Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Overvåkning’

Vi er der vel egentlig allerede. I en tidsalder hvor statlig kontroll, overvåkning, rapportering og systematisering av opplysninger skal beskytte oss mot oss selv. Gatene, stedene, forretningene har vært kameraovervåket lenge.

Nå tar Erna Solberg og Martin Kolberg steget et stort skritt videre.

På våre vegne. 

En innføring av datalagringsdirektivet medfører en historisk masselagring av tildels personsensitive opplysninger. Men så unngår vi vel å bli en «kriminell frihavn», da. Og ingen er sure på oss i EU. Datalagringsdirektivet vil til og med STYRKE personvernet vårt, sier de to. Tenk at vi kunne ta sånn feil.

Er det kanskje en seier at opplysningene om deg bare skal lagres i et halvt år?

Nei. Denne saken dreier seg om et brudd med uskyldspresumpsjonen. Nå tar Høyre og Arbeiderpartiet oss inn i det Oslo statsadvokatembeter har beskrevet som et paradigmeskifte innen norsk straffeprosess – Et brudd med tilliten til at vi mennesker er uskyldige inntil det motsatte er bevist.

Samfunnet har plikt til å beskytte borgerne fra overgrep fra andre borgere, i ytterste konsekvens fra terror og alvorlig kriminalitet. Men i arbeidet med å sikre borgerne mot overgrep, må staten ikke bli så mektig at den selv truer borgernes rettigheter. En nødvendig forutsetning for å bli betraktet som en rettsstat, er jo nettopp at man har systemer for å sikre borgerne fundamentale rettigheter i henhold til nasjonal lov og internasjonale menneskerettigheter.

En av disse rettighetene er retten til en egen privat sfære og til selv å kunne kontrollere når, hvordan og hvor mye informasjon om egen person som spres til andre parter.

I Georg Apenes sin siste kronikk før han gikk av som direktør i Datatilsynet, karakteriserte han personvernet som vårt nye knapphetsgode.

“Frihet” er det som ligger igjen på tallerkenen din når staten har forsynt seg.

I vår norske fellesskapsmodell må personvern fortsatt ta sitt utgangspunkt i den enkeltes styringsrett over seg selv og opplysningene om seg selv. Det følger av myndige menneskers selvforståelse at de ønsker å bli betraktet som nettopp det, som myndige, ansvarlige og tillitsverdige. Dette må forutsette at de innrømmes rett til å ha noe for seg selv, ha hemmeligheter, være uiakttatt, og respektert for sine valg og sine preferanser i den private sfære de ønsker å forme seg selv og sitt eget.

Men ordene veide ikke tungt nok.

Jeg er ikke i tvil om at vi “kan leve med” datalagringsdirektivet, men det er et stort skritt i gal retning. Vi hadde sjansen til å si Nei, takk. 

Vi gjorde det bare ikke.

Reklamer

Read Full Post »

I debatten om overvåkningsdirektivet sier tilhengernes ofte at vi trenger direktivet fordi politiet må ha tilgang til enkelte personopplysninger for å avverge, etterforske eller iretteføre straffesaker. Enkelte motstandere har svart med å si at datalagring er uviktig eller uten betydning. Begge deler er feil.

Trafikkdata er praktisk viktig i mange alvorlige straffesaker. Særlig kan trafikkdata ha betydning i forhold til å dokumentere tiltaltes bevegelser, hvem han har hatt kontakt med, hvor hyppig osv.

Men hvorvidt opplysningene faktisk blir brukt, eller hvilken betydning de har som bevis, kan det være vanskelig å ha noen sikker formening om. Statsadvokaten i Oslo sier det slik i sin høringsuttalelse (s 2 flg) som svar på om Norge bør knytte seg til direktivet:

Svaret på dette spørsmålet må gis ut fra en svært sammensatt politisk vurdering som bare delvis kan forankres i en rent faglig vurdering. Dette fordi det er vanskelig å belegge ulike påstander om mulig nytteverdi med empiri.        

