadig for fattig.
Det haster med høyere levestandard,
for hva er din knallert mot Meyers Bugatti
og din kones rev mot fru Steens leopard?
Du ble disponent? Men du får ikke fred i
din sjel før Hopp-Gundersens stilling blir ledig,
så du kan få satt DIREKTØR på din port
fort, fort!
 
Det haster! Det haster! Hør hurtigtogstonen
fra hjulene: Godt at din fart er så stor!
Du må komme tidsnok til endestasjonen
med skilt i granitt over seks fot jord!
Hva rakk du å se? Dette landskap der ute,
ditt liv, hva var dét? Noen blink mot en rute.
Som stolper langs linjen fløy dagene bort
fort, fort!
 
Det haster! – med at du går utfor i svingen
og kjører i grøften. Du mister et fly,
men rekker isteden sommerfuglvingen,
et gresshoppegniss og en drivende sky.
Den driver så langsomt… Så legg deg til rette
i gresset. Det ene som haster, er dette
å vite: du lever – og livet er
Nu. Her.

Read Full Post »

også for Knut Storberget. Ja, vi snakker om Datalagringsdirektivet. Et flertall i EU-parlamentet uttalte nylig at man ville gå inn for å utvide Datalagringsdirektivet til også å omfatte lagring av alle søk i søkemotorer som Google og Kvasir. Meningen er å stoppe barnepornografi. Ikke terrorisme denne gang, altså. Forslaget var et privat forslag, og ble umiddelbart tatt godt imot. Blant annet av Eva Joly. Joly har imidlertid kommet på bede tanker og har trukket sin støtte til forslaget med den begrunnelse at hun ikke skjønte omfanget av det.

Det gjorde imidlertid justisminister Knut Storberget. Han var raskt ute med å si at skal det være på den måten, vil selv han gå imot direktivet. Det gjør han klokt i. Lagring av alle søk, er i tillegg til et vanvittig inngrep i privatlivet, enormt ressurskrevende. Og direktivet er ikke akkurat lite kostnadskrevende fra før – det koster omtrent like mye som det totale budsjettet til mange norske kommuner. I året.

Direktør i IKT Norge, Torgeir Waterhouse sier blant annet følgende om uttalelsen til EU-parlamentet til digi.no:

Dette er først og fremst ekstremt kunnskapsløst. Det er også en klar indikasjon på hvor stort potensialet er for formålsglidning.

Dersom EU-kommisjonen velger å ta Europaparlamentets oppfordring til følge, og nedfelle utvidelsen i lov vil det få store konsekvenser. Kostnader og ansvarsforhold hos søkemotorene vil øke voldsomt. Det vil også gjøre direktivet mer inngripende enn det allerede er, og øke overtrampet mot personvernet.

Uttalelsen var fattet med knapt flertall (371 av totalt 736 stemmer). Kanskje skjønner Storberget at flere enn Joly vil skjønne omfanget av forslaget, og derfor trekke sin støtte. Da kan Storberget satse på å innkassere en seier: En fremsynt politiker som både er for kriminalitetsbekjempelse og for personvern! Samtidig.

Høyre har foreløpig ikke uttalt seg om saken. Stortingsrepresentant Arve Kambe uttalte jo i mai i år til Nasjonen at hans største innvending mot direktivet var at det ikke gikk langt nok. Hans våte drøm kan bli oppfylt, hvis forslaget går igjennom.

Men det tror jeg ikke det gjør. Det er grenser for hvor mye integritet EU kan risikere å tape i denne saken. Til det er uroen i medlemslandene for stor.

Read Full Post »

Etter en rask kikk i Adresseavisen 15. juni (bare papirutgaven – de lenker nesten bare til rockekonserter og slanketips) burde svaret vært JA. Her uttaler nemlig gruppeleder i Rødt Arne Byrkjeflot at han reagerer sterkt på at rådmann Snorre Glørstad snart vil være tilbake på jobb.

Det betyr at vi har hatt den største finansskandalen i Trondheim noen sinne uten at dette får konsekvenser for noen!

sier Byrkjeflot.

Bakgrunnen for saken er at Trondheim kommune stod i fare for å tape 600 millioner kroner etter investeringer i obligasjonsforetak (3 og 5) som omtrent viste seg å være i samme kategori som Bård Tufte Johansens Tulle Joker Nord. Risiko og manglende orienteringer om investeringer, uheldige rolleblandinger mm i det som senere er blitt omtalt som Kraftfondskandalen, ble først avdekket etter at Høyres Lars Tvete i april 2009 ante ugler i mosen.

