Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Arbeiderpartiet’

Barnevernpanelet la nettopp frem sin rapport om barnevernet i Norge. Utvalget har flere gode forslag, blant annet om å innføre Trondheimsmodellen, som betyr at kommunen får et helhetlig ansvar for barnevernstjenesten. (For øvrig forslag som tidligere stemt ned både av det rødgrønne regimet i Trondheim og regjeringen når det har vært foreslått av Høyre.) Barnevernpanelet fokuserer særlig på at det offentlige må legge enda større vekt på barnets beste, og i mindre grad legge avgjørende vekt på det biologiske prinsipp. 

Dette er fint. Vi trenger diskusjonen om barnevernet. Men er vi like flinke til å diskutere hvordan vi behandler barn på flukt? Barn vi sender ut av landet fordi foreldrene ikke har lovlig opphold i Norge?

Jeg tror ikke det.

For få måneder siden ble Norge dømt for brudd på menneskerettighetene for ikke å ha tatt nok hensyn til barets beste da vi sendte to små barn ut av landet sammen med deres mor.

Dommen ble i sommer kommentert i Dagsavisen av representanter fra flere organisasjoner, deriblant generalsekretær i Redd Barna Tove Romsaas Wang. I kommentaren heter det:

Dommen fra Strasbourg er en viktig påminnelse til regjeringen om at de til enhver tid må la FNs barnekonvensjon og hensynet til barns rettigheter styre sine innvandringspolitiske prioriteringer. Norge er nemlig helt i utakt med uttalelser fra internasjonale menneskerettighetsorganer.

Justisminister Knut Storberget har flere ganger uttalt i media at vi må være flinke til å ivareta barnas interesser i asylsakene. Som Wang skriver i kommentaren, har vi så langt sett lite til dette:

Asylbarns problem er at regjeringens asylpolitiske linje kjennetegnes av innvandringspolitiske hensyn mer enn en forståelse av barns rettigheter og behov.

Wang peker også på at Norge har vært sterkt kritisert av FNs barnekomité fordi barns rett til å bli hørt ikke er godt nok ivaretatt i utlendingssaker, og at enslige mindreårige asylsøkere ikke blir tilstrekkelig fulgt opp av barnevernet. Wang oppsummerer det slik:

Det kan virke som justisministeren går inn for å føre en restriktiv politikk i strid med våre internasjonale forpliktelser, istedenfor å fremme humane verdier og stå fram som et godt eksempel i Europa.

Men regjeringen tilbakeviser all kritikk, både i svar på kommentaren og senest i NRKs Politisk kvarter i dag. Justisministerens våpendrager, statssekretær Pål K. Lønseth legger i sitt svar i Dagsavisen all skyld på UDI og UNE. Dommen fra EMD kan ikke tolkes som kritikk av vår politikk, mener Lønseth:

Regjeringen har ansvaret for regelverket i utlendingssaker, mens det er UDI og UNE som har ansvaret for å utøve skjønn i den enkelte sak. Ved vurderingen av konkrete saker, vil det alltid oppstå avveininger og spørsmål som er vanskelige å avgjøre i praksis. Det er ingenting i dommen fra EMD som peker på at det bør gjøres endringer i regelverket.

Advokat Brynjulf Risnes, som førte saken både for norske domstoler og i EMD kaller regjeringens holdning en klar ansvarsfraskrivelse, som han skriver «både politisk og rettslig». Riisnes går videre til å kommentere det rettslige:

For det første vil EMD i realiteten aldri påpeke hvilke endringer i nasjonale regelverk som vil være nødvendig for å oppfylle de krav Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen setter. EMD påpeker regelbrudd i enkeltsaker, og det er helt opp til statene selv hvordan de i sine nasjonale systemer sørger for å ha en praksis som oppfyller de krav konvensjonen setter. (…)

