I debatten om overvåkningsdirektivet sier tilhengernes ofte at vi trenger direktivet fordi politiet må ha tilgang til enkelte personopplysninger for å avverge, etterforske eller iretteføre straffesaker. Enkelte motstandere har svart med å si at datalagring er uviktig eller uten betydning. Begge deler er feil.
Trafikkdata er praktisk viktig i mange alvorlige straffesaker. Særlig kan trafikkdata ha betydning i forhold til å dokumentere tiltaltes bevegelser, hvem han har hatt kontakt med, hvor hyppig osv.
Men hvorvidt opplysningene faktisk blir brukt, eller hvilken betydning de har som bevis, kan det være vanskelig å ha noen sikker formening om. Statsadvokaten i Oslo sier det slik i sin høringsuttalelse (s 2 flg) som svar på om Norge bør knytte seg til direktivet:
Svaret på dette spørsmålet må gis ut fra en svært sammensatt politisk vurdering som bare delvis kan forankres i en rent faglig vurdering. Dette fordi det er vanskelig å belegge ulike påstander om mulig nytteverdi med empiri.
Som et generelt utgangspunkt vil det selvsagt være rimelig å anta at øket datamasse («trafikkdata») som lagres i lang tid i prinsippet vil være til nytte for politiets etterforskningsarbeid. Denne nytteverdien vil imidlertid være betinget av flere forhold. Et helt avgjørende poeng i den forbindelse vil være hvilke andre bevismidler som er tilgjengelig i den aktuelle saken. Dette kan være banktransaksjonsopplysninger (som lagres i lang tid), vitneforklaringer, tinglige bevis, innholdet av eventuelle avlyttede samtaler, innholdet i mistenkte/siktedes forklaring osv. Det er vanskelig å ha bastante oppfatninger av den konkrete nytteverdien uten å gjennomgå den enkelte sak. En vil imidlertid advare mot påstander om at mangel på trafikkdata vil være av avgjørende betydning i svært mange saker. Derimot kan trafikkdata oftere inngå som en del av en mer omfattende beviskjede i for eksempel en narkotikasak. Den konkrete betydningen vil selvsagt variere fra sak til sak og så vidt en kjenner til er det ikke gjort noen systematiske og etterprøvbare undersøkelser av dette. Slike undersøkelser vil for øvrig være metodisk vanskelige fordi de åpenbart må bygges på skjønnsmessige kriterier og svarene vil nok også variere etter hvem man spør. (…)
Et ytterligere usikkerhetsmoment bør nevnes: Generelt sett, er det også slik at den mer profesjonaliserte del av de kriminelle over tid, vil søke å tilpasse seg endrede forutsetninger for politiet. Dette vil innebære mer og mer forsiktig bruk av telefoner, anskaffelse av telefoner i falsk navn som kastes etter bruk, anvendelse av lånte telefoner og datamaskiner, bruk av koder og kryptering etc. Hvilke utslag dette kan gi er det selvsagt vanskelig å ha bastante oppfatninger av. At det gradvis skjer en viss tilpasning som vil kunne redusere den eventuelle kortsiktige gevinst for politiet, må man imidlertid kunne forutsette.
De hensyn som er trukket frem ovenfor kan tilsi at man bør utvise en viss varsomhet hva gjelder spådommer om nytteverdien av datalagringsdirektivet. Det er dessverre slik at mange – i og utenfor politiet – har bastante og nokså unyanserte oppfatninger på dette punkt. Vår konklusjon er at det vil være nyttig for de rettshåndhevende myndigheter å øke det potensielle informasjonstilfang i etterforskning og iretteføring, men det er vanskelig å ha sikre oppfatninger om verdien utover en slik antagelse.
Dette er etter mitt syn det som mest presist gir uttrykk for tilstanden for norsk politi- og påtalemyndighet. Kontrasten til frihavnsretorikk og redder-vi-et barn-ideologien, er åpenbar. På den annen side bør motstanderne være forsiktige med å si at trafikkdata har liten betydning. Det brukers i dag, og politiet bør fortsatt ha den muligheten. Mener jeg.
Men jeg må få gå inn på to saker som ganske uriktig er trukket frem som eksempler på saker som ikke hadde blitt oppklart uten trafikkdata, nemlig Baneheia og NOKAS.
I forhold til Baneheia-saken, ble trafikkdata innhentet fordi politiet skulle sjekke hvorvidt gjerningsmennene faktisk hadde befunnet seg i samme område som ofrene. Men ironisk nok viste det seg at den basestasjonen som hadde fanget opp Kristiansens mobilbruk, ikke befant seg i Baneheiaområdet. Skulle politiet blindt ha stolt på denne dataopplysningen, skulle Kristiansen med andre ord ikke ha vært tiltalt. Denne opplysningen var også årsaken til at Kristiansen ønsket saken gjenopptatt. Noe han som kjent ikke fikk. For heldigvis vet vi at teknikken ikke alltid er til å stole på.
