Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘innvandring’

Under fjorårets valgkamp samlet Adresseavisen Sør-Trøndelags stortingskandidater, dro til havs og camperte på sjefredaktørens hytte. På øya ble det samtalt, spist og drukket. Kanditatene hadde visstnok en fin tur, og avisen fikk flere reportasjer fra diskusjonene. 

Et av temaene som var fremme var norsk innvandringspolitikk, eller rettere (såkalte) «norske verdier» og ivaretagelsen av disse. Senterpartiets Ola Borten Moe mente at vi var i ferd med å svekke demokratiet hvis innvandringen ble for stor. Hans oppfordring lød: Tenk norsk!

I Adresseavisens «oppfølgningssamtale» med stortingspolitikerne, er innvandring og integrering nok en gang tema. Her uttaler Borten Moe at «Vi ikke har mye å lære av den arabiske verden«. Han sier også:

Dette er en av de viktigste debattene i vår tid. Mye er i endring, og det skjer raskere enn før. Folk har mistet sitt identitetsgrunnlag, de seiler rundt på havet som en kork. Vi må definere de tingene vi har å samle oss om.

Jeg undres. Har «vi» (som jeg antar er de av oss nordmenn med etnisk norsk bakgrunn) mistet vårt identitetsgrunnlag? Jeg føler for min del ikke at jeg seiler rundt som en kork. Men det er mulig det skyldes innslag av spanske aner.

I 1867  kom diktet Peer Gynt ut. Med det gav Ibsen oss uttrykket å «være seg selv nok«. I Dovregubbens hall får Peer lære at forskjellen mellom troll og mennesker er at menneskene sier «vær deg selv», mens trollene sier «vær deg selv nok». Det siste er uttrykk for egoisme, noe Peer har mye av og derfor finner seg vel til rette blant trollene.

Som hos Peer, bor trollet i oss alle. Men vi skal ta frem og foredle det menneskelige. Politikere og andre som har en stemme som høres, har et særlig ansvar for å bidra til dette. Derfor er Fylkesordfører i Sør-Trøndelag Tore O. Sandviks kritikk av Ola Borten Moes uttalelser viktig.

Han uttaler til Adresseavisen 7. juli (papirutgaven) at

Når du sier at det norske samfunnssystemet er overlegent alle andre, kan du ikke ha reist mye. Hele den vestlige historien handler om at ulike kulturer har lært av hverandre. Vi har tilegnet oss mye fra den arabiske verden og de kan lære mye av oss – blant annet gjennom vårt velferdssystem. En ting er sikkert: Nidarosdomen ble ikke bygget etter modell av ei trønderlån.

Også Adresseavisens leder er tydelig på at Ola Borten Moe beveger seg i farlig farvann.

Jeg mener det er viktig at samfunnsaktører bidrar til økt kunnskap om integrering og innvandring blant folk. En som i lengre tid har gjort nettopp det er Kristin Clemet. I sin siste bloggpost (5. juli) skriver hun blant annet:

Det er en stor overgang for et samfunn når det går fra å være relativt lukket og homogent til å bli mye mer åpent og heterogent. Migrasjonen mellom land, som i global målestokk egentlig ikke er så stor, setter sterkt preg på vår tid. At det er «humper» på veien er ikke rart. Spørsmålet er om vi kan greie å komme ut i den andre enden uten å påføre oss selv, våre medmennesker og samfunnet store sår – og hvilke anstrengelser vi gjør for å greie det.

Jeg tror vi greier det.

Det som gjør meg til optimist, er bl.a. at jeg slett ikke alltid får så mange negative reaksjoner på det jeg sier og skriver om innvandring og integrering. Jeg har lagt merke til at det Civita og jeg formidler om integrering som er faktabasert, møter svært mange positive reaksjoner. Mange mennesker, som grunnleggende sett er og ønsker å være positive til innvandrere, føler at de nesten bare blir presentert for negative nyheter og problemer. Når fakta viser at bildet ikke er så negativt som bl.a. mediene gir inntrykk av, blir de positivt overrasket, samtidig som de får argumenter som kan underbygge det grunnleggende synet de tross alt har.

Det andre som gjør meg til optimist, er faktaene i seg selv. Det går stort sett veldig bra med innvandrerne i Norge. Når man tenker over hvilke forhold mange av dem kommer fra, går det til dels forbausende bra. Tallene viser at det går stadig bedre i utdanning og arbeid, på boligmarkedet og i frivillig sektor, og at stikkordet er tid. Ingen kan være fullt ut integrert dagen etter ankomst. Integrering tar tid. Men med tiden går det faktisk ganske bra. Snart vil vi se et stort antall rollemodeller med innvandrerbakgrunn – innenfor medisin, forskning, kultur og næringsliv – slik vi i dag allerede ser dem innen idrett. Men dette vil ikke være enslige rollemodeller for en stor underklasse av fattige innvandrere. De vil være en synlig del av en ny, stor middelklasse av mennesker med opprinnelse i et annet land. Dette vil bidra til å endre vår oppfatning både av innvandrere og av det norske. Og for øvrig: Innvandreres flyttemønstre er ikke et uttrykk for at det går stadig dårligere med dem – det er omvendt.

Og endelig blir jeg optimist når jeg ser hvordan barn finner sammen – på tvers av etniske skiller, hudfarge og bakgrunn. Som utdanningsminister var jeg på utallige skoler med ulike andeler og grupper av såkalte minoritetsspråklige elever (som snarere fortjener betegnelsen tospråklige). Situasjonen på disse skolene var selvsagt ikke problemfri, men det mest slående var å se og høre hvor bra det tross alt går. I Oslo-skolen leser nå minoritetselevene i gjennomsnitt bedre enn majoriteten i landet.

For barna, som representerer fremtiden, er heldigvis mangfoldet mye mer naturlig enn det er for mange voksne.

Bedre kan det vel ikke sies.

Reklamer

Read Full Post »