Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘domstoler’

Tingrettsdommer Wenche Elisabeth Arntzen markerte i dag med all tydelighet hvem som dømmer. Ikke sakkyndige, ikke advokater, ikke journalister eller folk flest, men domstolen.

Gjennom en grundig og pedagogisk dom gikk hun og dommer Arne Lyng gjennom vilkårene for straff, faktisk og juridisk, punkt for punkt før de gav oss innsikt i straffebedømmelsen med klar hilsen til ettertiden.

Mest spenning var knyttet til vurderingen av tilregnelighetsspørsmålet. Etter en gjennomgang av de ulike forståelser for hvor mye tvil som eventuelt skulle til for å kjenne tiltalte utilregnelig, gikk dommerne over til en meget utførlig vurdering av bevisene, hvor konklusjonen ble at man «ut over rimelig tvil» var overbevist om at tiltalte var tilregnelig:

Etter en samlet vurdering finner retten det bevist ut over rimelig tvil at tiltalte ikke var psykotisk på gjerningstidspunktet, jf. straffeloven § 44. Tiltalte skal følgelig straffes for sine handlinger.

Dommen er ikke rettskraftig. Domfelte har ikke frasagt seg ankeretten selv om han i dag sa at han ikke ville komme til å anke. Vi må ennå vente i 14 dager. At påtalemyndigheten ikke anket var klokt, men også det eneste de kunne gjøre. Jussen var det intet i veien med. Det var bevisbedømmelsen påtalemyndigheten var uenige med domstolen i, og selv her var aktoratet i tvil før de selv la ned sin påstand.

Forhåpentlig blir dommen stående.

Det er mye å ta tak i i ettertid. Men domfelte har fått en straff som fortjent. Vi har et rettssystem som fungerer.

Read Full Post »

Domstoladministrasjonen (DA) vurderer å regulere bruken av religiøse og politiske plagg i domstolene. Bakgrunnen er fjorårets diskusjon om bruk av hijab i politiet.

– Selv om problemstillingen så langt ikke har blitt aktualisert i norske domstoler, er det grunn til nå å vurdere å regulere dette, sier DA i sitt høringsnotat.

Forslaget går i korthet ut på at fagdommerne (altså juristene) i rettsmøter eller under rettsmegling ikke skal fremtre på en måte som «er egnet til å bli oppfattet som en tilkjennegivelse av fagdommerens eventuelle religiøse og politiske tilhørighet». DA skriver at dette i første rekke vil rette seg mot bruk av hodeplagg som hijab, turban og den jødiske kippa. – Dette er symboler som uttrykker kjente religiøse eller politiske holdninger, hvor bruken kan lede til at rettens objektivitet dras i tvil.

At dommere skal fremstå som objektive og upartiske har lange tradisjoner i vårt rettssystem. Da reglene om plikt for dommere til å bære kappe ble innført i 1889, var det nettopp dette hensynet som var bakgrunnen.

Dette er eltså et spørsmål om tillit. Tillit til at domstolene er uavhengige, og tillit til at dommere treffer sine avgjørelser ut fra relevante hensyn. Har folk mistanke om at dommere er partiske, eller legger vekt på usaklige hensyn, henger tilliten til hele vårt rettssystem i en tynn tråd.

Men får man mindre tillit til en dommer som tydelig viser sin religiøse eller politiske overbevisning? Eller er det naturlig i vårt multikulturelle samfunn at også domstolene bærer preg av at ulike mennesker har sitt virke der? Medfører et forbud mot religiøse symboler i realiteten et yrkesforbud for enkelte minioriteter? Eller er det den sekulære stat som best sikrer likebehandling av religion og livssyn?

Det er åpenbart at det ikke er en menneskerett å bli dommer, det skal stilles strenge krav både til faglig og personlig integritet. Blant annet. Likevel er domstolene en viktig maktinstitusjon i et demokrati, og generelt ønsker vi at slike institusjoner ikke skal være for fjerne fra det samfunnet de skal betjene.

Nøytrale og objektive mennesker, finnes de? Svaret er selvsagt nei. Alle har vi fordommer, sympatier og antipatier. Dommerne har riktignok gjennom studiet og dommergjerningen lært hvordan man ikke har lov til å legge vekt på utenforliggende hensyn. Men er de nøytrale?

Det Mosaiske Trossamfund sier det slik i sin høringsuttalelse:

Vi kommer alle med våre synlige og usynlige ryggsekker. Vi har alle en eller annen form for politisk eller religiøst ståsted. For det store flertall er ikke dette noe problem fordi det ikke får et synlig uttrykk som er forskjellig fra flertallskulturen. Men for minoriteten blir det et betydelig problem når noen utelukkes fra domstolene bare fordi deres ryggsekk er synlig.

Ingen er vel uenige i dette. Men når dommeren tar på seg dommerkappen, er dette også et symbol. Symbolet på at man legger bort det individuelle og trer inn i rollen som statlig myndighetsutøver. Dommeren har da akseptert at hun har begrenset adgang til ytringer og manifestasjoner av tro og annen tilhørighet i utøvelsen av sin gjerning. For legdommere er situasjonen en annen. De skal speile samfunnet – vårt pluralistiske samfunn. Det er derfor ikke foreslått noen tilsvarende regler for dem.

Tillit er en skjør sak. Det avgjørende er ikke bare hvordan du er i øyeblikket, men preges av den historien du bærer med deg, og det folk tror du vil være i fremtiden. Du vet egentlig ikke hva det er før du har mistet det.

Dette er vanskelige spørsmål. Ulike land har valgt ulike løsninger. DA har fått motstridende råd av høringsinstansene. Jeg er spent på hva de vil gjøre.

Hva synes du?

Read Full Post »