For det andre – og viktigere – bør en merke seg at den saken denne dommen dreier seg om er en del av en langvarig og fast praksis hvor et stort antall barn har blitt skilt fra sine foreldre, også for langt mindre alvorlige brudd på lovgivningen enn det som var tilfellet i den nye dommen fra EMD.
Det er utelukket at politiske myndigheter ikke har vært kjent med denne praksisen. Regjeringen har hatt uendelig mange muligheter til å justere kursen tidligere gjennom blant annet lovforslag til Stortinget, forskriftsendringer eller instrukser overfor UDI. Det kan dermed ikke være noen tvil om hvor det reelle politiske og juridiske ansvaret for bruddene på menneskerettighetene ligger. (min utheving)

Advokat Risnes viser videre til at dommen fra EMD er oppsiktsvekkende generell, og viser til at dommen sier rett ut at det ikke mangler kunnskap om hvilke konsekvenser Norges praksis har for de barna det gjelder:

Klarere kan det vanskelig sies at staten setter nasjonale hensyn foran barnets beste og at dette er i strid med barnets grunnleggende menneskerettigheter.

Og for egen del vil jeg tilføre hvis Lønseth har rett i at regjeringen står maktesløse der UDI og UNE utviser dårlig skønn, hvorfor stemmer da regjeringen mot Høyres forslag om å få større politisk innflytelse i asylpolitikken?

For hensynet til barnets beste skal vel omfatte alle barn som oppholder seg i Norge?

Read Full Post »

Som mange har fått med seg er Trondheim kommune anmeldt til politiet av Arbeidstilsynet. Bruddene  – 26100 i antall – ble oppdaget av kommunen selv senhøsten i fjor. I forbindelse med avsløringene av brudd i det innleide bemanningsselskapet Helsenor, orienterte rådmannen formannskapet om at Trondheim kommune også selv hadde brutt arbeidsmiljøloven. Vi var da kommet til mars 2011.

Så lekkes det altså ut til media at Arbeidstilsynet har oversendt sin anmeldelse av kommunen til politiet. Anmeldelsen er unntatt offentlighet, så det er usikkert hvilke brudd som er alvorlige nok til at Arbeidstilsynes mener det bør vurderes strafferettslige sanksjoner mot kommunen. Anmeldelsen gjelder både der kommunen har brukt egne faste tilsatte og innleid personale.

NRK har slått saken stort opp, både lokalt og nasjonalt.

Ordfører Rita Ottervik fortalte noe oppsiktsvekkende for oss som kjente saksgangen fra innsiden, til NRK at det var Arbeiderpartiet som sammen med tillitsvalgte hadde oppdaget lovbruddene. I tillegg hevder Ottervik:

Arbeiderpartiet har sørga for at vi har systema – kontrollsystema – som gjør at slike brudd blir avdekt automatisk i framtida.

Vel, vel. Kommunen har nok bedret sine interne rutiner, men riktignok ikke etter forslag fra Ap. Til tross for dette viser det seg at det foreligger nye brudd på Arbeidsmiljøloven etter 15. mars. Disse er imidlertid ikke oppdaget «automatisk» som Rita Ottervik hevder. I følge rådmannen er det et omfattende arbeid som skal til for å få oversikt over situasjonen. Rådmannen hevdet også at de dokumentene som fantes ikke kunne sendes NRK på grunn av «dataproblemer», en forklaring rådmannen senere er gått bort fra.

Men nok om det.

«Midt-Norges frie stemme», Adresseavisen, har ikke viet lovbruddene og anmeldelsen mye oppmerksomhet.  Derimot har avisen et stort oppslag med overskriften:

-Arbeidstilsynet brukt i et politisk spill

Hvoretter følgende kulepunkter listes opp:

  • Flere reagerer på at Arbeidstilsynet anmelder denne saken nå etter så lang tid, midt i valgkampen.
  • Det blir stilt spørsmål til tidligere høyretopp Frank Jenssens rolle.
  • Frank Jenssen avviser at han har hatt noe med saken å gjøre.

Og så får spekulantene fritt leide:

Jeg synes det lukter av hele saken,

sier leder i LO og Rødt, Arne Byrkjeflot, og uttdyper:

Jeg er redd Arbeidstilsynet  kan være brukt i et politisk spill. Jeg klarer ikke å la være å lure på hvilken rolle kommunikasjonsdirektør Frank Jenssen har spilt i denne saken.

