Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘overgrep’

Skjer det trolig en voldtekt. Mellom kjente. Mannen voldtar kona. Vennen forgriper seg overfor jenta han er interessert i. Hvorfor begynte hun å rote med ham når hun likevel sa nei til sex? Når de først var havnet i sengen, var det ingen vei utenom.

Camilla på 17 føler skyld. Hvorfor gikk hun så langt? Hva vil foreldrene si? Hvem vil tro henne? Hun har hørt voldtektsmenn ofte blir frifunnet av juryen. Orker hun å gå igjennom en lang runde i retten? Hvem vil tro på henne som har rotet med så mange gutter?

Anne vet det ikke nytter. Hun har vært gift i 37 år med samme mann. Hun vet hvordan han er når han er full. Det har skjedd så ofte. Hun aner ikke hvor mange ganger. Men er han jo så snill, egentlig. Verdens beste far. Verdens koseligste morfar. En respektert mann i bygda. Folk ville le av henne hvis hun anmeldte det. Og hvordan skulle hun klart seg økonomisk som skilt?

Hver dag.

Kanskje er det noen som trenger din støtte.

Kanskje er det du som trenger noen å snakke med.

Telefonnummeret til Støttesenteret for fornærmede i straffesaker er 48161928.

Reklamer

Read Full Post »

I vår stadige søken etter trygghet, synes kontroll å være vårt viktigste vikemiddel. Nå foreslår regeringen at personer som ønsker å jobbe med, eller ha andre oppgaver overfor barn, skal legge frem en politiattest som inneholder flere opplysninger enn i dag. Politiet skal utstede en «barneomsorgsattest«.

Og hva i all verden er nå det, kan man jo spørre? Skal vi ha en statlig sertifisering av mennesker med antatt god omsorgsevne? I så fall tror jeg både myndighetene og alle vi andre blir lurt.

Her er saken:

Regjeringen er i ferd med å revidere poltiregiserloven. I forbindelse med dette arbeidet har de kommet med forslag om å utvide adgangen til å innhente vandelsattest hos personer som skal arbeide med barn. Det er ikke lenger bare seksualforbrytelser som skal omhandles, men også andre alvorlige straffbare handlinger, som legemsbeskadigelser, ran og overtredelser av narkotikalovgivningen. Saken skal behandles i Stortinget, og så langt har forslaget blitt tatt godt imot av alle som har uttalt seg.

I dag er hjemlene for å innhente politiattest spredd rundt omkring i lovverket, så en opprydding må sies å være på sin plass.

Men utvidelsen av adgangen til å innhente politiattest, utvidelsen av hvilke straffebud som skal omfattes og den manglende erfarings- og konsekvensanalysen rundt bruken av politiattester, er ikke uproblematisk.

Riksadvokaten sier i sitt høringssvar at de ikke har noen «endelig oppfatning av hvilke av de foreslåtte lovbrudd som bør tas med i en barneattest», men etterlyser en nærmere vurdering en eventuell utvidelse i forhold til dagens ordning. Riksadvokaten skriver blant annet at det

kan stilles spørsmål ved om forslagene i høringsnotatet bygger på en for generell tilnærming; interessen i å verne barn mot overgrep og andre skadevirkninger veies mot forbryterens personverninteresser – slik at sistnevnte interesser må vike. Som helt generelle størrelser synes prioriteringen mellom interessene rimelig. Men tilnærmingen forutsetter at informasjon om de lovbrudd som foreslås er egnet til å beskytte barn. Om så er tilfellet bør søkes dokumentert i den grad det ikke er selvinnlysende

Riksadvokaten etterlyser også en nærmere begrunnelse for hvorfor akkurat de foreslåtte straffebudene er tatt med, da det ikke er opplagt at disse står i en særstilling i forhold til det å ha ansvar for barn.

Oslo politidistrikt etterlyser en nærmere undersøkelse av effekten av krav om politiattest. Politidistreiktet peker på at høringsnotatet legger til grunn at det er berettiget, nødvendig og hensiktsmessig at adgangen til å be om vandelsinformasjon stadig øker, noe som for mange representerer et yrkesforbud. Oslo politidistrikt bemerker at det er mulig dette er riktig, men etterlyser informasjon om hva oppfatningen baseres på. Politidiskriktet ønsker for eksempel opplyst hvor mange straffbare handlinger som forhindres ved denne vidtgående spredningen av personlig og taushetsbelagt informasjon, og hvor mange overgrep som skjer hvor innhenting av politiattest ikke ville ha hatt noen anmerkninger.

