Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘akuttplassering’

Nå har den rødgrønne koalisjonen i Trondheim lagt frem sitt budsjett. Det var begredelig lesing. Skole var som ventet salderingspost, men kanskje verst av alt: Ikke ett eneste rødgrønt øre til kommunens aller mest sårbare – barnevernsbarna.

Som om vi ikke vet det trengs sterkere innsats på dette området!

Nasjonalt har det vært en kraftig økning i antall barn med tiltak i barnevernet. Tiltak kan dreie seg om alt fra leksehjelp, plass i barnehage eller til at det offentlige tar ansvaret for barnet bort fra foreldrene. I dag er det ca 10 prosent av alle norske barn som vil få hjelp fra barnevernet en eller flere ganger i løpet av oppveksten.

Det er et grunnleggende prinsipp i vårt samfunn at barn har best av å vokse opp hos sine foreldre. Dette betyr at der foreldrene ikke makter å gi barna god nok omsorg, skal den hjelpen som gis fra det offentlige i utgangspunktet gis i hjemmet. 

Men for noen barn er ikke dette nok. Derfor bestemmer barnevernloven at det kan treffes vedtak om omsorgsovertagelse dersom barnet utsettes for alvorlig omsorgssvikt. Ved denne vurderingen skal det tas hensyn til det enkelte barns særlige behov for omsorg og foreldrenes forutsetninger for å imøtekomme disse behovene. Det er alltid hensynet til barnets beste som skal ligge til grunn for alle avgjørelser som tas av barnevernet. Dette hensynet skal gå foran andre hensyn, for eksempel hensynet til kommunens økonomi.

Noen ganger svikter imidlertid kommunen barna. Adresseavisen har i en rekke artikler i høst vist at barnevernet ikke fungerer som det skal. Mange barn i kommunen lever under alvorlig omsorgssvikt uten at de får den hjelpen de trenger. Det er stor mangel på fosterhjemsplasser og antallet akuttplasseringer og barnevernssaker totalt har økt så mye, at de offentlige ressursene ikke strekker til. De ansatte i barnevernet sliter seg ut, sykefraværet er høyt og mange slutter.

Og tallenes tale er skremmende. I Sør-Trøndelag har antall bekymringsmeldinger til barnevernet økt med over 40 % de siste fem årene. Samtidig har Trondheim kommune en oppsiktsvekkende høy henleggelsesprosent – hele 40 %, mens gjennomsnittet på  landsbasis er 17 %. I Trondheim bruker vi også mer penger på barnevernet enn andre store kommuner. Da sier det seg selv at noe er riv, rav, ruskende galt.

Et av problemene er at kommunene i region Midt-Norge, og i særdeleshet Trondheim, bærer en langt større andel av kostnadene ved institusjonsplassering av barn utenfor hjemmet, enn det kommuner i andre regioner gjør. Dette til tross for at det er statens forlengede arm i kommunene – det statlige barnevernet, kalt BUF-etat, som er ansvarlig for å skaffe de plassene kommunene har behov for. Det er ingen tvil om at det må gjøres noe med denne skjevfordelingen. Men det er ikke gjort på et blunk.

De rødgrønne i Trondheim kommune har som et «sparetiltak» forslått å redusere bruken av fosterhjem og institusjonsplassering av barna. Dette fordi det er dyrere enn tiltak i hjemmet. HALLO! Sa jeg ikke akkurat at det ikke er lov å ta slike hensyn? Barnets beste, skal alltid gå foran. Trenger barnet en ny omsorgsbase utenfor hjemmet, skal barnet ha det. Da har det offentlige bare å stille opp.

Jeg har jobbet som leder av Fylkesnemnda, et domstollignende organ som blant annet fatter vedtak om om omsorgsovertakelse av barn som utsettes for grov omsorgssvikt. Mange ganger har jeg sett at barneverntjenesten i enkelte kommuner lar økonomiske hensyn telle mer enn hensynet til det enkelte barn. Jeg var ikke den gangen klar over at det også var rødgrønn politikk.

Høyre mener at ingen barn skal bli sviktet av kommunen. Vi har i vårt budsjett styrket driftstilskuddet til barnevernet med 9 millioner kroner, og vi har satt av 3 millioner til et ambulerende tverrfaglig team som spesielt skulle rette innsatsen mot de barna som lever under de mest dramatiske forholdene.

Dette sier de rødgrønne nei til. Det er intet mindre enn en skam.

Read Full Post »