Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Høyre’

De fleste politiske partier har egne organer for kvinner som litt unøyaktig sagt har som formål å sette fokus på kvinnepolitiske spørsmål. Men hva er egentlig kvinnepolitikk? Og gavner det kvinner å knyttes til en bestemt type saker? Er ikke kvinners politiske interessefelt like varierte som menns?

For meg er for eksempel spørsmål om familepolitikk og like rettigheter i arbeidslivet spørsmål som alle bør være opptatte av. Det samme gjelder eksempelvis forsvarspolitikk og justispolitikk.

Jeg er redd kvinnepolitiske talspersoner i for stor grad setter seg selv i en kjønnsbås som kan virke hemmende på den politiske kommunikasjonen. Dette kan gi seg flere utslag.

For det første kan det føre til at man fokuserer på tema som i liten grad er politisk viktige. For det andre kan et politisk budskap drukne i en mistilpasset kjønnsforkledning. 

Et eksempel på det første er mitt eget partis kvinnepolitiske leders utspill om at mannlige modeller er for tynne. Hva var det politiske budskapet her? Mere undervisning i skolen om ernæring? Mer frukt og grønt? Neppe. Er det en politisk, enn si partipolitisk oppgave å mene noe om hva slags størrelse på menn kvinner foretrekker – i den grad det kan sies noe vettugt om dette?  Og da har jeg ikke nevnt at politikere bør være meget forsiktige med å kritisere noe så personlig, enn si privat, som figuren til identifiserbare enkeltmennesker.

Et annet eksempel på at kjønnspolitikk bærer galt av sted er utspillet om at regjeringens kvinnelige ministre er dårlige fordi statsminister Jens Stoltenberg ikke er flink til å løfte dem frem. Kvinnene får en passiv rolle som forsvarere av «systemet», enten det er NAV, Forsvarssjefen eller regjeringen. Leder av Høyres Kvinneforum sa det slik i Dagsnytt 18 30. januar:

Stoltenberg gir disse kvinnene kun politisk retorikk, og ikke god politikk. Da fremstår de som svake kvinnelige ledere.

Nei. Nei. Nei. Skal noen «gi oss» politikken, evt retorikken? Kvinnlige ministre kan vel, som sine mannlige kolleger, tenke selv og har en posisjon på bakgrunn av egen politisk kraft og faglige kvalifiksjoner? Som Dagbladets Marie Simonsen så klokt sa det i samme program:

Kvinner skal ikke løftes frem. Den tiden er forbi. De får vær så god rekke opp hånden sjæl.

Når det er sagt, er det politisk interessant at vi har en svak regjering med ministre som kun fungerer tilfredsstillende i noen grad. Personlig mener jeg for øvrig det er vel så mange mannlige ministre som skiller seg negativt ut som kvinnelige.

Jeg har også en mistanke om at Jens Stoltenberg – likhet med andre politiske ledere opp i gjennom tidene fra ulike partier – har en del mindre heldige lederegenskaper. Blant annet tror jeg Stoltenberg er en smule fjern og konfliktsky. Og kanskje er det riktig som Marie Simonsen hevdet i Dagsnytt18 at han stort sett rådfører seg med eldre, erfarne menn, og at det er få kvinner i hans omgngskrets. Det er i så fall dårlig lederskap, blant annet fordi statsministeren kan få for endimensjonale råd. Han går glipp av et mangfold. Men å kalle ham «macho», mener jeg blir forfeilet. Hans lederegenskaper påvirker trolig like mye regjeringens menn som kvinner.

Vi har med andre ord en regjering som ikke leverer som den skal. Så hvorfor ikke ha det fokuset, Høyre? Vi har da mer enn nok å kritisere regjeringen for om vi ikke skal konstruere en kjønnsvinkling bare for å komme på i media?