Hva gjelder NOKAS-saken, er den et eksempel på en sak hvor en innføring av datalagringsdirektivet ikke ville utgjort noen forskjell. Dette gjelder selv om man hadde vært i en situasjon der tele- og internettleverandørene hadde sluttet å lagre denne typen data automatisk. Årsaken til det er at man i NOKAS-saken allerede hadde mistanke til bestemte personer i angjeldende eller relaterte saker som gjorde at politiet – heldigvis -kunne gjennomføre en særdeles effektiv etterretning.
Politiet og andre forkjempere for datalagringsdirektivet har beklageligvis av og til fremstilt det som om denne muligheten for informasjonsinnhenting forsvinner hvis vi ikke innfører overvåkningsdirektivet. Det er imidlertid ikke korrekt. Rettstilstanden vil bestå som i dag. Men det politiet frykter, er at tele- og internettselskapene endrer sin praksis med å lagre denne typen trafikkdata, slik at politiet mister mulighet til å innhente disse opplysningene. Men i følge selskapene, vil de fortsatt ha behov for å lagre opplysninger en periode av hensyn til kundeforholdet.
Uansett er disse argumentene kun av interesse der politiet ikke på forhånd har grunn til å tro at det foreligger et straffbart forhold. I disse tilfellene kan politiet be om tvangslagring. I straffesaker med utspring i organisert kriminalitet har imidlertid ofte politiet på forhånd etterretning mot det kriminelle miljøet – man «bygger opp» en sak. Her medfører en eventuell innføring av datalagringsdirektivet ingen endring, jf tidligere omtale av NOKAS-saken.
Det er derfor merkelig at justisminister Knut Storberget bruker hendelsen i Sverige som et argument for at det haster med å innføre datalagringsdirektivet. Jeg kjenner ikke denne saken annet enn av medieomtale, men finner det vanskelig å tro at politiet ikke hadde pågående etterretning mot gjenringsmannen eller miljøet rundt ham. Hvis de ikke hadde det, er det mer foruroligende enn at de ennå ikke har implementert datalagringsdirektivet. Det er også her grunn til å minne om at svensk politi allerede har et regelsett som går lenger enn EUs direktiv, nemlig FRA-loven, som også lagrer innholdet i visse typer datatrafikk. Faktum er at man ikke klarte å avverge selvmordsbomberens handling.
EUs evalueringsrapport er ventet å komme en gang på nyåret. Cecilia Malmström, medlem av Europakommisjonen og leder av Home Affairs, uttaler på en konferanse 3. desember i år at datalagring har vist seg viktig for medlemslandene, og at datalagring er kommet for å bli. Likevel sier hun at direktivet må forbedres på vesentlige områder, og viser blant annet til den ulike praksisen landene har mht implementering av direktivet.
Jeg kan imidlertid ikke fri meg fra en følelse av at man har gitt opp. Er det alltid teknikken som skal bestemme? Bør vi ikke ha en diskusjon rundt hvilke opplysninger er det greit at lagres om den enkelte? Er det ok at det registreres hvor jeg er hver gang min telefon oppdaterer væremeldingen, eller Facebook-profilen min? Er det virkelig rimelig at 200 tilbydere skal pålegges av staten å lagre så mange opplysninger om meg og min familie uavhengig av om vi er mistenkte for å ha gjort noe galt eller ikke? Og hva med sikkerheten?
Professor og sikkerhetsekspert ved NTNU, Svein Knapskog, sier i et intervju utgitt av forskning.no at han er bekymret for datasikkerheten.
Folk flest tenker ikke over at all den informasjonen vi sender over nettet, går ukryptert. Enhver med litt spesialisert kunnskap kan avlytte omtrent hva som helst.
I høringsnotatet fra NTNUs Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk viser fakultetet til at det ikke finnes en god nok plan for sikring av lagrede data, og professoren er ikke glad for forslaget om ett års lagring av datatrafikk.
Vi trenger mer personvern i dette landet, ikke mindre.
Det er jeg enig med ham i.
Jeg håper Høyre forstår at denne saken ikke dreier seg om vi skal ha ett år eller 6 måneders lagringstid. Vi klarer oss godt uten den nye overvåkningsloven. Vi kan og bør si Nei.
Er nesten tilbøyelig til å være enig 🙂
Syns du har oppsumert saken godt og gitt iallfall meg bedre forståelse for hva magefølelsen forteller meg.
Nei, vi har ikke gitt opp. Diskusjonen om hva som kan og bør lagres av personopplysninger må vi fortsette. For desverre er det flere som ikke kjenner dagens regelverk og som ikke ser de etiske utfordringene som ligger i at personlige opplysninger er «fritt vilt».
Tror jeg du har rett i. Det er litt lavt presisjonsnivå i debatten.
Hei (igjen)!
