Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for januar, 2011

Noen ganger blir jeg ekstra stolt av de unge menneskene i partiet mitt. I dag gikk Sør-Trøndelag Unge Høyres leder, Iris Engamo Aunvik, ut i NRK Trøndelag og ba om at også personer med homofil legning må få lov å bli vurdert som blodgivere

Alle som skal gi blod må gjennom grundige tester. Alle bør få anledning til å vise at de er kvalifiserte blodgivere uten å bli diskriminert på grunn av legningen sin, sier Aunvik.

I dag er det nemlig ikke mulig for menn som en gang i livet har hatt seksuell omgang med en annen mann å gi blod. De blir utestengt som potensielle blodgivere for livet. Det er Helsedirektoratet som har ansvaret for de strenge reglene vi har for vårt blodginingsprogram. Helsedirektoratet begrunner utesstengningen med at homofile er en gruppe mennesker som har økt risiko for å bli smittet med hiv og hepatitt. Men nå stiller flere spørsmål om reglene er for strenge. 

Leder i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH), Karen Pinholt, frykter at reglene som er basert på folks egne opplysninger gir en falsk trygghet. Hun sier til NRK:

De kravene som stilles til enkelte grupper er så strikse at vi har vondt for å se at det er statistiske fakta som ligger til grunn. Det er ikke realistisk at det er behov for en så omfattende regel for å utelukke de med reell risikoatferd.

Vi mangler blodgivere i Norge. Til sammenligning har Danmark nesten fire ganger så mange blodgivere som oss i forhold til folkemengden. Her blir man hverken spurt om seksuell fortid eller seksualvaner.

Reglene må endres.

 Høyre er et parti som ikke diskriminerer, derfor er det viktig at legning ikke skal være avgjørende for om man får gi blod,

sier Unge Høyres Iris Engamo Aunvik, som vil fremme en resolusjon om dette på Sør-Trøndelag Høyres årsmøte.

Hun får i alle fall min støtte.

 

Reklamer

Read Full Post »

La meg først understreke at dommen mot Stangeland og Talleraas ikke er rettskraftig. Utfallet av de to sakene kan med andre ord til slutt ende med frifinnelse, dersom en eller begge anker og lagmannsretten kommer frem til et annet resultat enn tingretten.

Selv om trygdebedrageri i sin alminnelighet er en ganske hverdagslig sak i rettssystemet, er disse to sakene unike. Ikke bare fordi det er brudd på en særegen lov, stortingspensjonsloven, som gav tidligere stortingspolitikere særlige fordeler i forhold til andre pensjonister. Men også fordi noen av våre aller fremste politikere har vært under etterforskning for urettmessig å fått utbetalt for mye i pensjon, grovt uaktsomt bedrageri, jf straffeloven § 271 a, jf § 270 og § 271.

Etter at dom falt i saken mot Talleraas og Stangeland er det noen som mener det er urimelig at nettopp disse ble straffedømt, mens andre som var under etterforskning har gått fri. Dette blir etter mitt skjønn, en feil innfallsvinkel.

Feil fordi man i så fall mener at hvis noen ikke kan tiltales, skal heller ingen andre kunne straffes, eller så mener man at alle skulle vært stilt for retten. En for alle, alle for en. Man har bare helt glemt at vi foretar individuelle vurderinger av hver enkelts forhold.

Jeg vil i det følgende se nærmere på noen problemstillinger retten måtte ta stilling til, og se på hvilke konklusjoner de kom til.

Vurderingen av tiltalespørsmålet

Påtalemyndigheten gikk igjennom en rekke personers forhold før de valgte å ta ut tiltale mot Talleraas og Stangeland. Påtalemyndigheten var med andre ord overbevist om at disse to var skyldige. De sakene som av ulike grunner ble henlagt, har vi ikke innsyn i, bortsett fra at enkelte andre tidligere stortingspolitikeres forhold er nevnt i dommen for å vise forskjellen mellom disse sakene og forholdene til Talleraas og Stangeland.

