Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘DLD’

Justisminister Knut Storberget åpner i dag for en granskning av de hemmelige tjenestene. Etter de påstandene som er fremkommet den siste tiden i forbindelse med etterforskningen av Treholt-saken, er det åpenbart at det må til.

Til media har Kåre Willoch uttalt at selv om det skulle vise seg at pengebeviset var falskt, betyr ikke det at Treholt er uskyldig. Selvsagt ikke. Men dersom flere bevis er falske, kan det bety at retten skulle ha frifunnet ham. Kravet til domfellelse er som kjent ikke en sannsynlighetsovervekt for at vedkommende er skyldig. Det kreves at det er hevet over enhver rimelig, fornuftig tvil at vedkommende har gjort det han beskyldes for.

Falske bevis er ikke helt ukjent i Norge. Jeg har selv, uten å være klar over det, gått i retten med en fingert rapport i den såkalte «Lokkeduesaken». Domfellelsen ble opphevet i Høyesterett.  

Jeg aner ikke om noen av bevisene i Treholt-saken er falske. Men jeg husker diskusjonen rundt pengebeviset da saken foregikk, blant annet om det var mulig å få så mange sedler ned i den angjeldende konvolutten. At flere nå står frem og påstår de er forsøkt påvirket til å forfalske bevismateriale, er ikke tillitvekkende.

Og tillit er de avhengige av, PST. Det er de som skal «passe på» oss. Får vi en ny kommisjon som avdekker ukultur og mangel på demokratisk dømmekraft?

I forbindelse med en eventuell innføring av datalagringsdirektivet, gav PST uttrykk for at de ønsket muligheten for å overvåke og lagre personsensitiv informasjon om oss uten å måtte sannsynliggjøre at vi er mistenkte for å ha gjort noe straffbart. 

Jeg bare nevner det.

Reklamer

Read Full Post »

Ikke så lett å holde styr på alltid. For hva er nå egentlig viktigst? Er det noen forskjell? Kanskje burde vi politikere stille oss det spørsmålet litt oftere.

I dag bestemte Høyres sentralstyre blant annet at Høyre skal be regjeringen utrede et nasjonalt datalagringsdirektiv. Når saken kommer fra regjeringen, skal stortingsgruppen ta endelig stilling til direktivet, enten det blir en nasjonal variant, eller EU sitt direktiv. Nye utredninger, nye forhandlinger, altså.

Slik lyder sentralstyrets vedtak: 

  1. Sentralstyret tar oppsummeringen av partihøring 3/2010 til orientering.
  2. Høringen bekrefter at Høyre er klar motstander av datalagringsdirektivet slik Regjeringens høringsutkast er utformet.
  3. Høyre ber Regjeringen, parallelt med arbeidet med saken om implementering av datalagringsdirektivet, utrede en nasjonal lovgivning som ivaretar politiets behov for tilgang til trafikkdata innenfor rammene av et sterkt personvern.
  4. Høyre ber Regjeringen også gi klare svar og utredninger på konsekvensene av at EØS-avtalens vedlegg om telekommunikasjon eventuelt suspenderes fra EØS-avtalen.
  5. Sentralstyret viser til Høyres Landsmøtevedtak med krav om betydelig styrking av personvernet dersom datalagringsdirektivet implementeres. Høyre vil arbeide videre med dette.

Et litt merkelig vedtak. Høringen bekrefter at vi er «klare motstandere» (pkt 2), men vi skal likevel holde døren oppe for Datalagringsdirektivet (pkt 5)?

Og jeg spør meg: Hvorfor i all verden er det Arbeiderpartiet som aldri har vært aktpågivende og varsom i forhold til personvernet som skal være saksbehandler for Høyres stortingsgruppe (særlig pkt 3)?

Politikk er både pragmatikk og idealer, men ikke alle idealer skal være gjenstand for pragmatikk.