Kudos til deg for et balansert og nyansert innlegg i debatten. Mye av det du skriver her er veldig bra, og det er befriende deilig å ikke lese den sedvanlige svartmalingen man ofte ser fra begge sider i debatten.
Du skriver at selskapene fremdeles vil ha et behov for å lagre trafikkdata av hensyn til kundeforholdet. Jeg har tidligere lest Håkon Haugli (Ap) uttale at noen selskaper allerede har sluttet å lagre trafikkdata. Hvem har rett? Det burde være en relativt enkel sak å finne ut av.. Jeg mistenker at teleselskapene fortsatt vil lagre data, mens Internettselskapene ikke har det samme behovet.
Når du siterer Svein Knapskog er du litt upresis. (I tillegg var det intervjuet ikke spesielt bra, det blandes litt snørr og barter.)!Sitatet ditt omhandler jo ikke DLD i det hele tatt, det er *innholdet* han snakker om her. DLD handler jo som kjent ikke om lagring av innhold.
FRA-loven gjelder vel forøvrig ikke svensk politi, men svensk etterretning. Og på samme måte som i Norge, så skal ikke svensk etterretning spane på svenske innbyggere. FRA-loven ble jo også strammet inn for å sikre dette. Det er mulig jeg tar feil, men jeg tror ikke FRAs virksomhet er ment å fange opp folk som bombemannen.
Ellers er jeg enig i at man bør diskutere hvilke opplysninger som bør kunne lagres. Epost-data synes jeg er helt meningsløst, da det er så mye epost som ikke vil fanges opp. (Gmail ol.) Det er så ineffektivt at det bare blir tåpelig. Lokasjonsdata ved ethvert kall fra telefonen min er det jeg synes er den største trusselen mot personvernet. Dessverre mistenker jeg at det også er de dataene politiet vil ha mest nytte av..
Mvh, Hågen
Hei – igjen 🙂 Og takk for interessante innspill.
Til dette med selskapenes behov for lagring, er det også relativt nytt for meg. Jeg har trodd på politiets påstander om at selskapene nok kom til å kutte lagring for fastabonnementskunder. De opplyser imidlertid selv at en viss lagringstid er nødvendig i tilfelle feilregistrereinger, klager fra kunder ol. Men det er på det rene at lagringstiden er gått ned, selv om det er litt ulik praksis. Her er det selvsagt mulig å pålegge selskapene en viss lagringstid, feks 3 mnd, av de samme data som de lagrer i dag. Dette er imidlertid ikke bare enkelt, fordi det vil være staten som pålegger private aktører en lagring av straffeprosessuelle hensyn på samme måte som dld. Likevel vil det være mindre omfattende data som lagres, og tiden vil være kortere enn dlds minstetid. Jeg sier ikke at det er denne veien Norge bør gå. Jeg bare nevner at det er en mulighet. Man vil jo alltid kunne si at hadde bare trafikkdataene vært lagret litt til, hadde vi oppklart det ene eller det andre. Og da er det grunn til å minne om at vi faktisk oppklarte forbrytelser før også – da vi ikke hadde trafikkdata.
Hva gjelder intervjuet med Knapskog, er det min mening å stoppe opp litt ved sikkerhetsaspektet. Men jeg er enig i at han også snakker generelt om vårt lempfeldige forhold til hva vi utgir av privat informasjon på nett mm. Høringsuttalelsen fra NTNU er for øvrig meget klart negativ til dld.
FRA-loven er ment for etterretning. Men hemmelige tjenester – også i Sverige – overvåker og driver etterretning mot denne typen miljø så vel som ny-nazistmiljøet. Her samarbeider forsvaret og politiet. Jeg har som sagt kun kjennskap til den svenske saken fra media, men etter hva vi har fått høre om hans bakgrunn i Storbritannia, synes jeg det er rart om de hemmelige tjenestene ikke fulgte med hans gjøren og laden i Sverige. Men det får vi muligens aldri vite.
Ellers er jeg enig med deg i at lokasjonsdataene er svært problematiske, særlig m de nye smart-telefonene. Mange vil si at det kan defineres som overvåkning.
Til slutt har jeg lyst til å si at snart må noen politikere si at samfunnet faktisk må finne seg i at vi har en viss posjon kriminalitet. Når vi diskuterer virkemidler snakker vi hele tiden som om vi ønsker og tror på et kriminaltietsløst samfunn. Det vil være farlig det. Det er en grunn til at ordet politistat er negativt ladet.
Igjen et meget godt innlegg. Den senere tids utspill fra sentralt hold bekymrer meg dog, da de kan tolkes i retning et ja. Spesielt tvetydig er denne:
http://www.hoyre.no/artikler/2010/12/1291990965.26
Det kan virke som om det sentralt jobbes for at Høyre skal gi sin tilslutning til DLD før neste års landsmøte der dette kan komme opp til ny vurdering. I tillegg bør ikke et direktiv som DLD implementeres, eller forkastes for den saks skyld, i all hast.