Lars Tvete og Rødts Arne Byrkjeflot stilte etterhvert spørsmål til rådmannen og fikk til dels misvisende eller ufullstendige svar. Enkelte – for eksempel jeg – vil nok også hevde at holdningen til rådmannen var noe passiv og arrogant da spørsmålene begynte å rulle inn.

Det var nåværende rådmann Snorre Glørstad som hadde det overordnede ansvaret for investeringene av Kraftfondet, først i stillingen som kommunaldirektør for finans og senre som rådmann. Glørstad var imidlertid ikke selv den som gikk i front for å besvare politikernes spørsmål.

Saken fikk en politisk behandling hvor kritikk av noe ulik styrkegrad ble fremsatt fra de forskjellige partiene. Avgjort lengst i kritikken gikk partiet Rødt som fremmet mistillitsforslag mot rådmannen. Dette forslaget ble avvist av de andre partiene i bystyret. Høyre ønsket å vedta en sterkere kritikk av rådmannens håndtering av saken, men fikk ikke flertallet med seg på dette. Rådmannen selv var sykemeldt, og var ikke til stede under bystyrets behandling av saken.

Man kan mene hva man vil om rådmannens håndtering av saken. Men tillit eller mistillit har ingen plass i vår styringsmodell: Formannskapsmodellen. KS Advokatene skriver i et notat av 22. mars i år at et forslag om mistillit vil være svært vanskelig å håndtere arbeidsrettslig. De skriver at

et vedtak om mistillit, selv om det relaterer seg til en bestemt sak, kan oppfattes som en faktisk oppsigelse av rådmannen. Dette forsterkes ved at begrepet/tillit/mistillit normalt brukes i en sammenheng som innebærer at den som ikke har tillit må gå av.

En slik oppsigelse vil i så fall være ulovlig i henhold til arbeidsmiljøloven § 15-5, sier KS Advokatene.

I en parlamentarismemodell, har imidlertid begrepet tillit/mistillit en viktig og praktisk betydning. Dersom bystyret ikke har tillit til byråden i forbindelse med håndteringen av en bestemt sak, må byråden gå av. Etter min vurdering er Kraftfondsaken en sak som etter sin art ville ha kunnet medføre at bystyret ikke lenger hadde tillit til den ansvarlige byråd. Men vi har faktisk ikke parlamentarisme i Trondheim.

Spørsmålet om valg av styringsform ble imidlertid nylig behandlet i bystyret. Flertallet bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet vedtok at Trondheim ved neste korsvei, skulle se på muligheten en parlamentamentarisk styringsmodell. Rødt stemte imot.

Det er helt greit. Men da må man ta konsekvensen av det. I en formannskapsmodell er relasjonen mellom bystyret og rådmannen et arbeidsgiver- /arbeidstagerforhold hvor de arbeidsrettslige spillereglene må følges.

I dette ansettelsesforholdet gjelder med andre ord de vanlige regler som gjelder ellers i arbeidslivet, blant annet med hensyn til oppsigelse og særlig stillingsværn i forbindelse med sykdom.

Men dette synes altså Arne Byrkjeflot ikke bør gjelde for rådmenn. Kanskje ikke så spektakulært at en gruppeleder ikke har full oversikt over arbeidsmiljøloven.

MEN det er bare det at Byrkjeflot også er leder i LO i Trondheim – og dermed den fremste representanten for en rekke arbeidstagerorganisasjoner. Skal han bare hoppe bukk over de regler som gir kommunalt ansatte vern? Eller skal det være ulike regler for ledere og andre ansatte?

Jeg tror likevel Arne Byrkjeflot er inne på noe. Det er slett ikke unaturlig å forvente at alvorlige feil også får personalmessige konsekvenser. Derfor er Arne Byrkjeflot velkommen til å stemme for parlamentarisme neste gang.

I mellomtiden bør han være mindre opptatt av å leke tøffeste gutten i klassen. Arbeidsgiveransvaret er for alvorlig til å leke cowboy.

Read Full Post »

Ut fra nye målinger publisert i Adresseavisen  kan det se slik ut. I alle fall hvis denne tendensen fortsetter frem til lokalvalget i 2011.

I henhold til målingen taper Ap stort terreng, fra sensasjonelle 44 % ved valget i 2007 til 31,8 på dagens måling. Høyre, som hadde sitt desidert dårligste valg i 2007 med 15 % oppslutning, er nå oppe i 25,7.  Frp er gått fra 14,7 til 17,6. Venstre står på stedet hvil, mens KrF går noe tilbake. Dersom det hadde vært valg i dag, hadde den borgerlige konstellasjonen tatt en knapp seier.