Kanskje var det her Høyreledelsen kom litt skjevt ut fra hoppkanten? Og da er det ikke så lett å få til et pent nedslag. Kanskje var kontakten med grasrota ikke så god som den burde? En grasrot som med stort flertall sa Nei til direktivet. Eller ble idealene litt for lette å overse i den praktiske hverdagen? 

Poltikk dreier seg av og til om de virkelig store spørsmålene. Spørsmålet om en innføring av Datalagringsdirektivet er et slikt spørsmål.

Jeg hadde håpet på et klarere nei. Det hadde både nasjonen og partiet Høyre vært tjent med.

Men politikk er også det muliges kunst. Og Høyreledelsen har vist at de faktisk har tatt den interne høringsrunden på alvor, jf den grundige oppsummeringen, som du kan lese her. (Med andre ord en partikultur og ledelse som står i rak motsetning til Arbeiderpartiets kultur og ledelse.)

Derfor er det er fortsatt håp. Trur eg.

Read Full Post »

Det er ledelsen sin det! For det er nemlig ingen skam å snu. I dag gikk Jan Tore Sanner ut i Nettavisen og sa at det nok ikke var flertall for Datalgringsdirektivet.

Arbeiderpartiet kommer oss ikke tilstrekkelig i møte

sier Høyres nestleder, som dessuten sier at denne utviklingen også avspeiler stemningen i partiet.

Ja, det skal jeg hilse og si. Når alle de store lokallagene i Høyre: Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger i tillegg til store fylkeslag sier klart Nei, kan partiledelsen ikke la være å ta hensyn til det.

Og dette er lurt av Høyres ledelse. Man kan få en retrett uten å tape ansikt.

Det er åpenbart at Datalagringsdirektivet kom litt for brått på både sentrale krefter i Ap og Høyre. Man trodde det var en EU-sak. Men EU-aspektet var overdrevet og langt fra det mest sentrale for grasrota.

Opprøret har så langt ikke kommet til syne i Ap. Men det ulmer. Og mange Ap-folk vil nok puste lettet ut om Datalagringsdirektivet med sitt omfattende registrerings- og lagringsregime ikke blir vedtatt.

Høyre-ledelsen kan på sin side skylde på Ap, vise at de lytter til sitt eget parti og samtidig ha en åpning for at EU hoster opp noe mer spiselig, eller at vi gjennom nasjonal lovgivning kan sikre en viss minimumslagring av enkelte trafikkdata.

Jeg trekker ikke pusten lettet ut ennå. Men champagnen er satt i kjøleskapet.

Read Full Post »

Utkastet til Trondheim Høyres høringsuttalelse i Datalagringsdirektiv-saken er levert. Trondheim Høyres styre skal behandle saken den 19. august etter forutgående åpent debattmøte hvor Oslo Høyres Heidi Nordby Lunde skal holde innlegg for nei-siden, mens politiinspektør Jarle Wikdal, vil argumentere for ja til å innføre regelverket. Jeg tror det blir en spennende debatt.

Trondheim Høyres uttalelse har følgende innhold:      

  1. Bakgrunn
  2. Kriminalitetsbekjempelse – Særlig om politiets utfordringer
  3. Økonomiske konsekvenser
  4. Sikkerhet – Fare for lekkasjer
  5. Hvilken beskyttelse gir direktivet – Muligheter for omgåelse
  6. Retten til privatliv
  7. Hva er Chilling-effekten?
  8. Kildevernet – Hvem er det til for?
  9. Er vi villige til å gi avkall på grunnleggende rettsstatsprinsipper?
  10. Norges forhold til EU/EØS
  11. EUs egne erfaringer
  12. Høyre – et konservativt parti med liberale verdier
  13. Avslutning

Her er et lite utdrag av forslaget:

Om kriminalitetsbekjempelse:

Høringsuttalelsen tar blant annet et oppgjør med Politiforbundets påstand om at direktivet ikke medfører noen krenking av personvernet:

Trondheim Høyre deler ikke denne oppfatningen, og ønsker med vår høringsuttalelse å gi en mer edruelig tilnærming til problemstillingene enn det den til dels polariserte debatten har hatt.”