Er det da bare tull å ha et kvinnepolitisk forum, slik Høyre har? Ikke nødvendigvis. Kvinner har andre måter enn menn å bli trygge på. Debattrening og kursing i politiske tema , befaringer til bedrifter og organisasjoner kan godt finne sin form i et kvinnefellesskap.

Et eksempel på en flott og nyttig samling er den siste før Høyres landsmøte 2010 med politisk hovedtema Innvandring og mangfold. Hvorfor kunne vi ikke ha et utspill fra kvinnepolitisk leder om at vi må gjøre det lettere for universiteter og kompetansebedrifter å få inn utenlandske eksperter som arbeidskraft? Her har regjeringen gjort lite, og Høyre har fremmet flere gode forslag på Stortinget. Eller er det for lite «kvinnepolitisk»?

Høyres kvinnepolitiske leder er etter min mening en av Høyres aller beste debattanter. Jeg tror definitivt at hun er en av dem som rekker opp hånden selv. Gjør det, Julie. Riv Kvinneforum løs fra kjelkete kjønnsdebatter.

Politikken vår er Høyres politikk – den er kjønnsnøytral.

Reklamer

Read Full Post »

I debatten om overvåkningsdirektivet sier tilhengernes ofte at vi trenger direktivet fordi politiet må ha tilgang til enkelte personopplysninger for å avverge, etterforske eller iretteføre straffesaker. Enkelte motstandere har svart med å si at datalagring er uviktig eller uten betydning. Begge deler er feil.

Trafikkdata er praktisk viktig i mange alvorlige straffesaker. Særlig kan trafikkdata ha betydning i forhold til å dokumentere tiltaltes bevegelser, hvem han har hatt kontakt med, hvor hyppig osv.

Men hvorvidt opplysningene faktisk blir brukt, eller hvilken betydning de har som bevis, kan det være vanskelig å ha noen sikker formening om. Statsadvokaten i Oslo sier det slik i sin høringsuttalelse (s 2 flg) som svar på om Norge bør knytte seg til direktivet:

Svaret på dette spørsmålet må gis ut fra en svært sammensatt politisk vurdering som bare delvis kan forankres i en rent faglig vurdering. Dette fordi det er vanskelig å belegge ulike påstander om mulig nytteverdi med empiri.        

Som et generelt utgangspunkt vil det selvsagt være rimelig å anta at øket datamasse («trafikkdata») som lagres i lang tid i prinsippet vil være til nytte for politiets etterforskningsarbeid. Denne nytteverdien vil imidlertid være betinget av flere forhold. Et helt avgjørende poeng i den forbindelse vil være hvilke andre bevismidler som er tilgjengelig i den aktuelle saken. Dette kan være banktransaksjonsopplysninger (som lagres i lang tid), vitneforklaringer, tinglige bevis, innholdet av eventuelle avlyttede samtaler, innholdet i mistenkte/siktedes forklaring osv. Det er vanskelig å ha bastante oppfatninger av den konkrete nytteverdien uten å gjennomgå den enkelte sak. En vil imidlertid advare mot påstander om at mangel på trafikkdata vil være av avgjørende betydning i svært mange saker. Derimot kan trafikkdata oftere inngå som en del av en mer omfattende beviskjede i for eksempel en narkotikasak. Den konkrete betydningen vil selvsagt variere fra sak til sak og så vidt en kjenner til er det ikke gjort noen systematiske og etterprøvbare undersøkelser av dette. Slike undersøkelser vil for øvrig være metodisk vanskelige fordi de åpenbart må bygges på skjønnsmessige kriterier og svarene vil nok også variere etter hvem man spør. (…)   

Et ytterligere usikkerhetsmoment bør nevnes: Generelt sett, er det også slik at den mer profesjonaliserte del av de kriminelle over tid, vil søke å tilpasse seg endrede forutsetninger for politiet. Dette vil innebære mer og mer forsiktig bruk av telefoner, anskaffelse av telefoner i falsk navn som kastes etter bruk, anvendelse av lånte telefoner og datamaskiner, bruk av koder og kryptering etc. Hvilke utslag dette kan gi er det selvsagt vanskelig å ha bastante oppfatninger av. At det gradvis skjer en viss tilpasning som vil kunne redusere den eventuelle kortsiktige gevinst for politiet, må man imidlertid kunne forutsette.   

