Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for mars, 2012

Regjeringen har nylig sendt ut et høringsnotat om revidert fastlegeforskrift.

Forslaget inneholder en rekke nye pålegg for fastlegene, blant annet om oppsøkende virksomhet og rapportering. I høringsbrevet står det for eksempel at fastlegene skal ha oversikt over både tjenestebehovet og legemiddelbruken, samt hvilke faktiske tjenester listeinnbyggerne mottar i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Forslaget inneholder krav om flere hjemmebesøk, maks 48 timers ventetid, samt at 80 prosent av telefonhenvendelsene skal besvares innen to minutter.

I tillegg pålegges fastlegene et større ansvar for alle pasientene på sine lister – også de som ikke selv tar kontakt eller ikke ønsker kontakt med fastlegen. Regjeringen har definert disse som «underforbrukere» av fastlegeordningen. Den enkelte vet med andre ord ikke best selv om man har behov for legetjenester eller ikke! Dette er en alvorlig inngipen i den enkeltes selvbestemmelsesrett og personlige ansvar for egen helse.

Leder av Yngre legers forening og sentralstyremedlem i Den norske legeforening, Johan Torgersen, har uttalt at forslaget utfordrer et etisk prinsipp for legevirksomhet hvor individet selv skal få definere sitt ønske om helsetjenester og beholde sin fulle autonomi i kontakt med helsetjenesten. Han mener forslaget avslører departementets manglende innsikt i medisinske forhold og en overformyndersk holdning til enkeltpersoner.

Landets fastleger har videre uttalt at regjeringens forslag inneholder tallrike og motstridende pålegg om tilgjengelighet, oppsøkende virksomhet og rapportering. Videre karakteriserer fastlegene oppgavene regjeringen vil pålegge dem som uoverkommelige og vil medføre en dyrere og dårligere fastlegetjeneste.

Jeg deler legenes bekymring, og vil på det sterkeste advare mot en forskrift som i liten grad handler om fastlegens viktigste oppgave:  God og effektiv pasientbehandling.

Regjeringen ønsker i sitt forslag å pålegge legene en rekke oppgaver som vil trekke legene bort fra pasientene, og svekke legenes mulighet til selv å prioritere hva som er viktig og mindre viktig. Dette vil innebære mere byråkrati og mindre pasientrettet arbeid.

Forslaget til ny fastlegeforskrift føyer seg i inn rekken av detaljstyrende forslag og påbud fra den rødgrønne regjeringen. 

Fastlegeordningens suksess har vært partnerskap og forpliktende avtaler – altså et gjensidig forhold mellom kommunen og fastlegene, og mellom legene og pasientene. 

Nå må regjeringen gå i dialog med landets fastleger der utgangspunktet for en ny forskrift må være basert på gjensidig tillit – ikke detaljstyring, overformynderi, byråkrati og sanksjoner.

Read Full Post »

Da jeg jobbet i politiet, var en av de viktigste oppgavene jeg hadde å ta raske beslutninger. Det var ofte viktigere å komme med en rask og klar beslutning, enn at det i ettertid skulle vise seg å være den mest korrekte beslutningen. En for sen beslutning kunne ødelegge en hel etterforskning, eller endog koste liv.

Slik er det ikke i politikken. Det går sjelden liv tapt om en leder stopper opp og tar seg god tid før han eller hun tar en beslutning. Men forventningen om raske og handlekraftige avgjørelser og svar kan oppleves som absolutte. 

Og politiske ledere tar raske avgjørelser og svarer raskt. Det er jobben deres. Det er derfor de er ledere. Etterpå stiller media og andre ofte spørsmål om det som ble sagt eller gjort var det mest korrekte, den beste løsningen osv.

Men hvordan hadde vi reagert om for eksempel Kristin Halvorsen hadde svart at jammen var hun blitt litt usikker på om Lysbakken egnet seg som leder?

Og hvordan hadde reaksjonene vært om Erna Solberg hadde svart at hun ikke hadde noen oppfatning av hvorvidt Warloe burde stille til valg igjen?

Kanskje hadde det gått greit, men jeg tror sjansen er stor for at noen straks ville rope opp om svake ledere, og påstander om at politikere beskytter sine egne.

Diskusjonene om partilederne var for raskt ute, vil sikkert fortsette. Men glem aldri å speilvende problemstillingen.

Read Full Post »

Kvinnekraft mot Israel og retusjerte motebilder

er Adresseavisens overskrift i den to-siders lange reportasjen fra 8. marstoget. I år handler parolene blant annet om gratis prevensjon og boikott av Israel.