Om stortingsgruppen trumfer igjennom et ja fra Høyre i denne saken etter det tydelige resultatet fra høringen, vil det i praksis være å utvise den ulitimate forrakt for partidemokratiet. Om de gjør dette vil det resultere i rabalder fra alle kanter og mange vil vurdere sin fremtid både som Høyre-velger og medlem, og det med rette.
Hva tror du selv? Dette er min viktigste prinsippsak i politikken så lenge jeg har engasjert meg, og den statusen vil den nok ha veldig lenge. Jeg kan forhandle om skattenivå, utenrikspolitikk og fruktordninger. Rettsstatsprinsipper derimot er absolutte.
Et aldes flott innlegg. Om DLD-debatten hadde vært så saklig og nøktern så hadde den nærmest gått på skinner … mot noe politiet kunne leve med, og noe vi alle kunne leve med.
Kudos og takk.
Hei Merethe, Magne fra VG Nett her igjen. Nå har jeg lagt innlegget ditt under Lesernes VG på VG-forsiden.
Så flott – takk!
Bra innlegg!
For meg er det helt fantastisk at man i det hele tatt vurderer å ta steget over til overvåkningssamfunnet. Når man først har flyttet på denne grensen vil steget videre være mye enklere å ta. At nordmenn skal være sporbare 24/7 i opptil ett år (eller lenger)er jo bare starten. Direktivet er jo ikke endelig behandlet i EU og er åpent for forandring dersom direktivet først blir innført.
Videre synes jeg ikke det virker som man, i Arbeiderpartiet, forstår helt hvordan man skal utføre dette rent teknisk. At man ikke skal kryptere informasjonen, er åpen for at denne kan lagres i utlandet og i tillegg sier at det kan hende at informasjonen kommer på avveie tyder enten på at man ikke tar folkets trygghet helt på alvor eller at man ikke akter å gjøre alt som står i ens makt for å sikre disse dataene. Ingen ting er helt sikkert, men er ikke nettopp det en god grunn til å la være?
Politiets bastante deltakelse i debatten er også med på å gjøre den uredelig. Disse har en autoritet overfor vanlige folk som kanskje ikke har særlig innsikt i hva saken dreier seg om og man skaper en støtte i enkelte folkelag ved hjelp av skremsler og sympati. Det hele er mer komplekst og universelt enn som så. Politiet har sin egen agenda, hvor nobel denne enn måtte være.
Selvfølgelig vil PST gjerne ha et slikt verktøy, men er det verd å overvåke millioner av mennesker på grunn av noen få? Vi har strenge regler for kameraovervåking i dette landet. Mange blir plukket ned fordi de er ulovlige. Folk synes det er ubehagelig. Husk at disse kameraene er stasjonære. Mobiltelefonen din kan spores uansett hvor du er.
Man får virkelig håpe at Høyre faller ned på riktig side i denne saken. Det er for få borgerlige alternativ som det er.
Tusen takk, Thomas!
Jeg er rett og slett 100 % enig i det du skriver.
Dette med politiets autoritet er svært viktig. Siden jeg selv jobbet så mange år i politiet, og generelt har stor respekt for politiet og den innsatsen de gjør, har denne saken virkelig skuffet meg. Arne Johannessens uttalelser, har i utgangspunktet ikke bekymret meg. Han er den han er. Men at det er så mange andre representanter som uttaler seg om ting de ikke har greie på, f eks Baneheia-saken, skuffer meg.
En politijurist, tidligere konst leder av PST, trakk frem Skrik-saken som eksempel på hvor viktig det var med datalagringsdirektivet. Det var meg en fornøyelse å meddele ham at hun som ledet denne etterforskningen er en klar motstander av direktivet.
Det her er ren stasipolitikk, spionasje og overvåkning av befolkningen. Ren George Orwell spådom, nesten helt surrealistisk. I tillegg vil de (makthaverne) registrere hele befolkningen i genbanker. Vare nok ikke elnge før alle nyfødte får en gps – chip innopperert, så statsmakten til en hver tid kan overvåke hvor folk befinner seg hen, døgnet rundt. Er det her virkelighet, eller bare et mareritt ? Hvor blir begreper som personlig frihet, menneskerettigheter og demokrati av i det her overvåkningshelvete ? Håper all verdens hackere vil smaddre de her facister på alle mulige måter hvis de prøver seg på det her. Ingen har rett til og lytte med når jeg snakker i telefon, eller lese de brev jeg skriver til andre. Men det gjør de nok allerede, med det jeg har skrevet nu, havner jeg nok i et eller annet terroristarkiv, og blir utspionert og avlyttet døgnet rundt. Man skulle tro det hele var en løgnhistorie, men det er det tydeligvis ikke.
Hei, Carlie!
Fullt så ille som du beskriver det er det kanskje ikke, men vi går helt klart i gal retning. Selv om innholdet i eposter og smser ikke skal lagres, og direktivet ikke berører kommunikasjonskontroll, er jeg enig i at blant annet den stadige oppdaterte lagringen av hvor hver enkelt av oss er til enhver tid – også når vi sover, er skummel.