De hensyn som er trukket frem ovenfor kan tilsi at man bør utvise en viss varsomhet hva gjelder spådommer om nytteverdien av datalagringsdirektivet. Det er dessverre slik at mange – i og utenfor politiet – har bastante og nokså unyanserte oppfatninger på dette punkt. Vår konklusjon er at det vil være nyttig for de rettshåndhevende myndigheter å øke det potensielle informasjonstilfang i etterforskning og iretteføring, men det er vanskelig å ha sikre oppfatninger om verdien utover en slik antagelse.         

Dette er etter mitt syn det som mest presist gir uttrykk for tilstanden for norsk politi- og påtalemyndighet. Kontrasten til frihavnsretorikk og redder-vi-et barn-ideologien, er åpenbar. På den annen side bør motstanderne være forsiktige med å si at trafikkdata har liten betydning. Det brukers i dag, og politiet bør fortsatt ha den muligheten. Mener jeg.

Men jeg må få gå inn på to saker som ganske uriktig er trukket frem som eksempler på saker som ikke hadde blitt oppklart uten trafikkdata, nemlig Baneheia og NOKAS.

I forhold til Baneheia-saken, ble trafikkdata innhentet fordi politiet skulle sjekke hvorvidt gjerningsmennene faktisk hadde befunnet seg i samme område som ofrene. Men ironisk nok viste det seg at den basestasjonen som hadde fanget opp Kristiansens mobilbruk, ikke befant seg i Baneheiaområdet. Skulle politiet blindt ha stolt på denne dataopplysningen, skulle Kristiansen med andre ord ikke ha vært tiltalt. Denne opplysningen var også årsaken til at Kristiansen ønsket saken gjenopptatt. Noe han som kjent ikke fikk. For heldigvis vet vi at teknikken ikke alltid er til å stole på.

Hva gjelder NOKAS-saken, er den et eksempel på en sak hvor en innføring av datalagringsdirektivet ikke ville utgjort noen forskjell. Dette gjelder selv om man hadde vært i en situasjon der tele- og internettleverandørene hadde sluttet å lagre denne typen data automatisk. Årsaken til det er at man i NOKAS-saken allerede hadde mistanke til bestemte personer i angjeldende eller relaterte saker som gjorde at politiet – heldigvis -kunne gjennomføre en særdeles effektiv etterretning.    

Politiet og andre forkjempere for datalagringsdirektivet har beklageligvis av og til fremstilt det som om denne muligheten for informasjonsinnhenting forsvinner hvis vi ikke innfører overvåkningsdirektivet. Det er imidlertid ikke korrekt. Rettstilstanden vil bestå som i dag. Men det politiet frykter, er at tele- og internettselskapene endrer sin praksis med å lagre denne typen trafikkdata, slik at politiet mister mulighet til å innhente disse opplysningene. Men i følge selskapene, vil de fortsatt ha behov for å lagre opplysninger en periode av hensyn til kundeforholdet.

Uansett er disse argumentene kun av interesse der politiet ikke på forhånd har grunn til å tro at det foreligger et straffbart forhold. I disse tilfellene kan politiet be om tvangslagring.  I straffesaker med utspring i organisert kriminalitet har imidlertid ofte politiet på forhånd etterretning mot det kriminelle miljøet – man «bygger opp» en sak. Her medfører en eventuell innføring av datalagringsdirektivet ingen endring, jf tidligere omtale av NOKAS-saken. 