Tiltalebeslutningen lød slik:

Straffeloven § 271a, jf § 270 og § 271
for ved grov uaktsomhet å ha skaffet seg en uberettiget vinning ved å fremkalle eller utnytte en villfarelse og derved rettsstridig forlede noen til en handling som har voldt tap for den han handler for, og bedrageriet er grovt.

Grunnlag:
Gjelder Anders Talleraas
a) Den 10. desember 2000 søkte han – etter å ha vært stortingsrepresentant i tidsrommet 1977 til 1997 – om pensjon etter den såkalte 75-årsregelen i lov 12. juni 1981 nr 61 om pensjonsordningen for stortingsrepresentanter § 2 fjerde ledd. På grunnlag av søknaden ble han innvilget pensjon med virkning fra 1. februar 2001. Både på søknadstidspunktet og senere unnlot han å opplyse Stortingets pensjonsstyre om at han hadde inntekter, i det vesentligste fra styrehonorarer, som oversteg pensjonsbeløpet, og som utelukket rett til den innvilgede ytelsen. Som følge av dette fikk han i perioden fra 1. februar 2001 til 30. april 2008 uberettiget utbetalt i alt kr 2 696 870 fra Statens pensjonskasse, hvilket medførte et tilsvarende tap for staten.

Gjelder Magnus Stangeland 
b) I brev mottatt av Stortinget den 22. desember 2004 søkte han – etter å ha vært stortingsrepresentant i tidsrommet 1985 til 1997 – om pensjon etter den såkalte 75-årsregelen i lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordningen for stortingsrepresentanter § 2 fjerde ledd. På grunnlag av søknaden og en senere telefonsamtale ble han innvilget pensjon med virkning fra 1. oktober 2004. Både på søknadstidspunktet og senere unnlot han å opplyse Stortingets pensjonsstyre om at han hadde inntekter som oversteg pensjonsbeløpet, i form av fast lønn fra AS Bergen Yards, styrehonorarer og fri bil, og som utelukket rett til den innvilgede ytelsen. Som følge av dette fikk han i perioden fra 1. oktober 2004 til 28. februar 2006 uberettiget utbetalt i alt kr 536 195 fra Statens pensjonskasse, hvilket medførte et tilsvarende tap for staten.

For å kunne straffes er det fire straffbarhetsvilkår som må være oppfylt.

  • For det første må tiltale ha forholdt seg slik gjerningsbeskrivelsen fremkommer av tiltalebeslutningen. Man må objektivt sett ha brutt loven
  • For det andre må man ha utvist den nødvendige grad av skyld som kreves etter den/de aktuelle streffebestemmelsene
  • For det tredje må det ikke foreligge straffrihetsgrunner
  • For det fjerde må gjerningspersonene være over strafferettslig lavalder og tilregnelige i gjerningsøyeblikket

Det er vilkår 1 og 2 som er av interesse i saken mot Talleraas og Stangeland.

Dommen

Det Oslo tingrett skulle ta stilling til var om Talleraas og/eller Stangeland hadde unnlatt å gi fullstendige opplysniger om egen inntekt, og dermed villedet dem som utbetalte dem uberettiget pensjon.

For å dømmes for grovt uaktsomt bedrageri måtte de objektivt sett

  1. Ha skaffet seg en uberettiget vinning
  2. Ha fremkalt eller utnyttet den villfarelsen de skapte ved ikke å ha gitt fullstendige inntektsopplysninger til pensjonsordningen
  3. Rettsstridig ha forledet ordningen til å utbetale pensjonen
  4. Utbetalingene måtte ha voldt tap eller fare for tap for ordningen

Subjektivt sett måtte retten finne at de hadde opptrådt grovt uaktsomt.

Dersom Talleraas og/eller Stangeland hadde gjort seg skyldig i dette, ville bedrageriene bli betraktet som grove på grunn av beløpenes størrelse.

Etter bevisførselen fant retten at det allerede da begge de tiltalte søkte om pensjon, var klart at hver enkelt av dem hadde inntekter som samlet oversteg inntektstaket for rett til alderspensjon. Både Talleraas og Stangeland hadde dermed fått en uberettiget pensjon. For Talleraas vedkommende kom beløpet seg på 2,6 millioner kroner, mens Stangeland hadde fått utbetalt vel 500.000 kroner for mye, og dermed voldte tap eller fare for tap for ordningen.

