Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Kultur’

Adressas sommerkrim

Ingrediensene er slett ikke dårlige: En kriminell motorsykkelklubb, et tidligere Hells Angles-medlem (som også har fortid som profilert rockemusiker), «hemmelig møter» mellom politiet og kommunens topp-politikere i Rådhuset. Maktkamp og penger. Det eneste Adressa mangler for at dette skal bli en riktig bestselger er sex og sannhetsgehalt. Det første er det lite av i Rådhuset og det siste er kanskje ikke så viktig. Jeg mener, det er jo sommer (ihht kalenderen) og hvor ofte er kulturstoff førstesideoppslag?

Politikere skremt til enighet

lyder overskriften på Adresseavisens artikkel.

Plottet er som følger:

Den gjeldstyngede Trondheim kommune ønsker å selge ærverdige Rosendal Teater. Bygget trenger sårt til oppussing og kommunen har ikke råd til den slags ekstravaganser.

Noen partier, for eksempel Høyre og Fremskrittspartiet, ønsker å selge bygget på det åpne markedet.

De rødgrønne partiene ønsker primært å tilby eiendommen vederlagsfritt til Kinomiljøet (heretter kalt Snillingene) påheftet en klausul om at bygget skal drives videre som film/kulturhus.

Men så dukker en annen interessent opp: I sorte kapper (evt jakker) med rester av noe som kan se ut som et bilde av et dødningehode med englevinger. Men de sortkledde er blitt snille og er egentlig himmelens reddende engler som skal berge det gamle hus fra det visse forfall. Dessuten liker de kultur.

Og så viser det seg at Snillingene dessverre er blakke, og ikke kan overta bygget selv om de får halve kongeriket attpå.

De rødgrønne vrir seg i hendene. Hva skal de gjøre når de ikke kan selge til Snillingene? (For det hadde de jo egentlig lovet dem.)

Tilbake i manesjen står de sortkledde, Bad guys gone Good.

Det er bare det at onkel Politi tror at de sortkledde fortsatt er slemme. Politikere er dumme, tenker onkel Politi, som er en riktig kjenner av menneskeheten. Han inviterer derfor seg selv til den enfoldige hop i Rådhusets saler. Unnskyld bøttekott.

Bak lukkede dører forteller onkel Torvald at politikerne for all del ikke må selge til Slemmingene.

Politikere fra alle partier, blir da så skremte at selv gamle fiender blir venner, og stilltiende blir de enige om at slemminger er slemminger selv om de visker ut gamle jakkemerker. 

No sale.

I virkeligheten er historien(e) langt kjedeligere.

Rosendal Teater: To interessenter. To gode konsept. En hadde ikke penger, man stod igjen med et som dessverre ikke var skikkelig utredet etter enkeltes mening (f eks min). De rødgrønne politikerne stemte for Høyre og Frps opprinnelige forslag om å selge bygget på det åpne markedet. (Markedsverdi anslått til 3 mill.) Værsågod, kom med tilbud!

Møte mellom politiet og Formannskapet: To ganger i året har Formannskapet møte med politiet. Der gjøres det rede for kriminalitetsutvikling i distriktet, herunder voldsutvikling, sammenheng med skjenketider, oppklaringsprosent, bemanning osv. Denne gang fikk dessuten politikerne en orienterring om kriminelle motorsykkelklubber og deres aktiviteter nasjonalt og lokalt.

Jeg er enig i at virkeligheten hadde blitt en lidderlig kjedelig krimnovelle.

Advertisements

Read Full Post »

Og her en liten oppfølgning av forrige innlegg:

I dagens Adressa bedyrer Miljøpartiets Harald Nissen og varaordfører Knut Fagerbakke (SV) at det slettes ikke var deres påfunn å selge Adrianstua. Det var alle de andre som insisterte, faktisk. I det hele tatt er alt som er dumt med det rødgrønne budsjettet de andres feil.

Da jeg var liten hadde jeg en imaginær venninne som var snill (Annelise), og en som var slem (Slem-Inga).

Jeg tror det er Slem-Inga som står bak.

Read Full Post »

Odd Nerdrum sa en gang at Norge er en skinasjon, ikke en kulturnasjon.

Jeg vet ikke om det er riktig, selv om jeg særlig søndagskveldene, etter å ha lidd meg gjennom de langdryge sportssendingene, er tilbøyelig til å være enig med Nerdrum. (Men egentlig tror jeg teppebombingen av sportssendinger, skyldes et hemmelig mannssyndikat som har kuppet NRKs programkomité. Vi damer vil nemlig helst ha engelske evt franske filmer, som er gode, men ikke klissete; krim og diskusjonsprogram. Og mens jeg er inne på mine personlige ønsker: Hvor ble det av Ønskediktet i radioen? Og hvorfor heter det beste radioprogrammet Herreavdelingen?). 

Vel, tilbake til dette med kulturnasjon. Vi bruker i alle fall en god del offentlige midler på kultur. Det synes jeg er bra.

Og nå skal jeg være alvorlig. Mange kunstarter og kunsneriske uttrykk ville ikke klart seg uten offentlig støtte. Ofte finner vi de mest vellykkede prosjektene der private sponsorer og det offentlige yter hver sin skjerv. Trondheims flaggskip: Trondheimsolistene, med sin fantastiske suksess blant annet i Storbritannia og Tyskland, er et eksempel på det.

Men kulturpolitikk er mer enn villighet til å åpne pengepungen til verdige trengende. Det handler også om genuin forståelse for kulturens eksistensberettigelse og pietet for dens behov for å leve sitt eget liv utenfor offentlige rammer og reguleringer.

I Trondheim vedtok nylig det rødgrønne flertallet bestående av Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Miljøpartiet de grønne at kommunens forfatterbolig, Adrianstua, skulle selges. Salgsgevinsten er allerede regnet inn i budsjettet.

Adrianstua ligger ved ved idylliske Ringvebukta i Trondheim, og var hjemmet til Trondheims-forfatteren Kristian Kristiansen (1909–80). Huset er oppkalt etter Kristiansens mest kjente romanfigur, Adrian Posepilt fra trilogien Adrian Posepilt, Vårherres blindebukk og I den sorte gryte, som kom ut på begynnelsen av 50-tallet. Det er kommunen som eier huset i dag, men det disponeres av Trøndersk Forfattarlag og leies ut til lokale forfattere for femårs-perioder.

Norges tredje største by med sine 170 000 innbyggere, er altså så heldig å ha en forfatterbolig liggende i strandkanten ved Trondheimsfjorden. Ser kommunens rødgrønne flertall ikke verdien UTOVER det økonomiske med å forvalte dette?

Jeg er så gammel at jeg husker radiohørespillet om Adrian Posepilt. Jeg ble som trukket inn i historien som utspant seg på Kalvskinnet. Hvem kunne faren til fattige Adrian være? Bøkene som ikke bare fortalte en spennende historie om mennesker og konsekvensene av deres valg, men også om Trondheim bys historie og sosiale forhold på tidlig 1700-tall.

Jeg lurer på hva Kristian Kristensen ville ha tenkt, hvis han visste at det politiske flertallet i Trondheim kommune skulle selge hjemmet hans? Kanskje hadde han sagt seg enig med maleren Nerdrum.

Read Full Post »