Det er derfor merkelig at justisminister Knut Storberget bruker hendelsen i Sverige som et argument for at det haster med å innføre datalagringsdirektivet. Jeg kjenner ikke denne saken annet enn av medieomtale, men finner det vanskelig å tro at politiet ikke hadde pågående etterretning mot gjenringsmannen eller miljøet rundt ham. Hvis de ikke hadde det, er det mer foruroligende enn at de ennå ikke har implementert datalagringsdirektivet. Det er også her grunn til å minne om at svensk politi allerede har et regelsett som går lenger enn EUs direktiv, nemlig FRA-loven, som også lagrer innholdet i visse typer datatrafikk. Faktum er at man ikke klarte å avverge selvmordsbomberens handling.

EUs evalueringsrapport er ventet å komme en gang på nyåret. Cecilia Malmström, medlem av Europakommisjonen og leder av Home Affairs, uttaler på en konferanse 3. desember i år at datalagring har vist seg viktig for medlemslandene, og at datalagring er kommet for å bli. Likevel sier hun at direktivet må forbedres på vesentlige områder, og viser blant annet til den ulike praksisen landene har mht implementering av direktivet.

Jeg kan imidlertid ikke fri meg fra en følelse av at man har gitt opp. Er det alltid teknikken som skal bestemme? Bør vi ikke ha en diskusjon rundt hvilke opplysninger er det greit at lagres om den enkelte? Er det ok at det registreres hvor jeg er hver gang min telefon oppdaterer væremeldingen, eller Facebook-profilen min? Er det virkelig rimelig at 200 tilbydere skal pålegges av staten å lagre så mange opplysninger om meg og min familie uavhengig av om vi er mistenkte for å ha gjort noe galt eller ikke? Og hva med sikkerheten?

Professor og sikkerhetsekspert ved NTNU, Svein Knapskog, sier i et intervju utgitt av forskning.no at han er bekymret for datasikkerheten.

Folk flest tenker ikke over at all den informasjonen vi sender over nettet, går ukryptert. Enhver med litt spesialisert kunnskap kan avlytte omtrent hva som helst.

I høringsnotatet fra NTNUs Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk viser fakultetet til at det ikke finnes en god nok plan for sikring av lagrede data, og professoren er ikke glad for forslaget om ett års lagring av datatrafikk.

Vi trenger mer personvern i dette landet, ikke mindre.

Det er jeg enig med ham i.

Jeg håper Høyre forstår at denne saken ikke dreier seg om vi skal ha ett år eller 6 måneders lagringstid. Vi klarer oss godt uten den nye overvåkningsloven. Vi kan og bør si Nei.

Read Full Post »

I dag får Liu Xiaobo Nobels fredspris.

En verdig vinner

sier Høyres nestleder Jan Tore Sanner.

Det er jeg enig med ham i. Liu Xiaobos utrettelige arbeid for ytringsfrihet og demokratiske rettsstatsprinsipper gjør ham ham til et lysende eksempel på hvor viktig det er å stå opp å kjempe mot overvåkning og for fundamentale menneskerettigheter.  

Samtidig som fredsprisen deles ut legger regjeringen frem sitt lovforslag om implementering av det omstridte datalagringsdirektivet.

Vi ønsker å bekjempe alvorlig kriminalitet, samtidig som vi styrker personvernet

sier justisminister Knut Storberget.

EUs direktiv 2006/24 EU (datalagringsdirektivet) ble til som en konsekvens av de terrorhandlingene vi var vitne til på europeisk jord (Madrid 2004 og London 2005).

Direktivet har vært omdiskutert i flere europeiske land etter at det ble implementert. Spesielt interessant er Tysklands opphevelse av direktivet. Forfatningsdomstolen fant at implementeringen var i strid med den tyske grunnloven, noe som medførte at all lagring av personopplysninger ble slettet. Justisministeren uttalte etter dette at det ikke hastet med å innføre direktivet fordi det berørte så vesentlige personvernhensyn. I Tyskland gjennomførte man også en undersøkelse som blant annet viste at 52 % av de spurte sannsynligvis ikke ville bruke telekommunikasjon til kontakt med f. eks. narkotikarådgivning, ved psykoterapi eller ved ekteskapsrådgivning, på grunn av datalagringsdirektivet.