Som et generelt utgangspunkt vil det selvsagt være rimelig å anta at øket datamasse («trafikkdata») som lagres i lang tid i prinsippet vil være til nytte for politiets etterforskningsarbeid. Denne nytteverdien vil imidlertid være betinget av flere forhold. Et helt avgjørende poeng i den forbindelse vil være hvilke andre bevismidler som er tilgjengelig i den aktuelle saken. Dette kan være banktransaksjonsopplysninger (som lagres i lang tid), vitneforklaringer, tinglige bevis, innholdet av eventuelle avlyttede samtaler, innholdet i mistenkte/siktedes forklaring osv. Det er vanskelig å ha bastante oppfatninger av den konkrete nytteverdien uten å gjennomgå den enkelte sak. En vil imidlertid advare mot påstander om at mangel på trafikkdata vil være av avgjørende betydning i svært mange saker. Derimot kan trafikkdata oftere inngå som en del av en mer omfattende beviskjede i for eksempel en narkotikasak. Den konkrete betydningen vil selvsagt variere fra sak til sak og så vidt en kjenner til er det ikke gjort noen systematiske og etterprøvbare undersøkelser av dette. Slike undersøkelser vil for øvrig være metodisk vanskelige fordi de åpenbart må bygges på skjønnsmessige kriterier og svarene vil nok også variere etter hvem man spør. (…)   

Et ytterligere usikkerhetsmoment bør nevnes: Generelt sett, er det også slik at den mer profesjonaliserte del av de kriminelle over tid, vil søke å tilpasse seg endrede forutsetninger for politiet. Dette vil innebære mer og mer forsiktig bruk av telefoner, anskaffelse av telefoner i falsk navn som kastes etter bruk, anvendelse av lånte telefoner og datamaskiner, bruk av koder og kryptering etc. Hvilke utslag dette kan gi er det selvsagt vanskelig å ha bastante oppfatninger av. At det gradvis skjer en viss tilpasning som vil kunne redusere den eventuelle kortsiktige gevinst for politiet, må man imidlertid kunne forutsette.   

De hensyn som er trukket frem ovenfor kan tilsi at man bør utvise en viss varsomhet hva gjelder spådommer om nytteverdien av datalagringsdirektivet. Det er dessverre slik at mange – i og utenfor politiet – har bastante og nokså unyanserte oppfatninger på dette punkt. Vår konklusjon er at det vil være nyttig for de rettshåndhevende myndigheter å øke det potensielle informasjonstilfang i etterforskning og iretteføring, men det er vanskelig å ha sikre oppfatninger om verdien utover en slik antagelse.         

Dette er etter mitt syn det som mest presist gir uttrykk for tilstanden for norsk politi- og påtalemyndighet. Kontrasten til frihavnsretorikk og redder-vi-et barn-ideologien, er åpenbar. På den annen side bør motstanderne være forsiktige med å si at trafikkdata har liten betydning. Det brukers i dag, og politiet bør fortsatt ha den muligheten. Mener jeg.

Men jeg må få gå inn på to saker som ganske uriktig er trukket frem som eksempler på saker som ikke hadde blitt oppklart uten trafikkdata, nemlig Baneheia og NOKAS.

I forhold til Baneheia-saken, ble trafikkdata innhentet fordi politiet skulle sjekke hvorvidt gjerningsmennene faktisk hadde befunnet seg i samme område som ofrene. Men ironisk nok viste det seg at den basestasjonen som hadde fanget opp Kristiansens mobilbruk, ikke befant seg i Baneheiaområdet. Skulle politiet blindt ha stolt på denne dataopplysningen, skulle Kristiansen med andre ord ikke ha vært tiltalt. Denne opplysningen var også årsaken til at Kristiansen ønsket saken gjenopptatt. Noe han som kjent ikke fikk. For heldigvis vet vi at teknikken ikke alltid er til å stole på.

Hva gjelder NOKAS-saken, er den et eksempel på en sak hvor en innføring av datalagringsdirektivet ikke ville utgjort noen forskjell. Dette gjelder selv om man hadde vært i en situasjon der tele- og internettleverandørene hadde sluttet å lagre denne typen data automatisk. Årsaken til det er at man i NOKAS-saken allerede hadde mistanke til bestemte personer i angjeldende eller relaterte saker som gjorde at politiet – heldigvis -kunne gjennomføre en særdeles effektiv etterretning.    