Også Senterpartiets fylkestopp, Arne Braut, benytter en sjelden anledning til spalteplass:

Hvorfor vente en uke med å sende en anmeldelse? Samtidig vet vi jo at rådgiveren til Høyres Yngve Brox, Frank Jenssen, jobber som kommunikasjonsdirektør i Direktoratet for Arbeidstilsynet. Det er et merkelig sammentreff.

Men Adresseavisen har flere kilder, må vite. Leder av Fagforbundet, Kristin Sæther, som også er bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet kan fortelle at

Det første som slo meg var at her har noen en politisk agenda.

Det må Kristin Sæther gjerne tro. Men hvis Adresseavisens journalister er så opptatte av politiske motiver, hvorfor stilles det ikke spørsmål ved spekulantenes agenda for sine spekulasjoner?

Det er en relativt alvorlig sak når avisen bringer til torgs spekulasjoner om at en kjent offentlig tjenestemann skal ha gjort seg skyldig etter straffeloven i grov uforstand i tjenesten. Hva har avisen ellers av indisier?

Er det ikke mere nærliggende å tro at Arbeiderpartiet og deres støttespillere har en egeninteresse i å røklegge saken? En sak som avisens politiske redaktør hevder å ha tilført «stygge skår i utstillingsvinduet»?

Hvorfor er det akkurat Arbeiderpartiets hovedsponsor, LO som står frem med vond lukt i nesen? Eller fylkesordførerens kumpan som synes det hele er så merkelig? Og at leder i Fagforbundet også sitter i bystyret for Ap, er vel også bare en tilfeldighet?

Ingen av kildene er foreholdt kritiske spørsmål i avisoppslaget.

«Midt-Norges frie stemme» er kanskje ikke så fri allikevel?

Om jeg er objektiv? Selvsagt ikke. Men så er jeg da heller ikke journalist i Adresseavisen. Akkurat nå er det helt greit.

Read Full Post »

Sosialistisk Venstreparti har tradisjonelt vært sterke i Trondheim – byen med en stor andel offentlig ansatte med høy utdanning og ditto tetthet av lilla skjerf. I to perioder har SV sammen de AP, SP og MDG styrt byen. Vinner de rødgrønne nok en gang, vil det være en historisk begivenhet.

Men for SV har det kostet. Selv om Trondheim var den første byen som fikk «full barnehagedekning», er det i liten grad SV som har fått æren for dette. Det samme gjelder en annen av SVs fanesaker – miljøsatsingen. Heller ikke her har SV greid å innkassere noen seier – i alle fall ikke i offentligheten.

Hvorfor ikke?

Jeg tor varaordfører Knut Fagerbakke (SV) gir noe av forklaringen i intervju med Adresseavisen:

Vi kommer i skyggen av Ap. (…)

De kjører store annonsekampanjer. Der står det ikke mye om rødgrønt samarbeid. Vi har ikke samme mulighet for å fronte dette, og når vi gjør det, så fremhever vi de rødgrønne partiene. AP sier bare AP.

Sett fra mitt ståsted har Fagerbakke mye rett.

Nå skal det riktignok sies at SV ikke har vært direkte fantastiske til å fronte saker som en skulle tro lå deres hjerte nært. De flereårige kuttene i barnevernet, som de rødgrønne har stått for, er et eksempel.

Men at AP generelt har litt problemer med å uttale ordet «Vi», med unntak av når de snakker om seg selv, er nok riktig.  Arbeiderpartiet er store. Det vet de. Og da er det lettere å få en påtaleunnlatelse om man kjører litt over dem som er mindre enn seg selv.

Men vinder har en tendens til å skifte retning. Så kanskje er det noe i at store partier – også mitt eget – må passe på så de ikke blir arrogante og selvopptatte? Som Pippi Langstrømpe så fint sier det: Den som er veldig sterk, må også være veldig snill.

I forhold til samarbeid med andre kan det i alle fall være lurt å minnes Halldis Moren Vesaas ord i diktet Tung tids tale fra 1945:

Det heiter ikkje: eg – no lenger.
Heretter heiter det: vi.

Lykke til med plan B, SV. Jeg tror dere trenger det.

Read Full Post »

Rita oppgitt over gratisparkering

heter det i Adresseavisen mandag 18. juli hvor Arbeiderpartiets Rita Ottervik kritiserer NTNU og St. Olavs hospital for deres tilretteleggelse for ansatteparkering. Staten ødelegger for kommunens miljøsatsing, mener hun.

Særlig på de arbeidsplassene som ligger innenfor kollektivbuen hadde vi forventet en annen holdning. På så sentrale plasser som Øya og Gløshaugen er det så enkelt å reise kollektivt!

Etter utspillet fikk Ottervik så mye kritikk for at hun selv og andre heltidspolitikere i Trondheim har gratis parkeringsplass bak Rådhuset, at hun gjorde helomvending i forhold til tidligere standpunkt og signaliserte at hun nå vil foreslå ta bort disse parkeringsplassene.

I dagens avis er Høyres Yngve Brox og Fremskrittspartiets Kristian Dahlberg Hauge ute og sier at Ottervik snur kappen etter vinden. De er begge enige med ordføreren i initiativet, men mener det bør være opp til den enkelte arbeidsplass og avgjøre hvilken parkeringsløsning de velger.

Jeg mener selvsagt det er viktig å stimulere flest mulig til å benytte seg av kollektivtilbudet. Særlig i forbindelse med arbeidsreiser vil dette kunne være et naturlig transportmiddel for mange.

Men vi må ikke glemme at mange arbeidstagere har en slik arbeidssituasjon at kollektive løsninger ikke er aktuelle. Det sier seg selv at en sykehusansatt som blir tilkalt på jobb natterstid har behov for en ledig parkeringsplass nært sykehuset. Andre kan av private årsaker ha vansker med å benytte seg av et kollektivtilbud for eksempel der barn skal kjøres i en barnehave som ligger langt unna arbeidsstedet.

Om det skal være gratis eller ikke, er et annet spørsmål. Etter mitt skjønn vil det være noe som må vurderes av den enkelte arbeidsgiver hvilket tilbud man skal ha til sine ansatte.

Det jeg ser meg mer og mer lei av er den voldsomme moraliseringen på andres vegne. Selv tar jeg buss eller går til jobb, de dagene jeg har anledning til det. Men spar meg for den offentlige indignasjonen om jeg velger å bruke privatbil.

Det er faktisk en privatsak. Selv i det rødgrønne Trondheim.

Read Full Post »

Ja, så skal vi bruke reservasjonsretten vår, da. Og kanskje er det like greit.

I løpet av EØS-avtalens virketid har 600 direktiv sklidd rett inn i norsk rett uten at vi har har sagt det minste lille pip i protest. Norge har vært EUs mest pliktoppfyllende hang-around i håp om å rykke opp i prospect-klassen. Men til Jens og Jonas store overraskelse, satte Ap-landsmøtet foten ned.

Reservasjonsretten er til for å brukes. Det er bare det at prøvesaken er helt feil.

EUs tredje postdirektiv er direktivet som påbyr medlemslandene å åpne opp for konkurranse for postombæring for brevpost under 50 gram, noe som blant annet kan/vil medføre ulike portopriser rundt om i landet. Motstanderne hevder at direktivet vil medføre dyrere og dårligere posttjenester i distriktene.

Konsekvensene av å si nei til postdirektivet kan imidlertid bli dramatiske.

I følge professor i europarett Fredrik Sejersted vil situasjonen etter et nei til postdirektivet være mer dramatiske enn om Norge hadde reservert seg mot datalagringsdirektivet.

Grunnen til det er at postdirektivet, ifølge Sejersted, berører kjernen av EØS-avtalen, i motsetning til datalagringsdirektivet, som er mer i ytterkanten av avtalen.

Å reservere seg mot datalagring ville ikke nødvendigvis fått så store konsekvenser, rett og slett fordi datalagringsdirektivet ikke berører så mange andre områder av EØS-avtalen.

Postdirektivet derimot, går til kjernen av hva EØS-avtalen handler om. Det å reservere seg mot dette direktivet kan få betydning for substansielle deler av EØS-avtalen.

Men pytt, pytt. Hva er vel viktigere å kjempe for enn prisen på frimerker i distriktene? Personvernet, kanskje?

Lykke til i forhandlingene, Jonas! 

Man vet å velge sine kriger i Arbeiderpartiet.

Read Full Post »

I dag får Liu Xiaobo Nobels fredspris.

En verdig vinner

sier Høyres nestleder Jan Tore Sanner.

Det er jeg enig med ham i. Liu Xiaobos utrettelige arbeid for ytringsfrihet og demokratiske rettsstatsprinsipper gjør ham ham til et lysende eksempel på hvor viktig det er å stå opp å kjempe mot overvåkning og for fundamentale menneskerettigheter.  

Samtidig som fredsprisen deles ut legger regjeringen frem sitt lovforslag om implementering av det omstridte datalagringsdirektivet.

Vi ønsker å bekjempe alvorlig kriminalitet, samtidig som vi styrker personvernet

sier justisminister Knut Storberget.

EUs direktiv 2006/24 EU (datalagringsdirektivet) ble til som en konsekvens av de terrorhandlingene vi var vitne til på europeisk jord (Madrid 2004 og London 2005).

Direktivet har vært omdiskutert i flere europeiske land etter at det ble implementert. Spesielt interessant er Tysklands opphevelse av direktivet. Forfatningsdomstolen fant at implementeringen var i strid med den tyske grunnloven, noe som medførte at all lagring av personopplysninger ble slettet. Justisministeren uttalte etter dette at det ikke hastet med å innføre direktivet fordi det berørte så vesentlige personvernhensyn. I Tyskland gjennomførte man også en undersøkelse som blant annet viste at 52 % av de spurte sannsynligvis ikke ville bruke telekommunikasjon til kontakt med f. eks. narkotikarådgivning, ved psykoterapi eller ved ekteskapsrådgivning, på grunn av datalagringsdirektivet.

Dette viser at innføring av datalagringsdirektivet i stor grad kan/vil påvirke hvordan folk vil oppfatte direktivet som en trussel mot deres ønske om å kunne kommunisere uten fare for at kommunikasjonen kan misbrukes.

Også den norske Personvernkommisjonen var inne på dette i sin uttalelse om datalagringsdirektivet:

Allerede vissheten av at noen kan lete seg fram til dine kontakter og dine bevegelser, både i det virkelige rommet og på Internett, kan være nok til å hemme borgere i utøvelsen av sine friheter til å samles, til å ytre seg og til å søke opplysninger. Dette er grunnleggende rettigheter i et demokrati, som kommer til uttrykk både i norsk lovgivning og i Den Europeiske Menneskerettskonvensjon (EMK). Etter kommisjonens oppfatning vil innføring av direktivet kunne svekke opplevelsen av privatliv og privat kommunikasjon.

EU er nå i ferd med å evaluere direktivet. Evalueringen skulle egentlig ha kommet 15. september i år, men ble  forsinket, og ventes å komme i mars neste år. Av dokumenter som er lekket vet man at man foreløbig har sett at direktivet verken har ført til høyere oppklaringsprosent eller til lavere kriminalitet.

Likevel ønsker den norske regjering å få innarbeidet direktivet så raskt som mulig. Dvs regjering og regjering – SV og Sp har skrevet en klar dissens. De to partilederne uttaler i en pressemelding gjengitt i NRK:

Datalagringsdirektivet legg opp til omfattande overvaking og er ei omfattande krenking av personvernet til kvar enkelt borgar.

Og damene har helt rett.

Jeg lurer på om Arbeiderpartiet ser ironien i at fredsprisen legges ut samme dag som regjeringen legger frem et lovforslag samarbeidspartnerne karakteriserer som et direktiv som legger opp til en omfattande overvåkning og er en omfattande krenkelse av personvernet?

Og ser Høyre det?

For det er Høyre som avgjør om datalagringsdirektivet blir en del av norsk lov. Og Høyre er delt.

På den ene siden har man Høyres stortingsrepresentant Arve Kambe som til Nasjonen har uttalt at hans største innvending mot direktivet er at det ikke går langt nok.

På den andre siden har du representanter som Nikolai Astrup, Torbjørn Røe Isaksen og Michael Tetzschner som har tatt klar avstand.

Partiledelsen har ikke ønsket å gi et klart svar på om man går for ja eller nei, selv om enkeltes uttalelser tyder på at man heller mot et ja.

Det store flertallet av fylkeslagene har imidlertid klart gitt uttrykk for at stortingsgruppen må si nei til direktivet.

Jan Tore Sanner beskyldte i politisk kvarter i NRK tirsdag denne uke Senterpartiet for at de aldri hadde brydd seg noe særlig om personvernet. Jeg synes ikke han skal være så opptatt av det.

Det er nemlig nå det gjelder. Det norske Storting har én stor sak de skal ta stilling til som er den virkelige testen på om våre folkevalgte vil stå opp for personvernet. Og da skal de si NEI til datalagringsdirektivet.

Jeg avslutter med en appell fra Høyres Torbjørn Røe Isaksen. Det er dette som er Høyre:

Read Full Post »

Så ble det lagt frem, det rødgrønne budsjettet. Budsjettet som Trondheim kommune – regjeringens gamle utstillingsvindu – skal styres etter. Og her er det sannelig ikke spart på noe. «Alle skal få» kunne vært overskriften på budsjettet.

Og det skal de ha: Det er masse flotte tiltak: Flere lærere, styrket skolehelsetjeneste, bygging av idrettshaller og enda flere sykehjemsplasser. Det eneste som mangler er barnevernet. Her følger man overraskende rådmannens forslag om å kutte støtten de barna som har det aller verst. «Vi mener det er riktig at flere barn skal få hjelp i hjemmet«. Akkurat det er så smålig, at det er vanskelig å fatte.

MEN ellers legges det altså opp til at alle kan reise på første klasse. Som en hilsen til kommende generasjoner trondhjemmere er allerede avdragstiden på kommunens lån hevet til 30 år. Nå tilpasses avskrivningene på investeringene tilsvarende – og vips «frigjør» man 8 millioner kroner som settes inn i driften. Tryll. Tryll.

Høyres ordførerkandidat, Yngve Brox, kaller budsjettet et valgkampbudsjett. Og sier til Adresseavisen at all ansvarlighet nå er kastet over bord.

De bruker engangspenger til dekning av driftsoppgaver. De oppfører seg som Trondheim kommune er en rik kommune. Dette får Fremskrittspartiets budsjett til å fremstå som edruelig!

Venstres gruppeleder, Jon Gunnes, synes flere av tiltakene til de rødgrønne er bra i forhold til satsingen på idrett og bygging av nye haller, men stiller spørsmål ved realismen i enkelte av forslagene:

Hvor mye av dette er Luftslott? Vi må huske på at det ikke bare er snakk om investeringer, dette skal også driftes.

Kristelig Folkepartis gruppeleder, Espen Agøy Hegge, er godt fornøyd med de rødgrønnes satsing på frivillighet, men stiller seg undrende til at de rødgrønne bruker mer enn 10 millioner av engangspenger (midler som ikke blir videreført i 2012) til å blåse opp driften i kommunen.

Betyr det at vi skal ansette nye lærere på ettårskontrakter, for så  og si dem opp året etter?

Glemt er i alle fall at Trondheim bare for kort tid siden holdt på å havne på Robek-lista. Som NA24s Are Slettan kommenterer i sin blogg hadde kommunen over flere år økt utgiftene mer enn det intektsmessig var dekning for, og gjelden hadde økt kraftig.

Den elendige økonomistyringen fikk daværende kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa sommeren 2009 til å uttale at Trondheim ikke lenger fortjente å kalles et utstillingsvindu for regjeringens politikk. 

Fylkesmann i Sør-Trøndelag Kåre Gjønnes uttalte den gangen:

Det er urovekkende store negative tall Trondheim kommune viser. De har vedtatt et budsjett i balanse for i år. Holder ikke dette, bærer det rett inn på svartelista Robek.

Hukommelsen er som kjent selektiv.

For min del lurer jeg på om det er mulig å melde hele det rødgrønne regimet på Luksusfellen? Jeg skal i alle fall ikke sammenligne de rødgrønnes pengebruk med fulle sjøfolk på land.

Det ville være en fornærmelse mot fulle sjøfolk.

Read Full Post »

Older Posts »