Samarbeidsviljen på borgerlig side er stor, og i dag legger Høyre, Frp, V og KrF frem et felles forslag til revidert budsjett, som klart viser at det er mer som samler enn som skiller de fire partiene. Det lover godt for et fremtidig samarbeid på ikke-sosialistisk side.

Men den borgerlige alliansen kan langtfra ta seieren på forskudd. Det er langt frem og mye arbeid må gjøres frem mot neste valg. Vi politikere er som fotballspillere – det er ingen av oss som er bedre enn vår neste kamp.

Men det er lov å glede seg.

(Valganalytiker Svein Tore Marthinsens analyse fra januar i år kan du lese her.)

Read Full Post »

Free Cuba

Cubanske Normando Hermandez Gonáles er en 39 år gammel mann, journalist av yrke og pappa til en jente som går i 4. klasse. Men Normando har det ikke som de fleste andre småbarnsfedre.

I 2003 gjennomførte den Cubanske regjeringen en storstilt massearrestasjon av regimekritikere. Under denne aksjonen, kjent som «The Black Spring«, ble også Normando fengslet. Bakgrunnen for arrestasjonen var at Normando gjennom utenlandsk publiserte artikler hadde kritisert det Cubanske regimet. Der er farlig det. Så farlig at han ble dømt til 25 års fengsel.

På skolen forteller lærerne hans 8 år gamle datter at faren hennes sitter i fengsel fordi han prøvde å sprenge skolen.

Gjennom den brutale behandlingen Normando har fått i fengselet har Normando pådratt seg et 20-talls sykdommer, han klarer nesten ikke spise og vekten er nå nede i 50 kg. Blir ikke forholdene bedre for Normando, vil datteren aldri mer få se faren sin igjen.

Normandos historie er ikke unik. Hans historie er skremmende lik den de fleste samvittighetsfanger på Cuba kan fortelle om. 300 mennesker sitter fengslet. Dette er historiene turistene aldri får høre.

Da jeg var med i Unge Høyre leste mange av oss boken Familieportrett med Fidel. Det er noen og tyve år siden, og jeg er blitt en middelaldrene dame. Forholdene for opposisjonelle i Cuba er like ille som den gang.

I dag aksjonerer Unge Høyre i Trondheim med et opprop om å frigi de politiske fangene på Cuba. De samler underskrifter som skal sendes myndighetene i det totalitære regimet.

Støtt opp om aksjonen – hver stemme teller!

Read Full Post »

Jeg har så mange kontakter lagret på telefonen min. Alt for mange. Venner, familie, SFO, forretningsforbindelser, andre politikere. I dag lageret jeg et nummer jeg skulle ønske jeg ikke trengte: Kreft M3 på St. Olav. Der er du på isolatet nå, mamma.

Du har å bli frisk.

Read Full Post »

De små tingene

Trondheims hittil fineste sommerkveld ble tilbragt i bystyret. Da jeg kom hjem ti på halv elleve om kvelden kom datteren min på 9 år springende mot meg langs stien utenfor huset vårt. Hun hadde hatt en lang dag: Først en heldagstur med SFO til Åre med bading og pizza, deretter rett til Korsvika og prøver på friluftsspillet Håkon og Kark hvor hun spiller storbondedatteren Siv. Nå var hun full av inntrykk, sliten og glad.

Fort deg og kom inn, mamma! Jeg har en gave til deg!

Vel inne overrakte hun meg en plastkopp med 6 polkadrops og fem svenske kroner fra Åreturen.

Ble du glad, mamma?

Ja, Caroline. Mamma ble veldig glad.

Read Full Post »

Jan Tore, jeg er helt enig med deg i at Kleppas forslag om et eget norskprodusert datalagringsdirektiv ikke bør settes ut i livet. Datalagringsdirektivet blir ikke mer spiselig om det påføres rosemaling og stempel med made in Norway.

Men der stopper enigheten mellom oss.

Du sa nettopp i Politisk kvarter:

i første omgang må vi se på ivaretakelse av personvernet innenfor datalagringsdirektivet før man starter en debatt om norsk tilpasning

Så Høyre har altså bestemt seg? Jeg trodde vi hadde en intern partihøring på gang?

Høyre på vei ut av skapet

kommenterer Fremskrittspartiets Bård Hoksrud utspillet ditt.

Jeg vil bare minne deg om, Jan Tore, at 38 % av delegatene på Høyres landsmøte ønsket å si blankt nei til datalagringsdirektivet. Selv etter Ernas innstendige oppfordring om å stemme annerledes.