Retten fant det videre bevist at både Talleraas og Stangeland både kunne og burde ha fremlagt konkrete opplysninger om sine inntekter. 

Talleraas beskrives som å ha holdt seg «nær opptil bevisst» uvitende om betydningen av sin egen inntektssituasjon, mens Stangeland har holdt seg «sterkt klanderverdig uvitende».

Og her sier retten noe viktig – de sammenligner Talleraas forhold (hvis uaktsomhet beskrives som svært grov) med andre tidligere stortingspolitikeres forhold:

Sammenlignet med andre som er blitt holdt som eksempler – som Tore Austad, Kjell Magne Bondevik og Einar Steensnæs – har han utvist særdeles liten aktivitet med sikte på å komme til bunns i betydningen av dette. Talleraas både kunne og burde ha lagt frem konkrete opplysninger om sin inntektssituasjon.

Også Stangelands beskrives å ha utvist liten aktivitet sammenlignet med andre.

Syndebukker?

Begrepet syndebukk, stammer fra Bibelen og brukes i dag som betegnelse på mennesker som uten egen skyld får gjennomgå for andres synder.  

Er Talleraas og Stangeland det?

Oslo tingrett fant at både Talleraas og Stangeland på søknadstidspunktene nærmest sikkerhet for at de begge ville komme til å få høyere inntekter enn det de kunne ha for å få pensjon fra Stortinget.

Dette var ikke tilfelle for f eks Gro Harlem Brundtland og Tore Austad. Da disse søkte om pensjon var det usikkert hvorvidt hver av dem ville komme opp i slike inntekter som gjorde dem uberettiget til pensjon.

I forhold til uaktsomheten har retten som nevnt, funnet at både Talleraas og Stangeland skiller seg klart fra de andre stortingspensjonistene ved at har utvist særdeles liten aktivitet i å finne ut av hvilken betydning inntekten deres hadde i forhold til utbetalingen av pensjon.

En folkelig oppfatning av at flere personer skulle stått på tiltalebenken, må derfor begrunnes i at man selv har så god innsikt i sakene at man finner det hevet over en rimelig fornuftig tvil at disse er skyldige. I så fall sitter man inne med mer kunnskap enn påtalemyndighet og domstol.

En slik holdning er uakseptabel fordi den bidrar til å sverte andre som ikke har fått anledning til å få sin sak prøvet for domstolene, og strider mot prinsippet om at enhver er uskyldig inntil det motsatte er bevist.

Andre har hevdet at ingen burde vært tiltalt. Også en slik holdning blir gal. Det er ingen grunn til at tidligere stortingspolitikere skal få en annen behandling av rettsapparatet enn andre mennesker som blir tiltalt for trygdebedrageri.

Som aktor hadde jeg en gang en eldre, uføretrygdet kvinne som arbeidet som renholder på si. Hun var tiltalt for trygdebedrageri. «Jeg visste ikke at beløpet ville bli så stort», sa hun. Det var snakk om 50.000,-.

Read Full Post »

De fleste politiske partier har egne organer for kvinner som litt unøyaktig sagt har som formål å sette fokus på kvinnepolitiske spørsmål. Men hva er egentlig kvinnepolitikk? Og gavner det kvinner å knyttes til en bestemt type saker? Er ikke kvinners politiske interessefelt like varierte som menns?

For meg er for eksempel spørsmål om familepolitikk og like rettigheter i arbeidslivet spørsmål som alle bør være opptatte av. Det samme gjelder eksempelvis forsvarspolitikk og justispolitikk.

Jeg er redd kvinnepolitiske talspersoner i for stor grad setter seg selv i en kjønnsbås som kan virke hemmende på den politiske kommunikasjonen. Dette kan gi seg flere utslag.

For det første kan det føre til at man fokuserer på tema som i liten grad er politisk viktige. For det andre kan et politisk budskap drukne i en mistilpasset kjønnsforkledning. 

