Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Fødselspermisjon’

Ja – er ikke alle enige i det?

Nja, det kommer jo litt an på hva vi ønsker å oppnå da, tenker mange. For vi ønsker jo at flere fedre tar pappaperm? Vi er tross alt for likestilling i Norge. Og vil ikke fedrene selv være hjemme med barna sine, så skal det i alle fall ikke stå på lovgiver!

Stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag og leder i Kvinnepolitisk forum i Høyre, Linda Cathrine Hofstad Helleland, gikk i dag ut i media å forlangte full valgfrihet for foreldre. Slikt blir det bråk av.

-Jeg er uenig med damene, sier Høyres kommunalråd Yngve Brox, og viser til at den tvungne fedrekvoten har ført til at fedre får mer tid sammen med barna sine.  -«Det er bra for barna, det er bra for fedrene og det er bra for familiene,» hevder Brox. Og det er sikkert de fleste enige med ham i. Men så fortsetter han «Jeg synes ikke det er noe i veien for at like mange uker også skal være forbeholdt far, (…)- blant annet for å sikre at fedre faktisk får noe av permisjonstiden sammen med barnet sitt.»

Hm.

La oss ta det hele fra begynnelsen. Virkelig fra begynnelsen.

Mennesker er rasjonelle. Vi foretar valg ut fra det vi mener er best for oss selv. Ok?

Så er vi enige om at min frihet stopper der din frihet begynner, eller der min frihet går ut over vesentlige samfunnsinteresser. Der disse gensene møtes, trengs regulering.

I mange mellommenneskelige forhold vil våre egne holdninger og samfunnets uskrevne regler for hva som er akseptabelt, være tilstrekkelige for å korrigere adferden vår. Men i et moderne samfunn vet vi at vi også trenger et fornuftig lovverk som har aksept blant majoriteten av befolkningen.

Så kommer vi til det vanskelige. Hvor langt skal «vi» (altså staten) regulere folks adferd?

Mange områder er vi helt enige om at skal reguleres. Innenfor det offentlige rettsområde må vi typisk ha straffesanksjoner, skatteregler, regler for saksbehandlingen i forvaltningen osv. Men også i vårt sivile liv trenges kjøreregler, – for eksempel når vi skal kjøpe oss hus, møte opp på jobb eller fordele arven etter bestemor.

Men noen områder skal det store VI være forsiktige med å regulere: Det som angår privatlivet vårt. Her skal samfunnet, eller det offentlige om man vil, først og fremst være en tilrettelegger. Tilrettelegge for at vi skal kunne ta frie, uavhengige valg til beste for oss selv og våre nærmeste. 

En konsekvens av tilretteleggeroppgaven er, etter min mening, at fedre burde opptjene sine egne rettigheter til fødselspenger. Det skulle bare mangle. Og det gjør det jo. Den eneste grunnen til at dette ennå ikke er gjennomført av noen regjering, er at det vil bli fryktelig dyrt. Heller det enn kontantstøtte, mener nå jeg, men det er en annen debatt.

Og så var det fødselspermisjon. Hurra, hurra for Norge! Vi er fantastisk heldige som har den lange permisjonsordningen vi har i dag. Da jeg ble født hadde moren min seks ukers permisjon før fødselen, og seks uker etter. Deretter var det ut i full jobb som lærer. Faren min studerte, og var hjemme med meg. At det ikke var særlig ansett i nabolaget at fedre var hjemme med barn, vasket hus og hang opp klesvasken, er en annen historie. Faren min og jeg hadde det (etter sigende) fantastisk flott.

Mine foreldre var heldige, fordi faren min hadde anledning til å være hjemme. De fleste hadde ikke det. Den gang. I dag har samfunnet blitt en bedre tilrettelegger.

Men hvor langt skal samfunnet styre den enkelte familie? Hva med de familiene som ønsker å gjøre «gale», «gammeldagse» valg? Skal samfunnet virkelig bestemme for dem? Vet Audun Lysbakken, eller Yngve Brox, for den del, best? Jeg tror ikke det.

Det er ingen av oss som lever A4-liv. Arbeidslivet har forandret seg, og vi har flere valgmuligheter. Mange av oss lever med pendling, arbeider skift, har hjemmekontor eller studerer. Da passer ikke nødvendigvis den til enhver tid politikerbestemte delingsmodellen. Vi vil velge selv.

Permisjonsordningen er jo først og fremst til for barnet. Det er barnet som har behov for å være sammen med sine foreldre den første tiden. Derfor bør hver familie få ordne seg slik de helst vil. For egen del jobbet mannen min mange mil unna meg, da vi fikk vårt første barn. Hvis vi skulle være sammen med hverandre og barnet, måtte jeg ta ut hele permisjonen, og flytte dit mannen min hadde sitt arbeidssted. Det hadde ikke gått slik ordningen er i dag.

Jeg tror at noen familier vil velge å la mor ta en større del av permisjonstiden, dersom det blir valgfritt hvordan hver familie ordner seg. Men retten til å velge handler også om retten til å foreta «dumme» valg.

Jeg vil gi honnør til Linda Helleland for det hun har gjort i dag. Hun vil med forslaget «renne på seg juling» fra mange hold. Også internt i Høyre, vil mange være uenige, både i realiteten og kanskje av taktiske grunner. Selv synes jeg det er flott at politikere tør å ta en prinsipiell debatt.

Og siden vi nå er inne i Bjørnson-året, Linda: Fred er ei det beste, men at man noget vil.

Reklamer

Read Full Post »