Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘KRIPOS’

Jeg undrer meg stadig. Over det meste, egentlig. Men akkurat nå undrer jeg meg aller mest over politiet. En verden jeg var en del av i mange år, respekterte og følte meg hjemme i. Men nå lurer jeg mest på hva som gikk galt. Med meg? Eller var det politiet? 

Det som har ansporet meg til slike tanker i denne gule tid med påskeegg og TV-krim, er at virkeligheten åpenbart må fortone seg så helt forskjellig for KRIPOS og den politihverdagen jeg kjente.

KRIPOS sin voldsomme Bare MÅ ha det-kampanje for datalagringsdirektivet: Uten DLD stopper Norge, evt blir En kriminell frihavn (10 poeng for retorikken) er langt fra den hverdagen jeg kjente.

Når det samme politidistriktet jeg arbeidet i glemte å etterforske anmeldelse av en alvorlig sedelighetssak i nesten ett år, nå ønsker seg DLD for å finne fornærmede (ofre, som etterforskeren uttrykte det) som har «utført seksuelle handlinger» (formodentlig med seg selv) foran et web-kamera, blir jeg bare trist. Gikk noen ut i avisen den gangen? Hvorfor går ikke Kjetil Haukaas eller andre politisjefer ut og maner til handling når nok en undersøkelse viser at etterforskning av overgrep mot barn og voldtekter ikke holder mål? Når slike tilfeller avdekkes, er det Riksadvokaten som svarer. Så kommer vel et nytt rundskriv med en alvorlig pekefinger som forteller politiet at nå må dere skjerpe dere. Men å se politiet selv gå ut i media, og si 

UNNSKYLD – Vi har nok en gang ikke gjort en god nok jobb, men nå skal etterforskning av vold og sedelighet få høy status internt. Vi lover på tro og ære. Unnskyld. 1000 ganger unnskyld.

Det vil aldri skje. Det vet vi alle sammen.

Jeg har stor tillit til politiet. Det er i politiet jeg har sett flest mennesker stå på døgnet rundt, dratt fra ungene midt i frihelgen for å gjøre en ekstra innsats for enkeltmennesker og for samfunnet. Jeg vil alltid være stolt av å ha jobbet sammen med så flotte kolleger. Likevel er jeg glad jeg også har sett en verden utenfor. Det er ikke så dumt, tror jeg. I alle fall ser jeg det nå.

Det er mange utfordringer for politiet fremover. Jeg håper de tar tak i dem med klokskap.

Advertisements

Read Full Post »

Norge kan bli en frihavn for kriminelle, sier KRIPOS til Aftenposten.

Underlig.

Da jeg holdt innlegg på Nei til EU i Sør-Trøndelags debattmøte om datalagringsdirektivet, sa min med-innleder, politiinspektør Jarle Wikdahl at han hadde liten tro på at vi ville få et fristed for kriminelle i landet vårt hvis vi ikke innførte datalagringsdirektivet. Polititjenestemannen, som for øvrig holdt et godt og balansert innlegg, har blant annet bakgrunn som leder av PST i vår region. Jeg regner ikke hans vurderinger som verdiløse. 

Men argumentene til KRIPOS må tas på alvor. Jeg skal forsøke å gå igjennom de viktigste her. 

1. Trafikkdata uten forutgående etterretning

Trafikkdata er praktisk viktig i mange alvorlige straffesaker. (Jeg har selv brukt det som bevis i retten mange ganger.) Særlig er trafikkdata viktig i forhold til å dokumentere tiltaltes bevegelser, hvem han (det er stort sett en han) har hatt kontakt med, hvor hyppig osv. I forhold til Baneheia-saken, var det for eksempel viktig for å påvise at gjerningsmennene faktisk hadde befunnet seg i samme område som ofrene. I mange narkotikasaker er det kontaktnettet og bevegelsene til de tiltalte som blir avslørt gjennom analyser av trafikkdata.

Politiet og andre forkjempere for datalagringsdrirektivet fremstiller det av og til som om denne muligheten for informasjonsinnhenting forsvinner hvis vi ikke innfører direktivet.

Det er ikke korrekt. Rettstilstanden vil bestå som i dag.

MEN det politiet er redde for, er at tele- og internettselskapene endrer sin praksis med å lagre denne typen trafikkdata. Da mister politiet muligheten til å innhente disse opplysningene, hvis de ikke på forhånd har grunn til å tro at det foreligger et straffbart forhold. (For i disse tilfellene kan de be om tvangslagring, som jeg har sagt ca 100 ganger før, jf også meget god juridisk fremstilling hos advokat Jon Wessel-Aas: her.)

I NOKAS-saken, og i mange andre alvorlige straffesaker med utspring i organisert kriminalitet, bedrev politiet på forhånd etterretning mot det kriminelle miljøet – man «bygger opp» en sak.  Her medfører en eventuell innføring av datalagringsdirektivet ingen endring, jf punkt 2.

I drapssaker er situasjonen annerledes. Her kommer hendelsen (som regel) uanmeldt, og politiet har ikke anledning til på forhånd å be om trafikkopplysninger. Men hvor viktig er for eksempel informasjon om tiltaltes (eller offerets) mobilbruk i drapssaker?