Selv om forslaget til høringsuttalelse er kritisk til direktivet,  innser man at det kan være behov for en viss sikring av trafikkdata og foreslår at det kan løses ved en tilpasning av norsk nasjonal lovgivning.

Om kostnadsspørsmålet:

«Trondheim Høyre finner det vanskelig å ta stilling til kostnadsspørsmålet ved en innføring av Datalagringsdirektivet. Det er imidlertid hevet over enhver tvil at vi snakker om beløp som er på samme størrelse som det mange kommuner har totalt. Vi mener derfor det er betimelig å spørre om vi ikke kunne få en bedre bekjempelse av kriminalitet ved å tilføre politi- og påtalemyndighet tilsvarende økte ressurser.

Datatilsynet stiller også dette spørsmålet i sin høringsuttalelse hvor de sier:

En lagringsplikt antas å koste samlet flere hundre millioner kroner. Vil dette være riktig ressursbruk, sett opp mot flere politifolk, mere effektive kommunikasjonsløsninger innen politiet, eller forebyggende arbeid og dialog med aktuelle miljøer? «

Om personvernet:

Den viktigste grunnen til Trondheim Høyres styre anbefales å si nei til Datalagringsdirektivet er knyttet til konsekvensene for personvernet:

» Trondheim Høyre mener at vi i denne saken står overfor et viktig verdivalg. Debatten om hvorvidt direktivet skal implementeres i norsk lov, må ikke snevres inn til et spørsmål om valg av «verktøy» i arbeidet med kriminalitetsbekjempelse. Høyre er et parti med et konservativt samfunnsyn bygget på liberale verdier. Vern av individets grunnleggende friheter og retten til privat sfære har alltid vært en fanesak for vårt parti. Verdispørmål knyttet til personvern skal derfor ikke reduseres til et spørsmål om valg av tekniske løsninger i straffeprosessen.»    

Verdivalg:

«En innføring av Datalagringsdirektivet vil medføre en historisk masselagring av tildels personsensitive opplysninger. Direktivets storstilte statspålagte registrerings- og lagringsregime innebærer i tillegg det Oslo statsadvokatembeter beskriver som et paradigmeskifte innen norsk straffeprosess.»       

«Trondheim Høyre advarer mot en slik samfunnsutvikling.»

«Trondheim Høyre råder Høyres stortingsgruppe til å reservere seg mot å innføre Datalagringsdirektivet.»

,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,

Hvis jeg skal spå, tror jeg styret kommer til å si Nei til Datalagringsdirektivet.

     

Read Full Post »

Snart er høringsfristen ute for Høyres lokalforeninger til å si sin mening om det omstridte Datalagringsdirektivet. Hvis noen Høyresjeler fortsatt skulle være i tvil, bør dagens oppslag i Aftenposten overbevise om at Høyre ikke kan si annet enn Nei.

I Aftenpostens artikkel vises det til en rapport fra EUlandenes 27 nasjonale datatilsyn. Leder for EUs datatilsyn Jacob Kohnstamm uttaler til avisen at Datalagringsdirektivet enten bør forkastes eller endres kraftig. I rapporten fremkommer det at implementeringen i mange land har vært ulovlig, og at det under enhver omstendighet medfører et enormt inngrep i folks privatliv som ikke står i forhold til de fordelene man oppnår ved direktivet.

EUkommisjonen vil også legge frem sin evaluering av Datalagringsdirektivet 15. september. I den foreløpige rapporten som er lekket, hevdes det at direktivet hverken har ført til vesentlig nedgang i kriminaliteten eller øket oppklaringsprosenten.

Ja. Hva er da vitsen?