Selv er jeg verken tilhenger av at staten skal dele ut gratis prevensjon til alle (les: grenser for politikk) eller for å boikotte Israel, så jeg blar ufortrødent videre i «Midt-Norges frie stemme».

*Trondhjemsjente klar for matematikk-OLOg da ser jeg det, en liten unnseelig notis på side 34:

Sofia ble Abel-mester

I i den seks linjer lange notisen fortelles det at trondhjemsjenta Sofia Lindqvist har vunnet finalen i Abel-konkurransen. Det er første gang en jente har vunnet alene siden 1985.

1985!

Da var jeg russ. Det er lenge siden.

Det var 25 deltagere i Abel-finalen. Syv av dem var jenter.

Så, kjære Adresseavisen: Hvorfor lager dere ikke et stort intervju med Sofia? Hadde det ikke vært spennende å høre hennes tanker om hvordan vi skal få flere jenter til å studere realfag? Hva med et felles intervju med Sofia og den prisvinnende hjerneforskeren, May-Britt Moser eller prosjektleder ved Nasjonalt senter for matematikk og leder av Matematikkhuset, Gerd Bones?

Rollemodeller er viktige fordi de inspirerer oss andre til å strekke oss etter våre drømmer. Media har en viktig oppgave i å synliggjøre disse forbildene.

Jeg ønsker Sofia lykke til i Matematikk-OL i Argentina!
Jeg ønsker Adresseavisen god bedring!

Og BTW Trondheim Høyre kommer til å arrangere et åpent møte om jenter og realfag. Adressa skal få egen invitasjon.

Read Full Post »

Tortur, 

beskrev han det som, gjesteprofessoren ved Det nasjonale senteret for matematikk lokalisert til NTNU i Trondheim.

Nei, han snakket ikke om tredjegradsligninger. Han snakket om forholdet til utlendingsmyndighetene og alle timene han hadde tilbragt på politihuset i Trondheim for å få forlenget oppholdstillatelse. Han er amerikansk, nemlig. Og da er det jo ikke bare å komme her og tro at man skal hjelpe norske barn og unge til bedre kunnskap i matematikk sånn helt uten videre. Det får da være grenser!

Og grenser er det. Nærmest uoverkommelige. For mange.

For gjesteprofessoren er ikke alene. Mange av universitetets utenlandske ansatte har samme erfaring. Til tross for at det enkelte universitet eller arbeidsplass har behov for høykompetent arbeidskraft, og det er mennesker med ettertraktet kompetanse som er villige til å gjøre en arbeidsinnsats i vårt lille land, ser det ut til at myndighetene prøver å gjøre det mest mulig tungrodd, byråkratisk og ja, utrivelig, for den enkelte.

Høyre har flere ganger tatt opp behovet for en fast-track ordning for arbeidsinnvandring. De rødgrønne har stemt nei. Vi har ønsket et servicesenter for arbeidinnvandrere i Trondheim, der man har én dør inn og rask saksbehandling. Regjeringen har sagt nei.

På Stortinget er det nylig behandlet et lovforslag fra Høyre og KrF. Forslaget gikk blant annet ut på at høyskoler/universitet og forhåndsgodkjente bedrifter selv skulle kunne bestemme hvem de ville ansette – uavhengig av hvor i verden de kom fra. I tillegg ville Høyre og KrF at regjeringen skulle

  • forenkle prosedyrene for forlengelse/fornyelse av arbeidstillatelser
  • gjøre det enklere for arbeidsinnvandrere fra ikke-EU-land som ønsker å ha ektefelle/barn med til Norge
  • fjerne taket på antallet som kommer inn under spesialistkvoten
  • vurdere innføringen av «Blått kort» etter modell fra EUs «Blue Card» i Norge
  • endre/forenkle prosessen med å søke om å få tildelt personnummer for arbeidsinnvandrere

Hva tror dere svaret fra Arbeiderpartiet var?

Jammen ble det nei, gitt. Vi har visstnok gode nok ordnigner som det er. En av Arbeiderpartiets representanter sa det slik under stortingsdebatten:

Norge trenger kompetente mennesker til å fylle alle nødvendige stillinger i landet. Men like viktig er det at arbeidsinnvandring er regulert og satt i system. (…)

Arbeidsinnvandring er ikke det feltet hvor det er helt åpenbart at en må gjøre raske endringer. Det betyr ikke at vi ikke skal følge utviklingen og gjøre endringer der det er nødvendig, og når det er nødvendig.

Hey, Ap! Det ER nødvendig med forandring. Nå! Folk trenger det, bedrifter og kunnskapsmiljøet trenger det. Nasjonen trenger det. Slipp kunnskapen inn – det er vår!

Read Full Post »