Ikke uviktig. Da jeg ledet etterforskningen i en drapssak, var dette noe av det første jeg innhentet. Nå hadde det seg imidlertid slik at mobiltelefoner ikke ble benyttet i min sak, slik at dette ikke var viktig i etterforskningen. I de fleste drapssaker er det imidlertid ikke utskrifter fra mobiltelefoner som er det avgjørende beviset. DNA-spor, vitneavhør, siktedes egen forklaring osv er langt viktigere. 

Hva gjelder siktedes PC vil ofte den være gjenstand for beslag, og eventuell informasjon fra denne kan brukes som bevis der det er aktuelt. Dette har ingen betydning i forhold til datalagringsdirektivet.

2. Trafikkdata/kommunikasjonskontroll som ledd i pågående etterforskning/etterretning

Ofte viktig ledd i etterforskningen/etterretningen, selv om dette ikke alltid leder frem til en straffesak. Hverken dette eller andre etterforskningsmetoder som spaning, provokasjon eller infiltrasjon påvirkes av datalagringsdirektivet.

Etter mitt skjønn, bør politiet bli flinkere til å utnytte og videreutvikle disse metodene.

3. Trafikkdata i savnetsaker

I saker hvor en person meldes savnet, er utskrifter fra mobilbruk noe av det første som innhentes for å forsøke å spore opp den savnede. Noen personer ønsker å være borte en stund uten å si fra til sine nærmeste, mens det i andre tilfeller dessverre viser seg at det dreier seg om et straffbart forhold. Heller ikke i disse tilfellene vil politiet ha anledning til tvangslagring på forhånd. Dersom det ikke lenger blir mulig å hente ut trafikkdata, må politiet belage seg på annen informasjon som de også benytter i dag, for eksempel videokamera-opptak, vitneavhør og opplysninger fra minibankutskrifter.

4. Hvor sikkert er systemet i dag?

Det finnes masse smutthull i dag. En utmerket oppsummering er gitt av bloggeren og Høyre-politikeren Heidi Nordby Lunde (Vampus). Jeg går ikke nærmere inn på dette her.

5. Proporsjonalitet

Jeg har med dette forsøkt å si at KRIPOS både har rett i noen av sine argumenter, og tar feil i andre (dvs fremstiller virkeligheten feil).

Uansett kommer ingen av oss unna spørsmålet om proporsjonalitet. Dette er et grunnleggende rettsprinsipp. Og her skiller altså KRIPOS og jeg lag.

Jeg er ikke i tvil om at en storstilt masselagring av til dels sensitive personopplysninger, er et uforholdsmessig inngrep i personvernet og en krenkelse av privatlivets fred. For meg veier ivaretagelsen av disse verdiene, som ofte er vanskelige å begripe fordi de er så abstrakte – tyngre enn de fordelene datalagringen medfører i forhold til politiets oppklaring av enkelte straffesaker.

Samfunnet har plikt til å beskytte borgerne fra overgrep fra andre borgere, i ytterste konsekvens fra terror og alvorlig kriminalitet. Men i arbeidet med å sikre borgerne mot overgrep, må Staten ikke bli så mektig at den selv truer borgernes rettigheter.

En nødvendig forutsetning for å bli betraktet som en rettsstat, er jo nettopp at man har systemer for å sikre borgerne fundamentale rettigheter i henhold til nasjonal lov og internasjonale menneskerettigheter. En av disse rettighetene er retten til en egen privat sfære og til selv å kunne kontrollere når, hvordan og hvor mye informasjon om egen person som spres til andre parter.

Personvernkommisjonen som avgav  rapporten  Individ og integritet, Personvern i det digitale samfunnet i januar 2009, samlet seg om en felles uttalelse som advarte mot direktivet. Kommisjonen fryktet at implementering av DLD ville føre til en økning av det totale overvåkningsnivået i Norge, og at dette igjen ville kunne virke hemmende på enkeltmenneskets frimodighet og dermed svekke ytringsfriheten og demokratiet.

Blant annet uttalte kommisjonen:  

Vi mener at datalagringsdirektivet setter både personvernet og ytringsfriheten på prøve. Dette vil gjelde selv om lagring av trafikkdata i henhold til direktivet ikke anses som kontinuerlig eller regelmessig overvåkning av borgerne. Verdien av lagring må nemlig også veies opp mot effekter på frimodighet. Dette gjelder selv om formelle friheter ikke berøres, og selv om de registrerte data kun skal være tilgjengelige for politiet under regulerte forhold. Allerede vissheten av at noen kan lete seg fram til dine kontakter og dine bevegelser, både i det virkelige rommet og på Internett, kan være nok til å hemme borgere i utøvelsen av sine friheter til å samles, til å ytre seg og til å søke opplysninger. Dette er grunnleggende rettigheter i et demokrati, som kommer til uttrykk både i norsk lovgivning og i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Etter kommisjonens oppfatning vil innføring av direktivet kunne svekke opplevelsen av privatliv og privat kommunikasjon.

KRIPOS må gjerne være uenige i dette. Men frihavns-retorikken, kan de godt legge bort.

Read Full Post »