Siden det er Norges største parti – Høyre – som vil avgjøre saken i Stortinget, vil jeg minne om hva som står i vårt prinsipprogram:

Den teknologiske utviklingen gir stadig nye muligheter for overvåking av enkeltmennesker gjennom innsamling og sammenstilling av personopplysninger. En viktig oppgave for en liberal rettsstat er å beskytte enkeltmennesker og minoriteter mot overgrep og vilkårlig behandling. Høyre vil derfor ha et sterkt personvern. Personvernet må sikres på alle samfunnsområder, i forvaltningen, i arbeids og næringsliv og i strafferettspleien. Ved vurderingen av behovet for eventuelle nye etterforskningsmetoder, må personvernhensyn veie tungt. Med tekniske nyvinninger har både innsyn i personlige forhold og muligheter for overvåking av personer blitt sterkt utvidet, i offentlig så vel som i privat regi. Utvidet omfang av gamle og nye former for registrering kan representere en fare for personvern og ytringsfrihet. Høyre vil utrede grunnlovfesting av personvernet.

Det er liten tvil om at det var et faktisk Nei-flertall blant årets landsmøtedelegater. Av ulike årsaker, valgte flertallet å avstå fra å si klart Nei. Min oppsummering av debatten på Høyres landsmøte finner du her.

Høyres ledelse og Høyres stortingsgruppe fortjener at lokalforeningene følger oppfordringen om å komme med råd i et av de viktigste verdispørsmålene vi står overfor. Høyre er et parti som mener at samfunnet skal bygges nedenfra. Dette gjelder også vårt eget parti. Siden landsmøtet valgte ikke å gi et klart råd, er partihøringen desto viktigere.

Høyres politikk bygger på et konservativt samfunnssyn og liberale verdier. For oss bør valget være enkelt.

Høringsfristen er 27. august.

Read Full Post »

Neida, det er ikke en skrivefeil. Vi snakker om frykt. For når fryktkortet er kastet, trumfer det alle de andre kortene på bordet. Også kortene som bærer bokstaven R: rettssikkerhet, rettsstatsprinsipper og det lille unseelige kortet som bærer navnet retten til privtliv.

Bakgrunnen for at det nok en gang er viktig å minne om dette, er den diskusjonen som blusset opp etter pågripelsen av tre terrormistenkte personer hjemmehørende i Norge. Enkelte røster hevdet da at dette jo viste hvor galt det var av justisministeren å pålegge PST å avbryte enhver pågående og fremtidig bruk av straffeprosessloven § 222d. Selv om bestemmelsen visstnok skulle være i strid med Grunnloven, kunne vi kanskje fakket de terrormistenkte tidligere?

Vel. Jeg skrev faktisk en kronikk om denne «avbrytelsen» (Trygghetens dilemma, Adresseavisen, sommeren 2009). De færreste var veldig interessert i det som skjedde den gang, men nå som frykten har rykket nærmere vårt trygge kongerike, er saken en annen.

Jeg mener det er grunn til å minne om faktum i saken:

I Norge gjennomførte vi en rekke lovendringer i forhold til politiets metodebruk, også før terrorangrepet 11. september 2001. Men i 2005 kom en viktig prinsipiell lovendring, som blant annet gav politiets sikkerhetstjeneste (PST) adgang til romavlytting for å avverge visse typer alvorlig kriminalitet.

Det var etter denne bestemmelsen ikke noe krav om at påtelemyndigheten kunne sannsynliggjøre at det var begått en straffbar handling, men det måtte være ”grunn til å tro” at den mistenkte kom til å begå en straffbar handling som ville rammes av visse typer straffebud.

Selv om det også ble stilt krav om at det måtte antas at inngrepet ville gi opplysninger av vesentlig betydning for å kunne avverge den kriminelle handlingen, og at avverging ellers i vesentlig grad ville bli vanskeliggjort, var det klart at lovendringen medførte en lemping på kravene som normalt ellers ble stilt i straffeprosessen.

På grunn av de nye reglenes inngripende karakter besluttet Bondevik II-regjeringen at metodene skulle evalueres etter noe tid. Dette var bakgrunnen for nedsettelsen av Metodekontrollutvalget, som i 2009 avgav utredningen  Skjult informasjon – åpen kontroll (NOU 2009: 15).

Og så viste det seg altså at flertallet i utvalget mente at romavlytting av private hjem kunne være i strid med Grunnloven § 102, som bestemmer at ”Hus-Inkvisitioner maa ikke finde Sted, uden i kriminelle Tilfælde.