Dette viser at innføring av datalagringsdirektivet i stor grad kan/vil påvirke hvordan folk vil oppfatte direktivet som en trussel mot deres ønske om å kunne kommunisere uten fare for at kommunikasjonen kan misbrukes.

Også den norske Personvernkommisjonen var inne på dette i sin uttalelse om datalagringsdirektivet:

Allerede vissheten av at noen kan lete seg fram til dine kontakter og dine bevegelser, både i det virkelige rommet og på Internett, kan være nok til å hemme borgere i utøvelsen av sine friheter til å samles, til å ytre seg og til å søke opplysninger. Dette er grunnleggende rettigheter i et demokrati, som kommer til uttrykk både i norsk lovgivning og i Den Europeiske Menneskerettskonvensjon (EMK). Etter kommisjonens oppfatning vil innføring av direktivet kunne svekke opplevelsen av privatliv og privat kommunikasjon.

EU er nå i ferd med å evaluere direktivet. Evalueringen skulle egentlig ha kommet 15. september i år, men ble  forsinket, og ventes å komme i mars neste år. Av dokumenter som er lekket vet man at man foreløbig har sett at direktivet verken har ført til høyere oppklaringsprosent eller til lavere kriminalitet.

Likevel ønsker den norske regjering å få innarbeidet direktivet så raskt som mulig. Dvs regjering og regjering – SV og Sp har skrevet en klar dissens. De to partilederne uttaler i en pressemelding gjengitt i NRK:

Datalagringsdirektivet legg opp til omfattande overvaking og er ei omfattande krenking av personvernet til kvar enkelt borgar.

Og damene har helt rett.

Jeg lurer på om Arbeiderpartiet ser ironien i at fredsprisen legges ut samme dag som regjeringen legger frem et lovforslag samarbeidspartnerne karakteriserer som et direktiv som legger opp til en omfattande overvåkning og er en omfattande krenkelse av personvernet?

Og ser Høyre det?

For det er Høyre som avgjør om datalagringsdirektivet blir en del av norsk lov. Og Høyre er delt.

På den ene siden har man Høyres stortingsrepresentant Arve Kambe som til Nasjonen har uttalt at hans største innvending mot direktivet er at det ikke går langt nok.

På den andre siden har du representanter som Nikolai Astrup, Torbjørn Røe Isaksen og Michael Tetzschner som har tatt klar avstand.

Partiledelsen har ikke ønsket å gi et klart svar på om man går for ja eller nei, selv om enkeltes uttalelser tyder på at man heller mot et ja.

Det store flertallet av fylkeslagene har imidlertid klart gitt uttrykk for at stortingsgruppen må si nei til direktivet.

Jan Tore Sanner beskyldte i politisk kvarter i NRK tirsdag denne uke Senterpartiet for at de aldri hadde brydd seg noe særlig om personvernet. Jeg synes ikke han skal være så opptatt av det.

Det er nemlig nå det gjelder. Det norske Storting har én stor sak de skal ta stilling til som er den virkelige testen på om våre folkevalgte vil stå opp for personvernet. Og da skal de si NEI til datalagringsdirektivet.

Jeg avslutter med en appell fra Høyres Torbjørn Røe Isaksen. Det er dette som er Høyre:

Read Full Post »

Så ble det lagt frem, det rødgrønne budsjettet. Budsjettet som Trondheim kommune – regjeringens gamle utstillingsvindu – skal styres etter. Og her er det sannelig ikke spart på noe. «Alle skal få» kunne vært overskriften på budsjettet.

