Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘klær’

Du må ta deg fri to dager i neste uke,

sa han.

Det er noe vi må gjøre før jeg drar.

Å! tenkte jeg i to sekunder. Han inviterer meg med på Spa, eller en langhelg et sted? London? Paris?

Of course not. Burde skjønt bedre etter 23 års samliv. Det skulle ryddes. I boden. Den altfor trange, overfylte boden.

Det lille rommet i huset hvor

  • gamle leker (takk for Carolines BabyBorn stellebord i størrelse liten hest, pappa)
  • slalåmstøvler for enhver aldersgruppe
  • ryggsekker
  • kofferter
  • håndklær
  • sengetøy
  • mer eller mindre virksomt kjøkkenutstyr 
  • vin
  • påskepynt
  • julepynt
  • spindelvev til Halloweenfeiring som vi egentlig ikke har noe forhold til
  • klær som et motemagasin med megen velvilje ville kunne karaterisere som vintage: «Den 44 år gamle kommunalråden har mange stilige plagg fra 80-tallet, som stadig er i bruk». (Hvis de bare hadde vært 1: stilige og 2: i bruk.) 
  • 32 pakker vaffelmiks kjøpt fra Astor fotballklubb. Samtlige utgått på dato

Alt dette og mere til stablet i uskjønn forening inn i boden. 

Med andre ord, Vi snakket om Operasjon Room of doom. En skitten jobb. Noen måtte gjøre den. Jeg.

Jeg tenkte usentimental i blikket (Muligheten for en tur til London var glemt for lengst): Jeg skrider like godt til verket med én gang. Første mål: klesskapet.

Der inne befant det seg selvsagt klær. Noen relativt nye feilkjøp (Har jeg noen gang brukt det kremfarvede blondeskjørtet med paljetter?). Men mest gamle klær.

Men gamle klær er ikke bare gamle klær. For mannen min er de det, ja. Både hans og mine. Men ikke for meg. Ikke for de fleste kvinner. For klær er minner. 

Som den rødrutete bomullsskjorten, som jeg hadde tatt vare på gjennom så mange flyttinger. Jeg hadde likt den så lenge jeg kunne huske. Men den var altfor kort i ermene. Ikke så rart så jeg nå. Størrelse 16 år. Et ungdomsminne. Hvem hadde jeg vært forelsket i da jeg brukte den? Ola, som jeg gikk på ski sammen med i måneskinnet på Lian? Ned i søppelsekken.

Kommer du noen gang til å bruke det her igjen?

spurte mannen min retorisk. 

Neida, jeg kommer ikke til å bruke de klærne igjen. Men husket han ikke hvor fin jeg hadde vært i den toppen og det silkeskjørtet i selskap hos Jørgen og Elin? Vi hadde spist innbakt ørret. Masse vin. Og jeg hadde på meg det gullsmykket jeg arvet etter grandtante Ingeborg. Ned i den sorte søppelsekken med toppen.

Flere Ralph Lauren silkestrikkgensere. Morten E og jeg stakk av fra forelesning på fakultetet for å handle på konkurssalg. Morten som er den mest velkledde mannen jeg kjenner. Var ikke du en liberal Venstremann den gang, Morten? Nå argumenterer du for Datalagringsdirektivet i NRK. Jeg bestemte meg for å beholde genserene.

Å! Den nydelige sorte, lille kjolen jeg brukte under begge graviditene. Kjøpt på H&M, men så mere eksklusiv ut. Men jeg har fått de barna jeg skal ha.

Og den flaskegrønne silkeblusen! Den hadde jeg jo nettopp lett etter! Men ermene var for vide. Jeg ville aldri komme til å bruke den igjen.

Slik fortsatte det til hver hylle var rensket. Tre fulle plastsekker ble det. Ikke rart dørene til klesskapet ikke hadde kunnet lukkes.

I det hele tatt ble boden veldig ryddig. Og jeg var stolt av meg selv. Men glad? Jeg følte nesten at jeg hadde kastet store deler av livet mitt i søpla.

Men bare nesten. Som belønning tror jeg jeg må skaffe meg noen nye minner. Den sorte D&G-kjolen fra Cosmo f eks?

Reklamer

Read Full Post »