Det forlyder så fromt at man kun skal registrere hvem som ringer og til hvem, tidspunkt og atop, og altså ikke hva som reelt sett blir sagt?
Da blir det jo mindre motstand og dermed lettere å få aksept, ikke sant, men – hva skjer når direktivet er implementert i norsk lov? Det har allerede vært fremsatt forslag om en radikal endring:
At man skal ta vare på det som sies/skrives i såvel samtaler som SMS’er. HVor mye lettere er det ikke å få aksept for definisjonsspørsmål når DLD er vel og godt implementert allerede?
Jeg leste også at man vil overvåke telefon- og datanett «med unntak for nettbaserte tjenster som f.eks. g-mail» ?
Det er jo mange e-posttjenester som er «nettbaserte»?
Er det så enkelt å unndra seg overvåking? Da er det vel trygt å anta at de med kriminelle hensikter/agenda for lengst har funnet nye metoder for kommunikasjon?
Tilbake står de lovlige borgere som strengt tatt burde beholdt sitt personvern og som myndighetene nå kan overvåke på alle fronter.
Og vi har smått med forsvar mot et kollektivt råkjør fra Ap, eller er det så dårlig bevendt? Det er ingen lov som forlanger at norske borgere skal ha mobiltelefoner med SMS, ei heller bredbånd og/eller datamaskin!
Selvfølgelig litt uvant og kanskje litt tungvint å være uten, men – hvordan ville myndighetene tilpasse seg en situasjon hvor 20-25% av befolkningen ikke kunne nås via bredbånd? Hvor man måtte ut for å lese av strømmålere, vannmålere? HVor man ikke kunne stole på at befolkningen fikk «nødvendig informasjon» via en hjemmeside?
Og så kan vi jo i neste omgang huske hvem som fikk istand denne overvåkingen og velge en regjering som garanterer å endrer vedtaket? Enkelt og greit!
Hei, og takk for tilbakemelding!
Ja, jeg synes også vi er på ville veier nå. I forhold til implementering, er det gjort svært forskjellig i de 20 EUlandene som har innført direktivet. Danmark har gått langt. Dette er jeg i ferd med å skaffe meg mere kunnskap om. Det skrives i disse tider en master om temaet.
Arbeiderpartiet har en litt annen kultur enn Høyre i forhold til det å bruke partipisken. Jeg kjenner mange Ap follk som er helt imot direktivet. Jeg synes de som er motstandere, skal stå opp for det de tror på i et så viktig verdispørsmål og stemme Nei til direktivet i Stortinget!
Kanskje hvis vi er mange nok som stemmer blankt ved de to neste valgene, at vi får en regjering som tar folk på alvor. Inntil da er det bare å være kjerringa mot strømmen som hjelper.
Hadde en diskusjon med en kollega i dag om at alle søknader til NAV Hjelpemiddelsentralen skal gå elektronisk. En stor lettelse for oss som skriver disse søknadene. Spørsmålet fra min kollega var «Hvordan sikre at det er riktig person som søker?»
I dag må søker skrive under for hånd på søknadsskjemaet/-ene, og det kan være en utfordring hvis vedkommende har liten førlighet.
Vi kom fram til at sannsynligvi vil det bli MinID som blir løsningen. Siden den løsningen allerede er i bruk i forhold til Skatteetaten og NAV Arbeid.
Da ble mitt neste spørsmål. «Vi får MinID-numrene på papir, en 8 – 10 stykker i gangen. Blir det til at vi får en kodenøkkel à la den vi bruker i Nettbanken, også til MinID?»
Implikasjonene i det spørsmålet gjør DLD barnemat.
Ja, dette med helseopplysninger er interssant. Vi vet at personsensitive oppllysninger flere ganger har kommet på avveie. Selv er jeg skeprisk til all samordningen av opplysninger.
Jeg bryr meg ikke. Nei, faen det trenger vi ikke. Politiet er verdensmestere å gjøre det man ikke har behov for. Men den parkeringsplassen vår den trenger tvert i mot en politiet, men politiet bryr seg ikke om det så de kan faktisk dra til helvete!!!! Eller hva syns du? Gud styrer(Allahuakbar!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Flott innlegg! Jeg vet ikke om det er til stor hjelp siden de styrende i dette landet trolig trumfer dette igjennom når vi ser en annen vei. Jeg lurer ofte på hvor den vestlige verden vil være om 20 år tid i likehet med at jeg undrer meg ofte hva som driver slike mennesker som ønsker sterke overvåkning av internett. Frykt? Frykt for terror?
Frykt for teknologi? Frykt for fremmende meninger som oppleves som ekstreme? Frykt for både det ene og det andre. Frykt for forandring? Å ta en beslutning på usikkerhet og frykt er et meget dårlig grunnlag. Derfor bør man alltid spørre seg om hvilken agenda mennesker har og hva som driver de til å mene de det tror på.