Politiet og andre forkjempere for datalagringsdirektivet har beklageligvis av og til fremstilt det som om denne muligheten for informasjonsinnhenting forsvinner hvis vi ikke innfører overvåkningsdirektivet. Det er imidlertid ikke korrekt. Rettstilstanden vil bestå som i dag. Men det politiet frykter, er at tele- og internettselskapene endrer sin praksis med å lagre denne typen trafikkdata, slik at politiet mister mulighet til å innhente disse opplysningene. Men i følge selskapene, vil de fortsatt ha behov for å lagre opplysninger en periode av hensyn til kundeforholdet.

Uansett er disse argumentene kun av interesse der politiet ikke på forhånd har grunn til å tro at det foreligger et straffbart forhold. I disse tilfellene kan politiet be om tvangslagring.  I straffesaker med utspring i organisert kriminalitet har imidlertid ofte politiet på forhånd etterretning mot det kriminelle miljøet – man «bygger opp» en sak. Her medfører en eventuell innføring av datalagringsdirektivet ingen endring, jf tidligere omtale av NOKAS-saken. 

Det er derfor merkelig at justisminister Knut Storberget bruker hendelsen i Sverige som et argument for at det haster med å innføre datalagringsdirektivet. Jeg kjenner ikke denne saken annet enn av medieomtale, men finner det vanskelig å tro at politiet ikke hadde pågående etterretning mot gjenringsmannen eller miljøet rundt ham. Hvis de ikke hadde det, er det mer foruroligende enn at de ennå ikke har implementert datalagringsdirektivet. Det er også her grunn til å minne om at svensk politi allerede har et regelsett som går lenger enn EUs direktiv, nemlig FRA-loven, som også lagrer innholdet i visse typer datatrafikk. Faktum er at man ikke klarte å avverge selvmordsbomberens handling.

EUs evalueringsrapport er ventet å komme en gang på nyåret. Cecilia Malmström, medlem av Europakommisjonen og leder av Home Affairs, uttaler på en konferanse 3. desember i år at datalagring har vist seg viktig for medlemslandene, og at datalagring er kommet for å bli. Likevel sier hun at direktivet må forbedres på vesentlige områder, og viser blant annet til den ulike praksisen landene har mht implementering av direktivet.

Jeg kan imidlertid ikke fri meg fra en følelse av at man har gitt opp. Er det alltid teknikken som skal bestemme? Bør vi ikke ha en diskusjon rundt hvilke opplysninger er det greit at lagres om den enkelte? Er det ok at det registreres hvor jeg er hver gang min telefon oppdaterer væremeldingen, eller Facebook-profilen min? Er det virkelig rimelig at 200 tilbydere skal pålegges av staten å lagre så mange opplysninger om meg og min familie uavhengig av om vi er mistenkte for å ha gjort noe galt eller ikke? Og hva med sikkerheten?

Professor og sikkerhetsekspert ved NTNU, Svein Knapskog, sier i et intervju utgitt av forskning.no at han er bekymret for datasikkerheten.

Folk flest tenker ikke over at all den informasjonen vi sender over nettet, går ukryptert. Enhver med litt spesialisert kunnskap kan avlytte omtrent hva som helst.

I høringsnotatet fra NTNUs Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk viser fakultetet til at det ikke finnes en god nok plan for sikring av lagrede data, og professoren er ikke glad for forslaget om ett års lagring av datatrafikk.

Vi trenger mer personvern i dette landet, ikke mindre.

Det er jeg enig med ham i.

Jeg håper Høyre forstår at denne saken ikke dreier seg om vi skal ha ett år eller 6 måneders lagringstid. Vi klarer oss godt uten den nye overvåkningsloven. Vi kan og bør si Nei.

Read Full Post »

I dag får Liu Xiaobo Nobels fredspris.

En verdig vinner

sier Høyres nestleder Jan Tore Sanner.

