Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for mai, 2011

Søndag 29. juni arrangerte Trondheim kommune i samarbeid med Luftkrigsskolen og Luftforsvarets musikkorps Veteranmarkering i Nidarosdomen. Over 600 veteraner som hadde tjenestegjort i internasjonale operasjoner deltok på arrangementet. Fantastiske musikkinnslag fra Nidarosdomens guttekor, Luftforsvarets musikkorps, fine taler, blant annet fra oberst Ole Asbjørn Fauske, skolesjef ved LSK og selv veteran, gjorde denne dagen helt spesiell også for oss som deltok som vertskap. Da Ja, vi elsker ble avsunget i det fantastiske kirkerommet var stemingen til å ta og føle på.

Likevel var samtalene med veteranene det som gjorde sterkest inntrykk på meg. Her var alt fra Trondheims fire siste krigsseilere med en snittalder på 90 år, mekanikere og polititjenestemenn som hadde vært i Libanon, helsearbeidere i Kongo, til unge soldater som hadde tjenestegjort i Afghanistan. Mange traff igjen kamerater de ikke hadde sett siden de tjenestegjorde i samme kontingent. Mange fortalte de satt igjen med tøffe minner. 

Det var slett ingen selvfølge at det ble noe av en veteranmarkering i Trondheim. Da forslaget kom i formannskapet fra Fremskrittspartiets kommunalråd Kristian Dahlberg Hauge, var stemningen heller lunken blant de rødgrønne. Forslaget ble imidlertid ikke gjenstand for votering, men ble sendt til rådmannen for utredning.

Og rådmannen tok seg god tid. Etter et drøyt år var saken ferdig utredet, og da med en negativ innstilling. Siden Norges deltagelse i krigen i Afghanistan var omdiskutert, og en slik markering egentlig var forsvarets oppgave, burde Trondheim kommune ikke hedre veteranene som foreslått.

Med unntak av SV stemte imidlertid samtlige partier for at kommunen i samarbeid med forsvaret/Luftkrigsskolen skulle planlegge en slik markering.

Det skal vi være glade for at vi gjorde.  De veteranene jeg snakket med hadde ett budskap: De var glade for at de endelig ble satt pris på. Det hadde ikke alltid føltes slik.

Reklamer

Read Full Post »

Byer med respekt for seg selv skal vistnok ha en visjon, eventuelt en «posisjon» eller «misjon». Dette har vi nettopp lært på Næringsforeningens byutviklingskonferanse. Og før sommeren skal Bystyret i Trondheim vedta den slags for Trondheims bykjerne.

Visjonen skal være Et levende og attraktivt bysentrum. I tillegg skal vi ha en misjon – Et pulserende folkeliv.

Og som et utgangspunkt for dette skal vi ha noe som fint som en posisjon. I kommunens saksutredning heter det blant annet:

Hjertebyen:

Bykjernen er hjertet i Trondheim. Vi er sikkert den eneste byen som har en bykjerne som er formet som et hjerte. Hjertet er det første som utvikles hos mennesket.

(…)

Trondheim kan også sies å være Norges hjerte. Trondheim er og var det som binder Norge sammen; geografisk, historisk, sosialt og teknologisk. Bykjernen pumper liv ut til resten av byen, Trondheim pumper liv til regionen og resten av landet – gjennom studenter, idrettsprestasjoner, musikk, religion, historie, teknologi, kunnskap og den trønderske folkesjela.

«Byen med det store hjertet» ble nevnt flere ganger under konferansen. Dette er noe nytt, mente Eva M. Grendal, leder identitetsrådgivning Indikatoren, som hadde vært med på å utarbeide visjonen.

Men det er nok ikke helt riktig.

Oslo by hadde tidligere navnet «Byen med det store hjertet» som sin merkevare. Så godt promotert at jeg husker det fra min barndom. For eksempel vet jeg at ikke mindre enn to LP-plater ble utgitt med denne tittelen.

Først ute var samlingen med gamle Oslo-viser som så vidt jeg minnes utkom på slutten av 70-tallet (gjenutgitt i 2000) blant annet med daværende ordfører Albert Nordengen som synger Akerselva, Lalla Carlsen med Ei hel ei, ei halv ei og Arvid Nilssens uforglemmelige versjon av Enerhaugen fra Chat Noirrevyen «Folk skal trives» fra 1960.

Etter denne utgivelsen kom Lillebjørn Nilsen med sangen Byen med det store hjertet (senere tittel på hans samleplate utgitt i 2003). Tittelen er for øvrig ironisk. Nilsen synger om de alt for høye boligprisene, som gjorde det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet.

Byen med det store hjertet, har et hjerte kaldt som is.
Her får du alt og ingenting og allting har sin pris.

Det viktige er uansett ikke om ord eller begrep er brukt før eller ikke. Det viktige er om byens 170.000 innbyggere får et (godt) forhold til visjonen, misjonen eller posisjonen, eller hva vi nå kaller det – Målet må være at folk skal nikke gjenkjennende og tenke: Ja, dette er byen min – Hjertebyen.

For hverken visjoner, misjoner eller posisjoner er noe som kan vedtas av politikere, rådmenn eller næringsliv. Det må skapes gjennom handling. Bare gjennom å tilrettelegge for vekst og utvikling vil folk oppleve at de fine ordene har reell betydning.

Og det er her vi som er politikere har et ansvar.

Et pulserende byliv er blant annet avhengig av om vi har nok næringsarealer og nok boliger (jf Lillebjørn Nilsens sang). Stenger vi byen for handlende som er avhengig av bil, har rekordhøy eiendomsskatt eller unnlater å sørge for å tiltrekke oss nok arbeidsplasser til byen, unnlater vi politikere å gjøre vår del av oppgaven.

Det er det som er testen på om politikerne har hjerte på rett sted – for byen.

Read Full Post »

Gråkallbanen er reddet

skriver Adresseavisen. De såkalte «Miljøpakkekameratene» bestående av partiene Ap, SV, Sp, MDG, V og KrF er nemlig blitt enige om å bruke mange millioner på subsidiering av trikkedriften i Trondheim. 

Og skal man fortsatt ha trikkedrift i Trondheim, kreves det betydelige bidrag fra det offentlige.

Det vet vi ganske mye om, for trikk- og bybanedrift har vært utredet mange ganger. I den siste rapporten beregner Norconsult at etterslep på vedlikehold og fremtidige investeringer vil koste 180 millioner kroner. Sammenlignet med bussdriften betyr det 18 millioner ekstra hvert eneste år. Selv om Arbeiderpartiets påtroppende gruppeleder, kommunalråd Geir Waage sier til avisen at han mener det vil være mulig å gjøre det billigere fordi Gråkallbanen «har tradisjon for å finne rimelige og gode løsninger», er det hevet over en hver rimelig tvil at dette blir et dyrt kalas.

Jeg er ingen trikkehater.

I mange byer både i Norge og resten er verden er trikk og bane et utmerket fremkomstmiddel. Jeg er heller ikke imot offentlig subsidiering av kollektivtrafikk. Tvert imot er det viktig å sørge for gode, miljøvennlige alternativ til bilbruk, slik at flere kan velge kollektivt når de kan.

Men det er våre folkevalgtes fordømte plikt å vurdere hva som er mest fornuftig bruk av fellesskapets midler. Får flere innbyggere glede av buss enn trikk? Hvor mange flere miljøvennlige busser får vi for det samme kronebeløpet vi vil bruke på å reparere gamle skinner? Og hvor lenge går det før vi igjen må til med nye investeringer for å holde liv i trikken? Kunne vi heller bruke trikken i turistsesongen og ved spesielle anledninger? Det er i alle fall spørsmål vi må stille oss.

Jeg tror det er lite sannsynlig at trikkedrift fortsatt vil bli prioritert når Miljøpakken skal reforhandles.

Trikkedrift er nemlig ikke en hjertesak for Arbeiderpartiet. Dessuten er Miljøpakken allerede underfinansiert med 1,5 mrd kroner. Og det er mer enn nok av andre gode formål å bruke penger på som vil komme langt flere av byens innbyggere til gode. Det vet Arbeiderpartiet. Trikk er først og fremst hjertebarnet til Miljøpartiet og SV.

Men det er valgår, og Ap vet at den rødgrønne koallisjonen er et fornuftsekteskap hvor en ny ektepakt kan settes opp hvert fjerde år.

Å bære havre til en død hest har aldri vært noe sjakktrekk. Selv om Blakken var en veldig koselig hest.

Read Full Post »

Vi snakker så ofte om den første gangen.

De første skrittene.
Første gangen barnet gikk på potte.
Den første skoledagen.

Men så blir barnet ungdom.

Og du tenker: Når var den siste gangen?

Den siste bleien du skiftet.
Den siste gangen du ammet.
Den siste gangen hun satte seg på fanget ditt.

Og du erkjenner at du ikke husker.

Nå holder hun deg ikke lenger i hånden uten et svakt smil av kjærlig medlidenhet. 

Var siste gang du sang henne i søvn etter marerittet den siste gangen?

-Lille mamma, sier hun og smiler.

Den langbente jenta som er på vei ut i verden.

Bort fra deg.

Read Full Post »