Når det gjelder DLD. Jeg har fulgt med dette nå i mange år Er veldig interresert i teknologi og lytter først og fremst til undergrunnen i miljøet (slashdot er en god kilde her). Der får man temmelig god info og raskt tilgang på den. Men man må være kildekritisk.
Så kort er historien følgende: Det jeg husker skjedde var at like etter 9/11 innførte amerikanske myndigheter noe som tilsvarer DLD. Det skapte større reaksjoner og mye debatt i USA, men ble innført allikevel. En god stund senere begynte samme prosess i EU og nå har det kommet hit. Så det er greit å vite hvor DLD direktivet kommer fra og det gjør det enda mere uspiselig synes da jeg.
Kan ikke huske at dette har blitt nevnt i media. Synes journalister bør gjøre litt research på hvor direktivet kommer ifra, hvordan ditt overvåkningsnettverkene samarbeider og hva de kan bruke denne informasjonen til utover det å fange «skurker». Slike artikler vil nok straks gjøre DLD mindre spiselig for selv Ap og H politikere.
en mann i 30 årene i en by i norge, ble siktet for smugling av brennvin.
hans mobil aktivitet ble lagt fram i retten og hans inngående og utgående tekstmeldinger ble lest opp under rettsaken.
politiet hadde ikke hentet informasjonen i fra hans telefon, men de hadde fått dem i fra hans tjeneste-leverandør.
meldingene som ble lest opp var både fra hans venner som ikke hadde noe med saken å gjøre i det hele tatt. og noen fra hans brennvin-leverandører.
dette skjedde for 5 år siden.
Jeg ringte til netcom en dag pga at jeg fryktet at min x overvåket min mobiltelefon. netcom svarte at det var helt umulig at en person som var ansatt i netcom support kunne gå inn på min telefon og lese sms f.eks.
jeg fortalte da om min x kollega, som hadde gått inn på sin kjæreste sin telefon og hentet ut informasjon om hans/hennes mobilbruk og jeg fortalte videre at jeg hadde sterk tro på at hun/han hadde gått inn på hans/hennes abbonement og leste hans/hennes meldinger og at det var på grunn av dette at de ikke lengre er kjærester.
dama på netcom sa: «kan du holde tråden og vente litt?»
en mann kom på tråden og sa: «fortell meg hva personen i netcom som dette gjelder heter!?!?»
jeg sa: «så det er sant at det er mulig?»
netcom: «……nei…..det er selvfølgelig ikke mulig»
jeg: «hvorfor er navnet på ansatte viktig da? hvis det er umulig, da spiller det vel ingen rolle?»
netcom: «hva heter den ansatte i netcom som du snakker om?»
jeg: «hvis det er umulig å gjøre det jeg har fortalt/frykter så trenger jeg vel ikke å oppgi hva personen heter»
netcom: «hvis en person i netcom har gjort noe han/hun ikke har lov til så må vi ta det opp med personen og avdelingen han/hun jobber på»
jeg: «så det er mulig?»
netcom: «nei»
jeg: «neivel»
jeg la på.
Etter min mening blir vi allerede overvåket. jeg tror at DLD handler om å få lagre dataene lengre så politiet e.l får bedre tid på seg til å gå igjennom dataene som blir lagret. å tro at ikke innholdet også blir lagret er feil.
det er fullt mulig for politiet og få innholdet i trafikken vi «vanlige» folk har i våre medier.
så siden alt informasjon på mobil,pc,internet osv er nuller og ener så kan andre få tak i informasjonen også.
kan politiet logge seg inn på en server ett sted og hente ut informasjon om DIN mobiltelefon så kan hackere det også. heldigvis for «vanlige» folk så blir sms/lokasjon og telefonsamtaler for kjendiser/politikere osv lagt ut på internet først. så jeg er egentlig ikke så veldig bekymret.
for når sms og mailene til justisministeren blir lagt ut på offentlige netsteder så blir det fort slutt på DLD. 🙂
og jeg skjønner at «vanlige» folk ikke bryr seg om DLD for av en eller annen grunn så er det visst veldig populært og skrive på facebook-statusen sin hva de driver med til enhver tid alikevel. så det spiller jo ingen rolle om at det står en annen plass hva de gjør og hvor de er..
mange ber jo om at kriminelle skal bryte seg inn hos dem når de har profilen sin fulle av bilder av hjemmet sitt så kriminelle får se hvordan det ser ut hos dem og hvilke elektriske artikler de har (tv/ps3/dvd) stående på stua. og når de i tilegg skriver på statusen at de skal være på hytta i helga.
Jeg jobber i et firma der vi har endel tjenester for kunder ut mot nett. Jeg ser ikke noe behov for for dld, da kundene som operer hos oss selv beholder trafkkdata for en kortere eller lengre periode. Vi har kunder som beholder data i flere år, samt også de som velger å destruere etter et halvår/år. Kunder må betale ekstra for lagring, likevel velger de å gjøre dette, ettersom trafikkdata for en tilbyder av prudukter/tjenester på internett er vktig å ta vare på, både ved svindelsaker/ulovligheter, de vil jo gjerne ha behov for å slå i bordet med dokumentasjon, men kanskje spesielt for analysering av trafikk/trender rundt deres egne tjenester.
Ser ikke på dld som noe nødvendighet i det hele tatt. Fysj.
(selvom det for oss er gunstig iogmed at kunder må kjøpe mer lagring).
Vurdering opp mot grunnloven.
Det hadde vært moro å høre deres mening om DLD i forhold til Grunnlovens paragraf 102.
**********
§ 102.
Hus-Inkvisitioner maa ikke finde Sted, uden i kriminelle Tilfælde.
**********
Slik jeg oppfatter loven, så skal man ikke settes under etterforsking med mindre man har en konkret mistanke om kriminelle forhold. Siden DLD må oppfattes som starten på en etterforskning/overvåking, så er DLD etter min mening grunnlovsstridig !
Hva mener dere ?
Justisministeren hevder at innsamling og lagring av opplysningene om alle våre sosiale kontakter og vår internett-bruk ikke er overvåkning. Justisministeren presenterer overvåkningen som et styrking av personvernet.
Se her:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/aktuelt/taler_og_artikler/ministeren/justisminister_knut_storberget/2010/Vi-styrker-personvernet.html?id=629739
Er det mange i Høyre som reagerer mot denne formen for virkelighetsbeskrivelse?
Enhver må forstå at innsamling av opplysninger om enkeltindivider, i den hensikt å gjøre materialet tilgjengelig for politi eller andre myndigheter og etater, er overvåkning.
Det gjelder i høyeste grad også de mange oppegående representantene for Høyre som bør ta konsekvensen av at landets justisminister manipulerer for å få et politisk tiltak gjennom.
Høyres berettigelse i det politiske landskapet er jo nettopp dette å være en motvekt mot en overmektig stat. Høyre har alt å vinne på å være seg sitt ansvar bevisst i denne saken.
Høyre, vil dere nå vise dere som den liberale rettsstatens forsvarere?
DLD har vært tema i en litt annen sammenheng på Karavanseraiet en diskusjon
bloggeren Laila tar opp videre i forhold til jussen i dette.
Dette er en diskusjon som ikke helt går på DLD som eget tema, men på «de små skritts tyranni» som Vox populi kaller det. En annen side av denne diskusjonen går også på Karavanseraiet, om Blogging om egen sykdom og arbeidsforhold
Tar dette opp for å vise at det er utfordrende å diskutere DLD uten å ta med at samfunnet vårt er mangslungent og at alt griper inn i hverandre
Debatten om Datalagringsdirektivet må ta utgangspunkt i at her er en omfattende problematikk med mange faktorer som er involvert.
Datalagringsdirektivet og andre tiltak som innebærer en masseregistrering, massekontroll og masseovervåkning av folk som ikke er mistenkt for kriminalitet er ikke verktøy for kriminalitetsbekjempelse, slike tiltak er først og fremst verktøy for sosial kontroll av atferd som staten misliker.
NAV-historien fra november/desember 2010 illustrerer hva som skjer når staten trår over menneskers grenser og kontrollerer stadig flere livsområder. Det er i dette lys Datalagringsdirektivet må sees, og det handler altså ikke om å bekjempe kriminalitet selv om dette hevdes av de som ønsker å «markedsføre» DLD. Det handler om balansen mellom myndigheter og borgere og hvor grensene skal gå for myndighetenes innsyn i og kontroll over hva som bør tilhøre privatsfæren.
Ja, faktorene og momentene er mange.
Disse faktorene er beskrevet på en forhåpentligvis analytisk og grundig måte i høringsuttalelsen fra Elektronisk Forpost Norge – EFN – som dere kan lese her, spre den gjerne videre:
HTML:
http://www.efn.no/dld-hoeringsuttalelse2010.html
PDF:
Klikk for å få tilgang til dld-hoeringsuttalelse2010.pdf
Fint og veldig nyansert innlegg, det er viktig!
Saklighet, og ikke kaste seg ut i ville påstander er en veldig god egenskap om man vil bli tatt seriøst.
Selv om denne saken er litt spesiell, og det er mye dokumentasjon på at direktivet strider mot anerkjente rettsstatsprinsipper. Er saklighet (selvfølgelig!) fortsatt nødvendig.
Dette klarer du veldig bra.
Absolutt en artikkel som vært og linkes til.
Tusen takk for det. Det bekymrer meg imidlertid at mange av dem som er positive eller indifferente til direktivet ikke er interessert i å skaffe seg mere kunnskap. Men fortsette å argumentere, må vi!
