Snart er høringsfristen ute for Høyres lokalforeninger til å si sin mening om det omstridte Datalagringsdirektivet. Hvis noen Høyresjeler fortsatt skulle være i tvil, bør dagens oppslag i Aftenposten overbevise om at Høyre ikke kan si annet enn Nei.
I Aftenpostens artikkel vises det til en rapport fra EUlandenes 27 nasjonale datatilsyn. Leder for EUs datatilsyn Jacob Kohnstamm uttaler til avisen at Datalagringsdirektivet enten bør forkastes eller endres kraftig. I rapporten fremkommer det at implementeringen i mange land har vært ulovlig, og at det under enhver omstendighet medfører et enormt inngrep i folks privatliv som ikke står i forhold til de fordelene man oppnår ved direktivet.
EUkommisjonen vil også legge frem sin evaluering av Datalagringsdirektivet 15. september. I den foreløpige rapporten som er lekket, hevdes det at direktivet hverken har ført til vesentlig nedgang i kriminaliteten eller øket oppklaringsprosenten.
Ja. Hva er da vitsen?
Siden det er Norges største parti – Høyre – som vil avgjøre saken i Stortinget, vil jeg minne om hva som står i vårt prinsipprogram:
Den teknologiske utviklingen gir stadig nye muligheter for overvåking av enkeltmennesker gjennom innsamling og sammenstilling av personopplysninger. En viktig oppgave for en liberal rettsstat er å beskytte enkeltmennesker og minoriteter mot overgrep og vilkårlig behandling. Høyre vil derfor ha et sterkt personvern. Personvernet må sikres på alle samfunnsområder, i forvaltningen, i arbeids og næringsliv og i strafferettspleien. Ved vurderingen av behovet for eventuelle nye etterforskningsmetoder, må personvernhensyn veie tungt. Med tekniske nyvinninger har både innsyn i personlige forhold og muligheter for overvåking av personer blitt sterkt utvidet, i offentlig så vel som i privat regi. Utvidet omfang av gamle og nye former for registrering kan representere en fare for personvern og ytringsfrihet. Høyre vil utrede grunnlovfesting av personvernet.
Det er liten tvil om at det var et faktisk Nei-flertall blant årets landsmøtedelegater. Av ulike årsaker, valgte flertallet å avstå fra å si klart Nei. Min oppsummering av debatten på Høyres landsmøte finner du her.
Høyres ledelse og Høyres stortingsgruppe fortjener at lokalforeningene følger oppfordringen om å komme med råd i et av de viktigste verdispørsmålene vi står overfor. Høyre er et parti som mener at samfunnet skal bygges nedenfra. Dette gjelder også vårt eget parti. Siden landsmøtet valgte ikke å gi et klart råd, er partihøringen desto viktigere.
Høyres politikk bygger på et konservativt samfunnssyn og liberale verdier. For oss bør valget være enkelt.
Høringsfristen er 27. august.
[…] This post was mentioned on Twitter by dugnad and dugnad, Merethe B. Ranum. Merethe B. Ranum said: @Hoyre må si Nei til #DLD https://meretheranum.wordpress.com/2010/07/26/b%c3%b8r-ga-mot-nei-for-ja-partiet/ […]
Er det mulig for utenforstående å finne ut hva de forskjellige lokalforeninger mener? Jeg er på flyttefot fra trøndelag og skulle gjerne visst hva sørlendingene mener.
Hei, Odd Rune – og beklager sen tilbakemelding – ikke helt på nett i ferien.
Ja, det må være mulig å få vite hva de enkelte lokalforeningene mener i den grad det er styrebehandlet. Dessverre finnes det ingen oversikt over hva de enkelte har landet på, så det du må gjøre er å henvende deg til den enkelte lokalforening. for Trondheim Høyres vedkommende, er DLD-høringen ikke styrebehandlet. Det skjer den 16. august etter først å ha hatt et åpent debattmøte om saken. Alle medlemmer får invitasjon, og informasjon på våre hjemmesider trondheimhoyre.no.
Håper du finner ut av det du lurer på. 🙂
hilsen Merethe
Oppklaringsprosenten har kanskje ikke gått opp… Det var da noe til krav å stille til politiet da. Men å droppe DLD vil utvilsomt føre til en lavere oppklaringsprosent…
Et tilfelle (som kunne vært) fra virkeligheten:
En person, statistisk og sannsynligvis en mann, tar over en lengre tidsperiode kontakt med flere mindreårige jenter via forskjellige nettsamfunn.
Han utøver, via sitt web-kamera, flere straffbare seksuelle handlinger. Han påvirker også sine kontakter, de mindreårige jentene, til å kle av seg foran sine web-kamera.
Tiden går, og etter et par uker bryter den ene jenta sammen og forteller hva som har skjedd til sin mor. Sammen drar de til politiet, og ytterligere en dag eller to (eller tre) går. Politiets etterforskere finner den aktuelle IP-adressen og en jurist beslutter pågripelse av eieren av IP-adressen. Greit nok.
Men ved gjennomgang av pågrepnes PC, finner man ut at denne jenten nok er en av tjue som har vært «utsatt» for det samme. Nå har det gått over tre uker, og politiet sitter med 20 IP-adresser, som i bunn og grunn er 12 verdiløse og intetsigende tall…
Man har forsåvidt gått glipp av noen oppklarte saker, som ville ha pyntet på en ikke alt for god statistikk, men viktigere; man er avskåret fra å finne disse jentene og tilby den hjelp som noen av dem kanskje kan ha behov for…
Dette er ikke noen terrorsak, ei heller en sak som er egnet til alene å gjøre norge til en bedre plass å bo. Men den viser viktigheten av å påby en viss minstelagring av blandt annet IP-adresser hos tjenesteleverandører. Blir ikke DLD innført, så sørg for guds skyld å pålegge telenor og alle de andre en lagringsplikt som gjør det mulig å etterforske og oppklare internettrelatert kriminalitet.
Tusen takk for kommentar, Sigbjørn!
Hva gjelder ønsket om at oppklaringsprosenten skal opp, synes jeg det ikke er urimelig å måle når man utvider registreringen av uskyldige mennesker til de grader som man gjør med datalagringsdirektivet. Du mener kanskje heller at det ikke burde være krav om at man skal fange flere «tyver»?
Til dette med eksempelet ditt, mener jeg faktisk at vi ikke skal ha som mål at alle saker skal bli oppklart. Vi må leve med at noen slipper unna. Det er klart at man alltid ville kunne spore opp mer om man hadde enda litt lengre lagringstid. Det er et argument man kan bruke for alle kriminalitetstyper. Fra politihold har man jo også argumetert for datalagringsdirektivet for å bekjempe mobbing på nettet.
Bodø-saken er jo et typisk eksempel på at politiet argumenterer for å innføre dld for å finne frem til ofre for den typen kriminalitet du nevner. Jeg mener altså at det er galt, og har bl a skrevet om det i bloggposten «Jasså, visste du ikke at du vr et offer?» Men jeg vil altså ikke ha det slik. Omkostningene for hver og en av oss, for samfunnet, er for store. Det er ikke foruten grunn at politistat er et negativt ladet begrep.
Ellers tror jeg du har rett i at vi bør ha mulighet til å fremskaffe noe trafikkdata, også hvor man ikke har hatt pågående etterretning. Det vet vi begge kan gjøres gjennom nasjonal lovgivning.
[…] Baustad Ranum, Kommunalråd for Høyre i Trondheim og tidligere politijurist har flere ganger gitt uttrykk for skepsis til DLD og oppfordrer moder Erna til å gå mot direktivet i Stortinget. […]