Og det skal de ha: Det er masse flotte tiltak: Flere lærere, styrket skolehelsetjeneste, bygging av idrettshaller og enda flere sykehjemsplasser. Det eneste som mangler er barnevernet. Her følger man overraskende rådmannens forslag om å kutte støtten de barna som har det aller verst. «Vi mener det er riktig at flere barn skal få hjelp i hjemmet«. Akkurat det er så smålig, at det er vanskelig å fatte.

MEN ellers legges det altså opp til at alle kan reise på første klasse. Som en hilsen til kommende generasjoner trondhjemmere er allerede avdragstiden på kommunens lån hevet til 30 år. Nå tilpasses avskrivningene på investeringene tilsvarende – og vips «frigjør» man 8 millioner kroner som settes inn i driften. Tryll. Tryll.

Høyres ordførerkandidat, Yngve Brox, kaller budsjettet et valgkampbudsjett. Og sier til Adresseavisen at all ansvarlighet nå er kastet over bord.

De bruker engangspenger til dekning av driftsoppgaver. De oppfører seg som Trondheim kommune er en rik kommune. Dette får Fremskrittspartiets budsjett til å fremstå som edruelig!

Venstres gruppeleder, Jon Gunnes, synes flere av tiltakene til de rødgrønne er bra i forhold til satsingen på idrett og bygging av nye haller, men stiller spørsmål ved realismen i enkelte av forslagene:

Hvor mye av dette er Luftslott? Vi må huske på at det ikke bare er snakk om investeringer, dette skal også driftes.

Kristelig Folkepartis gruppeleder, Espen Agøy Hegge, er godt fornøyd med de rødgrønnes satsing på frivillighet, men stiller seg undrende til at de rødgrønne bruker mer enn 10 millioner av engangspenger (midler som ikke blir videreført i 2012) til å blåse opp driften i kommunen.

Betyr det at vi skal ansette nye lærere på ettårskontrakter, for så  og si dem opp året etter?

Glemt er i alle fall at Trondheim bare for kort tid siden holdt på å havne på Robek-lista. Som NA24s Are Slettan kommenterer i sin blogg hadde kommunen over flere år økt utgiftene mer enn det intektsmessig var dekning for, og gjelden hadde økt kraftig.

Den elendige økonomistyringen fikk daværende kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa sommeren 2009 til å uttale at Trondheim ikke lenger fortjente å kalles et utstillingsvindu for regjeringens politikk. 

Fylkesmann i Sør-Trøndelag Kåre Gjønnes uttalte den gangen:

Det er urovekkende store negative tall Trondheim kommune viser. De har vedtatt et budsjett i balanse for i år. Holder ikke dette, bærer det rett inn på svartelista Robek.

Hukommelsen er som kjent selektiv.

For min del lurer jeg på om det er mulig å melde hele det rødgrønne regimet på Luksusfellen? Jeg skal i alle fall ikke sammenligne de rødgrønnes pengebruk med fulle sjøfolk på land.

Det ville være en fornærmelse mot fulle sjøfolk.

Read Full Post »

Ikke så lett å holde styr på alltid. For hva er nå egentlig viktigst? Er det noen forskjell? Kanskje burde vi politikere stille oss det spørsmålet litt oftere.

I dag bestemte Høyres sentralstyre blant annet at Høyre skal be regjeringen utrede et nasjonalt datalagringsdirektiv. Når saken kommer fra regjeringen, skal stortingsgruppen ta endelig stilling til direktivet, enten det blir en nasjonal variant, eller EU sitt direktiv. Nye utredninger, nye forhandlinger, altså.