Et eksempel på det første er mitt eget partis kvinnepolitiske leders utspill om at mannlige modeller er for tynne. Hva var det politiske budskapet her? Mere undervisning i skolen om ernæring? Mer frukt og grønt? Neppe. Er det en politisk, enn si partipolitisk oppgave å mene noe om hva slags størrelse på menn kvinner foretrekker – i den grad det kan sies noe vettugt om dette?  Og da har jeg ikke nevnt at politikere bør være meget forsiktige med å kritisere noe så personlig, enn si privat, som figuren til identifiserbare enkeltmennesker.

Et annet eksempel på at kjønnspolitikk bærer galt av sted er utspillet om at regjeringens kvinnelige ministre er dårlige fordi statsminister Jens Stoltenberg ikke er flink til å løfte dem frem. Kvinnene får en passiv rolle som forsvarere av «systemet», enten det er NAV, Forsvarssjefen eller regjeringen. Leder av Høyres Kvinneforum sa det slik i Dagsnytt 18 30. januar:

Stoltenberg gir disse kvinnene kun politisk retorikk, og ikke god politikk. Da fremstår de som svake kvinnelige ledere.

Nei. Nei. Nei. Skal noen «gi oss» politikken, evt retorikken? Kvinnlige ministre kan vel, som sine mannlige kolleger, tenke selv og har en posisjon på bakgrunn av egen politisk kraft og faglige kvalifiksjoner? Som Dagbladets Marie Simonsen så klokt sa det i samme program:

Kvinner skal ikke løftes frem. Den tiden er forbi. De får vær så god rekke opp hånden sjæl.

Når det er sagt, er det politisk interessant at vi har en svak regjering med ministre som kun fungerer tilfredsstillende i noen grad. Personlig mener jeg for øvrig det er vel så mange mannlige ministre som skiller seg negativt ut som kvinnelige.

Jeg har også en mistanke om at Jens Stoltenberg – likhet med andre politiske ledere opp i gjennom tidene fra ulike partier – har en del mindre heldige lederegenskaper. Blant annet tror jeg Stoltenberg er en smule fjern og konfliktsky. Og kanskje er det riktig som Marie Simonsen hevdet i Dagsnytt18 at han stort sett rådfører seg med eldre, erfarne menn, og at det er få kvinner i hans omgngskrets. Det er i så fall dårlig lederskap, blant annet fordi statsministeren kan få for endimensjonale råd. Han går glipp av et mangfold. Men å kalle ham «macho», mener jeg blir forfeilet. Hans lederegenskaper påvirker trolig like mye regjeringens menn som kvinner.

Vi har med andre ord en regjering som ikke leverer som den skal. Så hvorfor ikke ha det fokuset, Høyre? Vi har da mer enn nok å kritisere regjeringen for om vi ikke skal konstruere en kjønnsvinkling bare for å komme på i media?

Er det da bare tull å ha et kvinnepolitisk forum, slik Høyre har? Ikke nødvendigvis. Kvinner har andre måter enn menn å bli trygge på. Debattrening og kursing i politiske tema , befaringer til bedrifter og organisasjoner kan godt finne sin form i et kvinnefellesskap.

Et eksempel på en flott og nyttig samling er den siste før Høyres landsmøte 2010 med politisk hovedtema Innvandring og mangfold. Hvorfor kunne vi ikke ha et utspill fra kvinnepolitisk leder om at vi må gjøre det lettere for universiteter og kompetansebedrifter å få inn utenlandske eksperter som arbeidskraft? Her har regjeringen gjort lite, og Høyre har fremmet flere gode forslag på Stortinget. Eller er det for lite «kvinnepolitisk»?

Høyres kvinnepolitiske leder er etter min mening en av Høyres aller beste debattanter. Jeg tror definitivt at hun er en av dem som rekker opp hånden selv. Gjør det, Julie. Riv Kvinneforum løs fra kjelkete kjønnsdebatter.

Politikken vår er Høyres politikk – den er kjønnsnøytral.

Read Full Post »