Oslo politidistrikt mener at

[d]et synes i alle fall beklagelig at det ikke gjøres noe forsøk på å undersøke de faktiske forholdene, mens man utvider grunnlaget for å innhente dem på det som til tider synes å være månedlig basis.

Datatilsynet er uenig i forslaget, og ber regjeringen om å revurdere hele forslaget. Datatilsynet erkjenner at man er inne på et meget ømtålig tema, spesielt når det gjelder straffelovens bestemmelser om seksualforbrytelser og krav om politiattest som angår denne typen forhold. Men tilsynet sier:

Konklusjonen er at samfunnet i sin iver etter å bekjempe et riktignok vagt definert onde, samtidig kommer i skade for å påføre nye onder. De fleste kan slutte seg til målet – å hindre at barn blir utsatt for seksuelle overgrep – men samtidig er det grunnleggende at midlene må tilpasses det mål som ønskes oppnådd.

Regjeringens svar til høringsinstansene er at de er enige i at forslaget til formål og hensyn for å kunne innhente politiattest, «fremstår som forholdsvis vide». Men – sier regjeringen –

Dette er imidlertid vanskelig å unngå når det overordnede hensynet er å beskytte barn og unge.

*****************

Jeg synes lovforslaget er vanskelig. For det første er det problematisk at verserende straffesaker og siktelser skal tas med. Dette innebærer at en person som senere viser seg helt uskyldig får anmerkning på attesten, selv om vedkommende skulle hatt en ren attest.

For det andre er utvidelsen av hvilke forhold som skal utløse anmerkning problematisk. Jeg er for eksempel enig i at det høres fornuftig ut at for eksempel voldshandlinger fremgår på politiattesten. Men hvorfor tar man legemsbeskadigelser, og ikke legemsfornærmelser med skadefølge? Ofte beror det på tilfeldigheter hvilken bestemmelse forholdet blir subsumert under, noe som også påpekes av Oslo statsadvokatembeter.

For det tredje – og kanskje viktigste, er forslaget med det lett fjollete navnet, barneomsorgsattest, etter min mening farlig. Farlig, fordi det leder mange av oss til å tro at vi får en garanti for at personer som innehar en slik (offentlig utstedt) attest besitter god omsorgskompetanse. Det trenger vedkommende selvsagt ikke ha. Vi kan vel være enige om at en person som er domfelt for overgrep mot barn ikke skal jobbe i barnehage (slik reglene er i dag). Men hvor går grensen for hvor plettfri vandel man skal ha? Skal narkotikaovertredelser i ungdomstiden hindre deg i å adoptere barn senere i livet?

Og hva med alle alvorlige forhold som aldri blir pådømt? Ingen vet bedre enn politiet hvor mange konemishandlere og det man før kalte «psykopater» som fins blant alle oss alminnelige mennesker. Jeg vet av både politikere, journalister, leger – og for den del politifolk, som har mørkere sider enn det som kommer frem i offentligheten. Dette er folk som nok kan fremlegge de beste attester – på papiret. Men vi må aldri begynne å tro mer på papir enn mennesker.

Oslo statsadvokatembete sier at behovet for å beskytte barn veier meget tungt, men forslaget

bærer preg av at man synes å overvurdere betydningen av registeropplysninger om tidligere begåtte straffbare handlinger. I en ansettelsesprosess vil en vurdering av den enkelte søkers CV og ikke minst innhenting av referanseopplysninger forut for et eventuelt intervju normalt gi verdifulle opplysninger om søkeren. Den formen for informasjonsinnhenting må tas i betraktning når man skal vurdere i hvilken utstrekning strafferegisteret skal benyttes som kilde for opplysninger i ansettelsessaker.

Med denne typen erfaring og kunnskap fra det praktiske liv, er det kanskje ikke så rart at det nettopp er politi og påtalemyndighet som er mest skeptiske til regjeringens forslag. Så får vi bare håpe at politikerne på Stortinget går dypere inn i problematikken enn bare å hive seg på den gjengse redder-vi-et-barn-retorikken.

Read Full Post »