Det er jeg enig med ham i. Liu Xiaobos utrettelige arbeid for ytringsfrihet og demokratiske rettsstatsprinsipper gjør ham ham til et lysende eksempel på hvor viktig det er å stå opp å kjempe mot overvåkning og for fundamentale menneskerettigheter.  

Samtidig som fredsprisen deles ut legger regjeringen frem sitt lovforslag om implementering av det omstridte datalagringsdirektivet.

Vi ønsker å bekjempe alvorlig kriminalitet, samtidig som vi styrker personvernet

sier justisminister Knut Storberget.

EUs direktiv 2006/24 EU (datalagringsdirektivet) ble til som en konsekvens av de terrorhandlingene vi var vitne til på europeisk jord (Madrid 2004 og London 2005).

Direktivet har vært omdiskutert i flere europeiske land etter at det ble implementert. Spesielt interessant er Tysklands opphevelse av direktivet. Forfatningsdomstolen fant at implementeringen var i strid med den tyske grunnloven, noe som medførte at all lagring av personopplysninger ble slettet. Justisministeren uttalte etter dette at det ikke hastet med å innføre direktivet fordi det berørte så vesentlige personvernhensyn. I Tyskland gjennomførte man også en undersøkelse som blant annet viste at 52 % av de spurte sannsynligvis ikke ville bruke telekommunikasjon til kontakt med f. eks. narkotikarådgivning, ved psykoterapi eller ved ekteskapsrådgivning, på grunn av datalagringsdirektivet.

Dette viser at innføring av datalagringsdirektivet i stor grad kan/vil påvirke hvordan folk vil oppfatte direktivet som en trussel mot deres ønske om å kunne kommunisere uten fare for at kommunikasjonen kan misbrukes.

Også den norske Personvernkommisjonen var inne på dette i sin uttalelse om datalagringsdirektivet:

Allerede vissheten av at noen kan lete seg fram til dine kontakter og dine bevegelser, både i det virkelige rommet og på Internett, kan være nok til å hemme borgere i utøvelsen av sine friheter til å samles, til å ytre seg og til å søke opplysninger. Dette er grunnleggende rettigheter i et demokrati, som kommer til uttrykk både i norsk lovgivning og i Den Europeiske Menneskerettskonvensjon (EMK). Etter kommisjonens oppfatning vil innføring av direktivet kunne svekke opplevelsen av privatliv og privat kommunikasjon.

EU er nå i ferd med å evaluere direktivet. Evalueringen skulle egentlig ha kommet 15. september i år, men ble  forsinket, og ventes å komme i mars neste år. Av dokumenter som er lekket vet man at man foreløbig har sett at direktivet verken har ført til høyere oppklaringsprosent eller til lavere kriminalitet.

Likevel ønsker den norske regjering å få innarbeidet direktivet så raskt som mulig. Dvs regjering og regjering – SV og Sp har skrevet en klar dissens. De to partilederne uttaler i en pressemelding gjengitt i NRK:

Datalagringsdirektivet legg opp til omfattande overvaking og er ei omfattande krenking av personvernet til kvar enkelt borgar.

Og damene har helt rett.

Jeg lurer på om Arbeiderpartiet ser ironien i at fredsprisen legges ut samme dag som regjeringen legger frem et lovforslag samarbeidspartnerne karakteriserer som et direktiv som legger opp til en omfattande overvåkning og er en omfattande krenkelse av personvernet?

Og ser Høyre det?

For det er Høyre som avgjør om datalagringsdirektivet blir en del av norsk lov. Og Høyre er delt.

På den ene siden har man Høyres stortingsrepresentant Arve Kambe som til Nasjonen har uttalt at hans største innvending mot direktivet er at det ikke går langt nok.

På den andre siden har du representanter som Nikolai Astrup, Torbjørn Røe Isaksen og Michael Tetzschner som har tatt klar avstand.

Partiledelsen har ikke ønsket å gi et klart svar på om man går for ja eller nei, selv om enkeltes uttalelser tyder på at man heller mot et ja.

Det store flertallet av fylkeslagene har imidlertid klart gitt uttrykk for at stortingsgruppen må si nei til direktivet.

Jan Tore Sanner beskyldte i politisk kvarter i NRK tirsdag denne uke Senterpartiet for at de aldri hadde brydd seg noe særlig om personvernet. Jeg synes ikke han skal være så opptatt av det.

Det er nemlig nå det gjelder. Det norske Storting har én stor sak de skal ta stilling til som er den virkelige testen på om våre folkevalgte vil stå opp for personvernet. Og da skal de si NEI til datalagringsdirektivet.

Jeg avslutter med en appell fra Høyres Torbjørn Røe Isaksen. Det er dette som er Høyre:

Read Full Post »

Overvåkningsavsløringen har skapt hodebry for regjeringen. For er egentlig denne typen overvåkning ulovlig i henhold til norsk rett?

Norsk lov skal følges, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre. Så sant som det er sagt. Men det var en spesiell grunn til at han sa det nettopp slik. For ved å formulere seg på denne måten tok han ikke stilling til hvorvidt overvåkningen faktisk er ulovlig eller ikke.

For juristene er uenige. Professor i strafferett Ståle Eskeland sier til NRK:

En utenlandsk ambassade har selvfølgelig ingen rett til å drive overvåking av norske borgere.

Mens hans kollega professor Hans Petter Graver ved Institutt for privatrett ved samme universitet mener:

I utgangspunktet er det ikke forbudt for privatpersoner å filme demonstranter og spane på folk. Det må være greit å ta bilder av demonstranter og følge med på hvem som er i nærheten av en ambassade. Det kan jo private detektiver og spanere gjøre. Det er ikke forbudt å drive den slags type virksomhet for norske borgere.

Nja. Er nå det så sikkert? Selv om en handling i utgangspunktet ikke krever hjemmel i lov, kan den i enkelte tilfelle være så omfattende, inngripende eller intens at legalitetsprinsippet gjør seg gjeldende.

Det er riktignok korrekt som Graver sier, at spaning i utgangspunktet ikke trenger lovhjemmel. Det samme gjelder også avlytting uten bruk av teknisk utstyr. Men det går en grense.

Utredningen Etterforskningsmetoder for bekjempelse av kriminalitet (NOU 1997: 15) beskriver disse problemstillingene slik:

Spaning er ikke avhengig av at det finnes en bestemt mistenkt og for så vidt heller ikke avhengig av at det er iverksatt etterforskning. (…) Utgangspunktet er at spaning ikke krever hjemmel i lov. Men spaningen kan tenkes å bli så intensiv at det vil være et inngrep i den private sfære som etter legalitetsprinsippet krever hjemmel i lov.

Heller ikke avlytting uten bruk av tekniske hjelpemidler krever lovhjemmel, mente utvalget. Likevel sier de:

Det må på den annen side antas at selv avlytting uten tekniske hjelpemiddel kan ha en slik intensitet at den blir så inngripende overfor den som avlyttes at man må kreve hjemmel i lov.

Videre heter det i utredningen at vurderingstemaet må være hvor tett og langvarig aktiviteten er.

Akkurat. Her snakker vi kanskje om en døgnkontinuerlig overvåkning i 10 år. Det er kanskje litt i lengste laget uten krav til lovhjemmel? Og hva med opptakene av personer som sendes ut av landet? Blir disse personene varslet om at de er filmet? Får de innsynsrett i videoene? Hvilke sletterutiner har amerikanerne? Hvordan behandles eventuell overskuddsinformasjon? (Og nå har jeg ikke en gang nevnt at overvåkningen er foretatt av personer ansatt av fremmed makt.)

Regjeringen har visstnok ikke bedt amerikanerne om å stanse virksomheten. Why not, may I ask?

Enkelte ville kanskje kalle det litt feigt? 

Poenget er, herr statsminister, en massiv overvåkning av norske borgere er uakseptablet. Og da spiller det ingen rolle hva Lovavdelingen i JD kommer frem til.

It is not on.

Read Full Post »

I går kunne TV2 avsløre at en amerikansk overvåkningsorganisasjon, Surveillance Detection Unit (SDU) fra sitt lokale like ved den amerikanske ambassade i Oslo, har overvåket norske borgere i 10 år. Overvåkerne har arbeidet døgnkontinuerlig og blant annet vært bemannet med tidligere norske politifolk.

At en fremmed makt overvåker norske borgere på norsk jord er helt uakseptabelt. At overvåkningen har vært konstant over mange år, gjør ikke saken mindre graverende. 

Politidirektoratet sier de er ukjente med overvåkningen, og det er uklart hvorvidt andre representanter for norske myndigheter var informert. Amerikanske myndigheter sier de har vært orientert. Det vil overraske meg stort om ikke PST har vært informert. Det vil også være oppsiktsvekkende om ikke  justisministere – gjennom ulike regjeringer – har vært holdt orientert. Storberget sier imidlertid at han ikke hadde fått informasjon om amerikanernes aktiviteter.

Høyres jusitispolitiske talsmann, Andre Oktay Dahl, uttalte blant annet dette til VG.net:

En justisminister er ikke detaljert informert om alt, men hvis han ikke visste om dette, så er det rimelig overraskende. Og hvis han visste, så er det merkelig at han ikke har gjort noe med dette.

Hvordan norske myndigheter skal reagere overfor amerikanske myndigheter er selvsagt avhengig av hvorvidt masseovervåkningen skjedde med samtykke fra norske myndigheter. Saken vil uansett få et etterspill for den ene eller andre. Hvis norske myndigheter ikke var informert, har amerikanerne et problem. Hvis PST har vært informert uten å informere justisministeren, har PST et problem. Har justisdepartementet fått informasjon, blir spørsmålet hvorfor ikke justisministeren har holdt seg oppdatert i en så viktig sak.

Jeg håper likevel at denne saken vil være en tankevekker for våre politikere i forhold til hvor sårbare vi er. Når vår aller nærmeste allierte driver med denne typen overvåkning ut fra egeninteresse, hva utsetter vi oss for dersom vi bestemmer at tonnevis med personopplysninger om alle norske borgere skal lagres rundt omkring i databaser hos ulike tele- og internettselskaper?

Read Full Post »

Justisminister Knut Storberget åpner i dag for en granskning av de hemmelige tjenestene. Etter de påstandene som er fremkommet den siste tiden i forbindelse med etterforskningen av Treholt-saken, er det åpenbart at det må til.

Til media har Kåre Willoch uttalt at selv om det skulle vise seg at pengebeviset var falskt, betyr ikke det at Treholt er uskyldig. Selvsagt ikke. Men dersom flere bevis er falske, kan det bety at retten skulle ha frifunnet ham. Kravet til domfellelse er som kjent ikke en sannsynlighetsovervekt for at vedkommende er skyldig. Det kreves at det er hevet over enhver rimelig, fornuftig tvil at vedkommende har gjort det han beskyldes for.

Falske bevis er ikke helt ukjent i Norge. Jeg har selv, uten å være klar over det, gått i retten med en fingert rapport i den såkalte «Lokkeduesaken». Domfellelsen ble opphevet i Høyesterett.  

Jeg aner ikke om noen av bevisene i Treholt-saken er falske. Men jeg husker diskusjonen rundt pengebeviset da saken foregikk, blant annet om det var mulig å få så mange sedler ned i den angjeldende konvolutten. At flere nå står frem og påstår de er forsøkt påvirket til å forfalske bevismateriale, er ikke tillitvekkende.

Og tillit er de avhengige av, PST. Det er de som skal «passe på» oss. Får vi en ny kommisjon som avdekker ukultur og mangel på demokratisk dømmekraft?

I forbindelse med en eventuell innføring av datalagringsdirektivet, gav PST uttrykk for at de ønsket muligheten for å overvåke og lagre personsensitiv informasjon om oss uten å måtte sannsynliggjøre at vi er mistenkte for å ha gjort noe straffbart. 

Jeg bare nevner det.

Read Full Post »

Utkastet til Trondheim Høyres høringsuttalelse i Datalagringsdirektiv-saken er levert. Trondheim Høyres styre skal behandle saken den 19. august etter forutgående åpent debattmøte hvor Oslo Høyres Heidi Nordby Lunde skal holde innlegg for nei-siden, mens politiinspektør Jarle Wikdal, vil argumentere for ja til å innføre regelverket. Jeg tror det blir en spennende debatt.

Trondheim Høyres uttalelse har følgende innhold:      

  1. Bakgrunn
  2. Kriminalitetsbekjempelse – Særlig om politiets utfordringer
  3. Økonomiske konsekvenser
  4. Sikkerhet – Fare for lekkasjer
  5. Hvilken beskyttelse gir direktivet – Muligheter for omgåelse
  6. Retten til privatliv
  7. Hva er Chilling-effekten?
  8. Kildevernet – Hvem er det til for?
  9. Er vi villige til å gi avkall på grunnleggende rettsstatsprinsipper?
  10. Norges forhold til EU/EØS
  11. EUs egne erfaringer
  12. Høyre – et konservativt parti med liberale verdier
  13. Avslutning

Her er et lite utdrag av forslaget:

Om kriminalitetsbekjempelse:

Høringsuttalelsen tar blant annet et oppgjør med Politiforbundets påstand om at direktivet ikke medfører noen krenking av personvernet:

Trondheim Høyre deler ikke denne oppfatningen, og ønsker med vår høringsuttalelse å gi en mer edruelig tilnærming til problemstillingene enn det den til dels polariserte debatten har hatt.”

Selv om forslaget til høringsuttalelse er kritisk til direktivet,  innser man at det kan være behov for en viss sikring av trafikkdata og foreslår at det kan løses ved en tilpasning av norsk nasjonal lovgivning.

Om kostnadsspørsmålet:

«Trondheim Høyre finner det vanskelig å ta stilling til kostnadsspørsmålet ved en innføring av Datalagringsdirektivet. Det er imidlertid hevet over enhver tvil at vi snakker om beløp som er på samme størrelse som det mange kommuner har totalt. Vi mener derfor det er betimelig å spørre om vi ikke kunne få en bedre bekjempelse av kriminalitet ved å tilføre politi- og påtalemyndighet tilsvarende økte ressurser.

Datatilsynet stiller også dette spørsmålet i sin høringsuttalelse hvor de sier:

En lagringsplikt antas å koste samlet flere hundre millioner kroner. Vil dette være riktig ressursbruk, sett opp mot flere politifolk, mere effektive kommunikasjonsløsninger innen politiet, eller forebyggende arbeid og dialog med aktuelle miljøer? «

Om personvernet:

Den viktigste grunnen til Trondheim Høyres styre anbefales å si nei til Datalagringsdirektivet er knyttet til konsekvensene for personvernet:

» Trondheim Høyre mener at vi i denne saken står overfor et viktig verdivalg. Debatten om hvorvidt direktivet skal implementeres i norsk lov, må ikke snevres inn til et spørsmål om valg av «verktøy» i arbeidet med kriminalitetsbekjempelse. Høyre er et parti med et konservativt samfunnsyn bygget på liberale verdier. Vern av individets grunnleggende friheter og retten til privat sfære har alltid vært en fanesak for vårt parti. Verdispørmål knyttet til personvern skal derfor ikke reduseres til et spørsmål om valg av tekniske løsninger i straffeprosessen.»    

Verdivalg:

«En innføring av Datalagringsdirektivet vil medføre en historisk masselagring av tildels personsensitive opplysninger. Direktivets storstilte statspålagte registrerings- og lagringsregime innebærer i tillegg det Oslo statsadvokatembeter beskriver som et paradigmeskifte innen norsk straffeprosess.»       

«Trondheim Høyre advarer mot en slik samfunnsutvikling.»

«Trondheim Høyre råder Høyres stortingsgruppe til å reservere seg mot å innføre Datalagringsdirektivet.»

,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,

Hvis jeg skal spå, tror jeg styret kommer til å si Nei til Datalagringsdirektivet.

     

Read Full Post »

Older Posts »