Slik lyder sentralstyrets vedtak: 

  1. Sentralstyret tar oppsummeringen av partihøring 3/2010 til orientering.
  2. Høringen bekrefter at Høyre er klar motstander av datalagringsdirektivet slik Regjeringens høringsutkast er utformet.
  3. Høyre ber Regjeringen, parallelt med arbeidet med saken om implementering av datalagringsdirektivet, utrede en nasjonal lovgivning som ivaretar politiets behov for tilgang til trafikkdata innenfor rammene av et sterkt personvern.
  4. Høyre ber Regjeringen også gi klare svar og utredninger på konsekvensene av at EØS-avtalens vedlegg om telekommunikasjon eventuelt suspenderes fra EØS-avtalen.
  5. Sentralstyret viser til Høyres Landsmøtevedtak med krav om betydelig styrking av personvernet dersom datalagringsdirektivet implementeres. Høyre vil arbeide videre med dette.

Et litt merkelig vedtak. Høringen bekrefter at vi er «klare motstandere» (pkt 2), men vi skal likevel holde døren oppe for Datalagringsdirektivet (pkt 5)?

Og jeg spør meg: Hvorfor i all verden er det Arbeiderpartiet som aldri har vært aktpågivende og varsom i forhold til personvernet som skal være saksbehandler for Høyres stortingsgruppe (særlig pkt 3)?

Politikk er både pragmatikk og idealer, men ikke alle idealer skal være gjenstand for pragmatikk.

Kanskje var det her Høyreledelsen kom litt skjevt ut fra hoppkanten? Og da er det ikke så lett å få til et pent nedslag. Kanskje var kontakten med grasrota ikke så god som den burde? En grasrot som med stort flertall sa Nei til direktivet. Eller ble idealene litt for lette å overse i den praktiske hverdagen? 

Poltikk dreier seg av og til om de virkelig store spørsmålene. Spørsmålet om en innføring av Datalagringsdirektivet er et slikt spørsmål.

Jeg hadde håpet på et klarere nei. Det hadde både nasjonen og partiet Høyre vært tjent med.

Men politikk er også det muliges kunst. Og Høyreledelsen har vist at de faktisk har tatt den interne høringsrunden på alvor, jf den grundige oppsummeringen, som du kan lese her. (Med andre ord en partikultur og ledelse som står i rak motsetning til Arbeiderpartiets kultur og ledelse.)

Derfor er det er fortsatt håp. Trur eg.

Read Full Post »

Det er ledelsen sin det! For det er nemlig ingen skam å snu. I dag gikk Jan Tore Sanner ut i Nettavisen og sa at det nok ikke var flertall for Datalgringsdirektivet.

Arbeiderpartiet kommer oss ikke tilstrekkelig i møte

sier Høyres nestleder, som dessuten sier at denne utviklingen også avspeiler stemningen i partiet.

Ja, det skal jeg hilse og si. Når alle de store lokallagene i Høyre: Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger i tillegg til store fylkeslag sier klart Nei, kan partiledelsen ikke la være å ta hensyn til det.

Og dette er lurt av Høyres ledelse. Man kan få en retrett uten å tape ansikt.

Det er åpenbart at Datalagringsdirektivet kom litt for brått på både sentrale krefter i Ap og Høyre. Man trodde det var en EU-sak. Men EU-aspektet var overdrevet og langt fra det mest sentrale for grasrota.

Opprøret har så langt ikke kommet til syne i Ap. Men det ulmer. Og mange Ap-folk vil nok puste lettet ut om Datalagringsdirektivet med sitt omfattende registrerings- og lagringsregime ikke blir vedtatt.

Høyre-ledelsen kan på sin side skylde på Ap, vise at de lytter til sitt eget parti og samtidig ha en åpning for at EU hoster opp noe mer spiselig, eller at vi gjennom nasjonal lovgivning kan sikre en viss minimumslagring av enkelte trafikkdata.

Jeg trekker ikke pusten lettet ut ennå. Men champagnen er satt i kjøleskapet.

Read Full Post »

Utkastet til Trondheim Høyres høringsuttalelse i Datalagringsdirektiv-saken er levert. Trondheim Høyres styre skal behandle saken den 19. august etter forutgående åpent debattmøte hvor Oslo Høyres Heidi Nordby Lunde skal holde innlegg for nei-siden, mens politiinspektør Jarle Wikdal, vil argumentere for ja til å innføre regelverket. Jeg tror det blir en spennende debatt.