Justisministeren ville ikke vente på lovgiver eller Høyesterett, og besluttet full stopp i bruken av straffeprosessloven § 222d og politiloven § 17d.

Og nå har vi altså pågrepet tre personer mistenkt for terrorplanlegging. Betyr det at vi skal gi avkall på noen av våre grunnleggende rettsstatsprinsipper, oppheve Grunnloven? Fortell meg i så fall hvem som tar siste stikk? 

Frykt er terroristenes farligste våpen. Vi blir fanger av vår egen redsel og lar oss rive med. Men vi vil ikke ha det sånn. Derfor må vi rope ut før det er for sent. Jeg har sagt det før: Guantanamo og mye av antiterrorlovgivningen vil ikke få en nådig dom av fremtidens historikere. Det hjelper kanskje ikke så mye at en litt kjedelig jurist fra Trondheim, for tiden kommunalråd for Høyre sier det. Men jeg kan i alle fall fortelle til barnebarna mine at jeg ikke holdt kjeft.

…………………………….

Jeg anbefaler for øvrig å lese advokat Jon Wessel-Aas innledende betraktninger om forholdet mellom statsmaktens tendens til å true grunnleggende rettsstatsprinsipper og demokratiske friheter som du finner link til her . Videre anbefaler jeg Vampus bloggpost om terrorsaken og motstanden mot datalagringsdirektivet, som du finner link til her.

Read Full Post »

også for Knut Storberget. Ja, vi snakker om Datalagringsdirektivet. Et flertall i EU-parlamentet uttalte nylig at man ville gå inn for å utvide Datalagringsdirektivet til også å omfatte lagring av alle søk i søkemotorer som Google og Kvasir. Meningen er å stoppe barnepornografi. Ikke terrorisme denne gang, altså. Forslaget var et privat forslag, og ble umiddelbart tatt godt imot. Blant annet av Eva Joly. Joly har imidlertid kommet på bede tanker og har trukket sin støtte til forslaget med den begrunnelse at hun ikke skjønte omfanget av det.

Det gjorde imidlertid justisminister Knut Storberget. Han var raskt ute med å si at skal det være på den måten, vil selv han gå imot direktivet. Det gjør han klokt i. Lagring av alle søk, er i tillegg til et vanvittig inngrep i privatlivet, enormt ressurskrevende. Og direktivet er ikke akkurat lite kostnadskrevende fra før – det koster omtrent like mye som det totale budsjettet til mange norske kommuner. I året.

Direktør i IKT Norge, Torgeir Waterhouse sier blant annet følgende om uttalelsen til EU-parlamentet til digi.no:

Dette er først og fremst ekstremt kunnskapsløst. Det er også en klar indikasjon på hvor stort potensialet er for formålsglidning.

Dersom EU-kommisjonen velger å ta Europaparlamentets oppfordring til følge, og nedfelle utvidelsen i lov vil det få store konsekvenser. Kostnader og ansvarsforhold hos søkemotorene vil øke voldsomt. Det vil også gjøre direktivet mer inngripende enn det allerede er, og øke overtrampet mot personvernet.

Uttalelsen var fattet med knapt flertall (371 av totalt 736 stemmer). Kanskje skjønner Storberget at flere enn Joly vil skjønne omfanget av forslaget, og derfor trekke sin støtte. Da kan Storberget satse på å innkassere en seier: En fremsynt politiker som både er for kriminalitetsbekjempelse og for personvern! Samtidig.

Høyre har foreløpig ikke uttalt seg om saken. Stortingsrepresentant Arve Kambe uttalte jo i mai i år til Nasjonen at hans største innvending mot direktivet var at det ikke gikk langt nok. Hans våte drøm kan bli oppfylt, hvis forslaget går igjennom.

Men det tror jeg ikke det gjør. Det er grenser for hvor mye integritet EU kan risikere å tape i denne saken. Til det er uroen i medlemslandene for stor.

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »