Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for juni, 2011

Skjer det trolig en voldtekt. Mellom kjente. Mannen voldtar kona. Vennen forgriper seg overfor jenta han er interessert i. Hvorfor begynte hun å rote med ham når hun likevel sa nei til sex? Når de først var havnet i sengen, var det ingen vei utenom.

Camilla på 17 føler skyld. Hvorfor gikk hun så langt? Hva vil foreldrene si? Hvem vil tro henne? Hun har hørt voldtektsmenn ofte blir frifunnet av juryen. Orker hun å gå igjennom en lang runde i retten? Hvem vil tro på henne som har rotet med så mange gutter?

Anne vet det ikke nytter. Hun har vært gift i 37 år med samme mann. Hun vet hvordan han er når han er full. Det har skjedd så ofte. Hun aner ikke hvor mange ganger. Men er han jo så snill, egentlig. Verdens beste far. Verdens koseligste morfar. En respektert mann i bygda. Folk ville le av henne hvis hun anmeldte det. Og hvordan skulle hun klart seg økonomisk som skilt?

Hver dag.

Kanskje er det noen som trenger din støtte.

Kanskje er det du som trenger noen å snakke med.

Telefonnummeret til Støttesenteret for fornærmede i straffesaker er 48161928.

Advertisements

Read Full Post »

Den var 150 år gammel, fortalte han meg. Den gamle mannen i Damascus. Som sin far og hans far før ham, hadde han sittet ved vevstolen og laget de vakreste stoffer. Silkedamask.

Dronning Elisabeth hadde en gang kjøpt kjolestoff av faren. Hvitt med sølvtråder. Den gamle mannen viste meg bilde av dronningen iført kjolen med en håndskrevet hilsen.

Jeg hadde gått rundt på egen hånd i Damascus – denne flere tusen år gamle byen, verdens eldste hovedstad. Plutselig hadde jeg bare ramlet inn i den lille fabrikken. Nå satt vi og snakket som to gamle venner.

*******************************

Kjøreturen fra Jordan til Syria hadde vært slitsom. Vi, delegasjonen fra Trondheim, hadde på forhånd pugget en historie om at vi hadde vært i Egypt, og alle tegn på at vi hadde vært i Israel var kastet eller gjemt godt i koffertene. Likevel må vi ha virket mistenkelige på grensevaktene, som til tross for de ekstra dollarene vår nervøse sjåfør la inn i passene våre, tok seg usedvanlig god tid før de slapp oss over grensen. Eller kanskje var de bare lei av jobben og varmen og klare for å ta fri. Det var tross alt fredag.

Etter mange timers kjøring med med sterk og stigende irritasjon over sjåføren, som i tillegg til helt å mangle stedsans, insisterte på at han bare kunne spørre jordanere om veien – inne i Syria – kom vi endelig frem til den franske ambassades kulturhus i Damascus. Ordføreren rakk ikke åpningstalen hun skulle holde for Håkon Gullvågs utstilling «Terra Sancta», men vi rakk i alle fall å se utstillingen før to malerier ble tatt ned dagen etter. Sensurert av franske myndigheter som var redde for å provosere israelske myndigheter. 

Etter utstillingen spiste vi middag i residensen til det norske ambassadørparet, Jens Willy og Ingeborg Hansen. Jeg husker jeg spurte om det var riktig at president Bashar ønsket reformer, men at folkene rundt ham satte foten ned for alt annet enn økonomiske endringer. Jeg hadde lest at Bashar etter at han overtok etter faren, hadde ønsket reformer både av økonomisk, politisk og administrativ art, men at dette var blitt stoppet av farens gamle rådgivere.

For allerede i 2000/2001, kort tid etter president al-Assads død, hadde det blåst en reformvennlig vind over Syria. Uavhengige aviser dukket opp, bruk av sosiale medier og åpne debatter ble tillatt, varer strømmet inn i landet og private banker fikk lov til å etablere seg.

«The Damascus Spring«, ble denne perioden kalt.

Men våren ble kort. «Not so fast«, sa de konservative kreftene. Dermed ble det slutt på alle reformer utenom de rent økonomiske.

For utstyrt med Lonely Planet var jeg selvsagt. Derfra hadde jeg blant annet fått med meg at landet hadde store utfordringer med lave lønninger og stor inflasjon. Men reisehåndboken utgitt i 2009 kunne fortelle:

Despite all the problems, it`s a testament to the young president`s political skill that he remains genuinely popular on the Syrian street. As many Syrians told us, «it`s the people around him who are the problem».

Ettertiden har vel vist at den unge presidenten kanskje ikke var så genuint populær blant folk flest likevel. 

Men i oktober 2010 var det ennå ingen tegn til opprør. Mine opplevelser ble turistens.

Syrerne var svært vennlige og imøtekommende. Selgerene var ikke spesielt pågående, og varene var stort sett av meget god kvalitet. Ambassadøren fortalte at gamlebyen i Damascus var i ferd med renoveres, og mange gamle, fine bygårder var gjort om til hoteller. Jeg bodde i et slikt. Med mosaikkfliser, arabiske antikviteter, himmelseng og seks meter under taket, følte jeg meg som en prinsesse i 1001 natt.

Imponerende var også Umayyad moskeen.

Men dette milde, imøtekommende folket viste også en annen side – hatet til Israel. Midt i gaten i gamlebyen i var det israelske flagget malt, slik at man skulle tråkke på det.

Friskt i minnet var jo også demonstrasjonene mot Mohammed-karikaturene som førte til brenningen av den norske ambasaden i februar 2006. Forholdet til syriske myndigheter hadde imidlertid normalisert seg, fortalte ambassadøren oss.

Nå, seks måneder senere fraråder Utenriksdepartementet nordmenn å reise til Syria.

*******************************

Jeg lurer på hvordan han har det. Den gamle mannen med vevstolen.

Read Full Post »