Riktig det, kunnskap er viktig. Om denne saken er det nok mange som skaffer seg informasjon fra blogger uten, og dobbel og trippelsjekke informasjonen. Og ikke klarer gjøre seg opp en mening uten påvirkning av bloggerns mening.
Det er også mange bloggere som er lite kildekritiske, det og prøve og skrive så nøytralt som mulig er også en god egenskap.
Men jeg tror også at litt av feilen her er at bloggere tar den grunnleggende faglige informasjonen for gitt, og heller linker videre til andre blogger som kilde til en påstand. Denne bloggen linker også videre, osv.
Dette tror jeg blir litt vanskelig for mannen (og kvinnen) i gata og gidde og følge alle disse linkene, og det blir tatt for gitt at man kan bakgrunnen.
Siden bloggeren (selvfølgelig) ikke orker og forklare side opp og side ned med innføring for vært nye innlegg om DLD.
Vi er mange mot direktivet, men egentlig merkelig få i forhold til sakens proporsjoner.
Vi har også med oss en del motstandere som ikke setter seg helt inn i sakene. Det tror jeg er svært framtredende i denne saken, på begge sider, men vil også driste meg til og påstå at dette er spesielt framtredende for direktivets tilhengere, mere en direktivets motstandere.
Noe jeg tror blant annet skyldes er at man tar en del uttalelser for god fisk, og er lite kildekritiske, dette gjelder begge sider i saken.
Men jeg tror også at de som er for direktivet stoler på folk som jobber i politiet og de folkevalgte i AP, de er jo tross alt satt til og styre landet, og holde ro og orden. Og tro at disse personene som går ut i media skal være «inkompetente» på dette området, er det nok mange som vegrer seg mot.
Jeg tror absolutt(!) heller ikke at disse personene er «inkompetente», noe som kanskje kan være litt vanskelig og forstå. Men egentlig er det veldig logisk. Men det har jo vært skrevet blogger som forklarer dette også.
Altså, poenget mitt er at det er skrevet lite om sakens helhet i alle detaljer ut i fra fakta på en lettlest og grei måte som forklare hvorfor direktivet er problematisk.
Og legger opp til at man gjøre seg opp sin egen mening ut av og ha lest dette.
Dette må også være lett tilgjengelig.
Mange har snust opp mot det, men som jeg har sett er det ikke noe komplett som gir en innføring i absolutt alt, på la oss si 30-40 minutter. Deretter vet «mannen i gata» alt og trenger ikke og bruke mere av sin travle tid på lete rundt på diverse nettsider. Mens de som er lystne på mer kan gå videre, lære mer og etterprøve informasjonen.
Jeg tror mange følger direktivets tilhengere, da det er lettest og foreholde seg til.
Samtidig vil en vesentlig del av direktivets motstandere få mere kunnskap som kan brukes i diskusjon, istedet for missforståtte eller feilaktige argumenter.
Dette er selvfølgelig en stor jobb og oppgave og skrive noe sånt, men det vil gjøre at man slipper og skrive mange delte skriv om saken uten en helhet koblet sammen, og jeg tror det vil gi gevinst i debatten.
Ops tiden flyr, her ble det mye ønskedrømming, vi kunne vist trenge en wiki gitt!
-Nils
Sitat «Vi har ogsÃ¥ med oss en del motstandere som ikke setter seg helt inn i sakene. Det tror jeg er svært framtredende i denne saken, pÃ¥ begge sider, men vil ogsÃ¥ driste meg til og pÃ¥stÃ¥ at dette er spesielt framtredende for direktivets tilhengere, mere en direktivets motstandere.»
Det inntrykket kunne man også sitte med etter EU-debatten i -94, men det betyr ikke at det stemte.
Generelt vil jeg tro at mange er ganske så bevistløse i forhold til hvilke implikasjoner moderne informasjonsteknologi faktisk har i forhold til «Storebror ser deg», og hvordan det påvirker vår hverdag.
I borettslaget hvor jeg bor har vi «Gode naboer» som gjerne setter fra seg søppel ved våre søppelcontainere. Er flere oppegående mennesker som har foreslått å sette opp videokamera for å kunne overvåke hvem som forsøpler. Uten tanke for at dette krever både tillatelse fra Datatilsynet og de etiske sidene ved slik overvåking.
Samtidig kan familiens datakyndige fortelle at det er veldig mange trådløse nett rundt oss, og alle krever passord. Også vårt, et passord vi alltid glemmer og som derfor gir vår datakyndige ekstra arbeid og grunn til å komme på besøk.
Bevistløs som i lite gjennomtenkte holdninger til overvåking av andre. Og det vil jeg tro også kan gjelde flere enn bare mine naboer. Og meg selv
[…] Merethe Baustad Ranum er en Høyrepolitiker og tidligere politijurist som spør Trenger vi datalagringsdirektivet? Høyres stortingspolitikere Nikolai Astrup og Torbjørn Røe-Isaksen er også mot […]