Det er mange i Høyre som synes at datalagringsdirektivet er et godt påfunn. Din kollega på Stortinget, Arve Kambe har til og med uttalt til Nasjonen

Det som er min største kritikk av direktivet er at det ikke går langt nok.

Kambe sier også til avisen at alle smutthull må tettes, dvs at chatting på for eksempel Facebook og MSN skal registreres. Noe spesielle standpunkt for en Høyremann i en demokratisk stat, men ham om det. Han spiller i alle fall med åpne kort. 

Jeg vet ikke hvorfor du vil innføre datalagringsdirektivet, Jan Tore. Det kan du i grunnen godt fortelle oss. Flagg ditt personlige standpunkt, og argumentér for det.

Read Full Post »

Her for leden leste jeg i Adresseavisen (papirutgaven) at antall anmeldte familievoldsaker var gått opp. Det er veldig bra. Det betyr nemlig at det er flere som tør kontakte politiet om de uholdbare forholdene de lever under. Det kreves stort mot for å kontakte politiet fordi mange har så liten tro på seg selv at terskelen for å involvere andre er svært høy.

I mange andre livssituasjoner er også terskelen høy for å be om hjelp. Alenemoren som vet hun drikker for mye, men er redd for å kontakte hjelpeapparatet fordi hun frykter hun kan miste omsorgen for barna sine. Den kjente næringslivslederen som sliter med angst, men er redd for å tape ansikt hvis andre får greie på det. Politikeren som sliter i ekteskapet. Historiene er mange. Noen tar mot til seg og søker hjelp. Andre gjør det ikke. Men hva vet vi egentlig om hva som får oss til å løfte av røret for å be om hjelp?

Ikke så veldig mye. Men noe vet vi. Vi vet at redselen for at andre får innsyn i vår kontakt med hjelpeapparatet, kan hindre oss i å be om hjelp. I Tyskland foretok man en slik undersøkelse i 2008 etter innføringen av datalagringsdirektivet.

Den tyske undersøkelsen viste at datalagringsdirektivet hadde endret den tyske borgers oppførsel.

Det hadde bidratt til en ”chilling effect”. Og da vil jeg med en gang understreke at uttrykket chilling effect (som for øvrig ikke brukes på denne måten av briter) i vår sammenheng ikke betyr kjøle-effekt. Det betyr å «skremme» folk fra å foreta seg noe (frightening somebody).

Undersøkelsen, utført blant et representativt utvalg på 1002 personer viste følgende resultat

  • 73% kjente til datalagring
  • 11% sa at de allerede hadde avstått fra å bruke telefon, mobiltelefon eller e-post ved spesielle anledninger
  • 6% opplevde å motta mindre kommunikasjon etter implementering av direktivet
  • 52% sa at de sannsynligvis ikke ville bruke telekommunikasjon til kontakt med f. eks. narkotikarådgivning, ved psykoterapi eller ved ekteskapsrådgivning, på grunn av datalagringsdirektivet.

Dette viser at innføring av datalagringsdirektivet i stor grad kan/vil påvirke hvordan folk vil oppfatte direktivet som en trussel mot deres ønske om å kunne kommunisere uten fare for at kommunikasjonen kan misbrukes.

Personvernkommisjonen var inne på dette i sin uttalelse om datalagringsdirektivet:

Allerede vissheten av at noen kan lete seg fram til dine kontakter og dine bevegelser, både i det virkelige rommet og på Internett, kan være nok til å hemme borgere i utøvelsen av sine friheter til å samles, til å ytre seg og til å søke opplysninger. Dette er grunnleggende rettigheter i et demokrati, som kommer til uttrykk både i norsk lovgivning og i Den Europeiske Menneskerettskonvensjon (EMK). Etter kommisjonens oppfatning vil innføring av direktivet kunne svekke opplevelsen av privatliv og privat kommunikasjon.

Politiet har ikke vært så opptatte av dette, av chilling-effekten. Jeg lurer på om de har vurdert hvilke straffbare forhold som kanskje aldri kommer til deres kunnskap på grunn av telefonene som aldri blir tatt, e-postene som ikke sendes? Har de tenkt på kvinnen som vegrer seg for å kontakte krisesenteret om mannen som slår og sparker henne? Næringslivslederen som ikke tør kontakte psykiateren om sine psykiske problemer?

Kvinnen kommer aldri ut av misbrukssituasjonen. Direktøren dreper i fortvilelse kone og barn. Men politiet har i alle fall fått datalagringsdirektivet.

Kanskje er det dette scenariet du burde hatt en egen «høring» om, Knut Storberget.

Read Full Post »