Trondheim Høyres uttalelse har følgende innhold:      

  1. Bakgrunn
  2. Kriminalitetsbekjempelse – Særlig om politiets utfordringer
  3. Økonomiske konsekvenser
  4. Sikkerhet – Fare for lekkasjer
  5. Hvilken beskyttelse gir direktivet – Muligheter for omgåelse
  6. Retten til privatliv
  7. Hva er Chilling-effekten?
  8. Kildevernet – Hvem er det til for?
  9. Er vi villige til å gi avkall på grunnleggende rettsstatsprinsipper?
  10. Norges forhold til EU/EØS
  11. EUs egne erfaringer
  12. Høyre – et konservativt parti med liberale verdier
  13. Avslutning

Her er et lite utdrag av forslaget:

Om kriminalitetsbekjempelse:

Høringsuttalelsen tar blant annet et oppgjør med Politiforbundets påstand om at direktivet ikke medfører noen krenking av personvernet:

Trondheim Høyre deler ikke denne oppfatningen, og ønsker med vår høringsuttalelse å gi en mer edruelig tilnærming til problemstillingene enn det den til dels polariserte debatten har hatt.”

Selv om forslaget til høringsuttalelse er kritisk til direktivet,  innser man at det kan være behov for en viss sikring av trafikkdata og foreslår at det kan løses ved en tilpasning av norsk nasjonal lovgivning.

Om kostnadsspørsmålet:

«Trondheim Høyre finner det vanskelig å ta stilling til kostnadsspørsmålet ved en innføring av Datalagringsdirektivet. Det er imidlertid hevet over enhver tvil at vi snakker om beløp som er på samme størrelse som det mange kommuner har totalt. Vi mener derfor det er betimelig å spørre om vi ikke kunne få en bedre bekjempelse av kriminalitet ved å tilføre politi- og påtalemyndighet tilsvarende økte ressurser.

Datatilsynet stiller også dette spørsmålet i sin høringsuttalelse hvor de sier:

En lagringsplikt antas å koste samlet flere hundre millioner kroner. Vil dette være riktig ressursbruk, sett opp mot flere politifolk, mere effektive kommunikasjonsløsninger innen politiet, eller forebyggende arbeid og dialog med aktuelle miljøer? «

Om personvernet:

Den viktigste grunnen til Trondheim Høyres styre anbefales å si nei til Datalagringsdirektivet er knyttet til konsekvensene for personvernet:

» Trondheim Høyre mener at vi i denne saken står overfor et viktig verdivalg. Debatten om hvorvidt direktivet skal implementeres i norsk lov, må ikke snevres inn til et spørsmål om valg av «verktøy» i arbeidet med kriminalitetsbekjempelse. Høyre er et parti med et konservativt samfunnsyn bygget på liberale verdier. Vern av individets grunnleggende friheter og retten til privat sfære har alltid vært en fanesak for vårt parti. Verdispørmål knyttet til personvern skal derfor ikke reduseres til et spørsmål om valg av tekniske løsninger i straffeprosessen.»    

Verdivalg:

«En innføring av Datalagringsdirektivet vil medføre en historisk masselagring av tildels personsensitive opplysninger. Direktivets storstilte statspålagte registrerings- og lagringsregime innebærer i tillegg det Oslo statsadvokatembeter beskriver som et paradigmeskifte innen norsk straffeprosess.»       

«Trondheim Høyre advarer mot en slik samfunnsutvikling.»

«Trondheim Høyre råder Høyres stortingsgruppe til å reservere seg mot å innføre Datalagringsdirektivet.»

,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,

Hvis jeg skal spå, tror jeg styret kommer til å si Nei til Datalagringsdirektivet.

     

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »