Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘PST’

Overvåkningsavsløringen har skapt hodebry for regjeringen. For er egentlig denne typen overvåkning ulovlig i henhold til norsk rett?

Norsk lov skal følges, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre. Så sant som det er sagt. Men det var en spesiell grunn til at han sa det nettopp slik. For ved å formulere seg på denne måten tok han ikke stilling til hvorvidt overvåkningen faktisk er ulovlig eller ikke.

For juristene er uenige. Professor i strafferett Ståle Eskeland sier til NRK:

En utenlandsk ambassade har selvfølgelig ingen rett til å drive overvåking av norske borgere.

Mens hans kollega professor Hans Petter Graver ved Institutt for privatrett ved samme universitet mener:

I utgangspunktet er det ikke forbudt for privatpersoner å filme demonstranter og spane på folk. Det må være greit å ta bilder av demonstranter og følge med på hvem som er i nærheten av en ambassade. Det kan jo private detektiver og spanere gjøre. Det er ikke forbudt å drive den slags type virksomhet for norske borgere.

Nja. Er nå det så sikkert? Selv om en handling i utgangspunktet ikke krever hjemmel i lov, kan den i enkelte tilfelle være så omfattende, inngripende eller intens at legalitetsprinsippet gjør seg gjeldende.

Det er riktignok korrekt som Graver sier, at spaning i utgangspunktet ikke trenger lovhjemmel. Det samme gjelder også avlytting uten bruk av teknisk utstyr. Men det går en grense.

Utredningen Etterforskningsmetoder for bekjempelse av kriminalitet (NOU 1997: 15) beskriver disse problemstillingene slik:

Spaning er ikke avhengig av at det finnes en bestemt mistenkt og for så vidt heller ikke avhengig av at det er iverksatt etterforskning. (…) Utgangspunktet er at spaning ikke krever hjemmel i lov. Men spaningen kan tenkes å bli så intensiv at det vil være et inngrep i den private sfære som etter legalitetsprinsippet krever hjemmel i lov.

Heller ikke avlytting uten bruk av tekniske hjelpemidler krever lovhjemmel, mente utvalget. Likevel sier de:

Det må på den annen side antas at selv avlytting uten tekniske hjelpemiddel kan ha en slik intensitet at den blir så inngripende overfor den som avlyttes at man må kreve hjemmel i lov.

Videre heter det i utredningen at vurderingstemaet må være hvor tett og langvarig aktiviteten er.

Akkurat. Her snakker vi kanskje om en døgnkontinuerlig overvåkning i 10 år. Det er kanskje litt i lengste laget uten krav til lovhjemmel? Og hva med opptakene av personer som sendes ut av landet? Blir disse personene varslet om at de er filmet? Får de innsynsrett i videoene? Hvilke sletterutiner har amerikanerne? Hvordan behandles eventuell overskuddsinformasjon? (Og nå har jeg ikke en gang nevnt at overvåkningen er foretatt av personer ansatt av fremmed makt.)

Regjeringen har visstnok ikke bedt amerikanerne om å stanse virksomheten. Why not, may I ask?

Enkelte ville kanskje kalle det litt feigt? 

Poenget er, herr statsminister, en massiv overvåkning av norske borgere er uakseptablet. Og da spiller det ingen rolle hva Lovavdelingen i JD kommer frem til.

It is not on.

Reklamer

Read Full Post »

I går kunne TV2 avsløre at en amerikansk overvåkningsorganisasjon, Surveillance Detection Unit (SDU) fra sitt lokale like ved den amerikanske ambassade i Oslo, har overvåket norske borgere i 10 år. Overvåkerne har arbeidet døgnkontinuerlig og blant annet vært bemannet med tidligere norske politifolk.

At en fremmed makt overvåker norske borgere på norsk jord er helt uakseptabelt. At overvåkningen har vært konstant over mange år, gjør ikke saken mindre graverende. 

Politidirektoratet sier de er ukjente med overvåkningen, og det er uklart hvorvidt andre representanter for norske myndigheter var informert. Amerikanske myndigheter sier de har vært orientert. Det vil overraske meg stort om ikke PST har vært informert. Det vil også være oppsiktsvekkende om ikke  justisministere – gjennom ulike regjeringer – har vært holdt orientert. Storberget sier imidlertid at han ikke hadde fått informasjon om amerikanernes aktiviteter.

Høyres jusitispolitiske talsmann, Andre Oktay Dahl, uttalte blant annet dette til VG.net:

En justisminister er ikke detaljert informert om alt, men hvis han ikke visste om dette, så er det rimelig overraskende. Og hvis han visste, så er det merkelig at han ikke har gjort noe med dette.

Hvordan norske myndigheter skal reagere overfor amerikanske myndigheter er selvsagt avhengig av hvorvidt masseovervåkningen skjedde med samtykke fra norske myndigheter. Saken vil uansett få et etterspill for den ene eller andre. Hvis norske myndigheter ikke var informert, har amerikanerne et problem. Hvis PST har vært informert uten å informere justisministeren, har PST et problem. Har justisdepartementet fått informasjon, blir spørsmålet hvorfor ikke justisministeren har holdt seg oppdatert i en så viktig sak.

Jeg håper likevel at denne saken vil være en tankevekker for våre politikere i forhold til hvor sårbare vi er. Når vår aller nærmeste allierte driver med denne typen overvåkning ut fra egeninteresse, hva utsetter vi oss for dersom vi bestemmer at tonnevis med personopplysninger om alle norske borgere skal lagres rundt omkring i databaser hos ulike tele- og internettselskaper?

Read Full Post »

Noen begreper bruker vi uten at vi helt vet hva de betyr. 

«Skjellig grunn til mistanke» er et slikt begrep. Jurister skal ha lært det. Skjønt jeg har av og til mine tvil. (Så Janne Kristiansen, du kan godt fortstette å lese.)

Med skjellig grunn, for eksempel til å mistenke noen for å ha gjort noe straffbart, menes at det er mere sannsynlig at vedkommende har gjort noe galt enn at han ikke har gjort det. Matematisk betyr det at det at det må foreligge minst 51 % sannsynlighetsovervekt.

(Og her vil jeg med én gang advare mot Wikipedias behandling av begrepet, som sier at sannsynlighetsovervekt bare er et utgangspunkt. Det er FEIL, jf omtale av Rt 1993 s 1302 hos NOU 2003:8 Rikets sikkerhet. På samme måte er kravene til domfellelse «hevet over enhver rimelig, fornuftig tvil» det samme enten man er tiltalt for drap eller naskeri.)

Altså: Skjellig grunn = sannsynlighetsovervekt. I praksis betyr det at når politiet etterforsker en sak og ønsker å benytte tvangsmiddel overfor en person, er det stort sett alltid et krav at de kan overbevise domstolen om at det foreligger skjellig grunn til mistanke. I tillegg kommer det andre krav, for eksempel at det han mistenkes for å ha gjort, har en strafferamme av en viss lengde. Dessuten er det blant annet alltid et krav om at det tvangsmiddelet politiet ønsker å benytte, ikke er et uforholdsmessig inngrep overfor den mistenkte (siktede). Kun i noen få, spesielle tilfelle er det mindre strenge krav til sannsynlighetsovervekt. (Eksempelvis straffeprosessloven § 215a omtalt av advokat Jon Wessel-Aas her.)

Men disse tilfellene er altså sjeldne. Det er grunner til det. Gode grunner. Grunner som gjør at vi kaller oss en rettsstat.

Når sjefen for politiets sikkerhetstjeneste Janne Kristiansen, forteller til Aftenposten at hun mener det ikke bør være krav om skjellig grunn til mistanke for å kunne iverksette tvangsmidler overfor borgerne, er det på tide å slå alarm. Man skal altså skulle kunne iverksette tvangsmidler overfor mennesker selv om de mest sannsynlig ikke har gjort noe straffbart!

Man har jo hørt diverse på politifester opp igjennom tidene (og sagt veldig mye rart selv også etter noen glass av det ene eller andre), men at landets øverste sjef for våre hemmelige tjenester har slike våte drømmer, er så skremmende at det nesten er ufattelig. Det blir liksom litt som politivitsen om at det er bedre at 10 uskyldige blir dømt, enn at én skyldig går fri. Bare at Kristiansen snakker i fullt alvor.

Uten frie fullmakter, mener også Kristiansen at Norge blir en kriminell frihavn. For meg høres det ut som om enkelte tror at Don Corleone og Osama bin Laden skal gå i kompaniskap som charteroperatører i den hensikt å sende flest mulig terrorister til Norge. Jeg gruer allerede til realityserien. Med Helga Pedersen og Arne Johanessen som programledere og Kjetil Haukaas som stunt-reporter.

Men nok tøys. Dette er faktisk veldig, veldig alvorlig. Er dette virkelig en verden vi vil at barna våre skal vokse opp i?

Om noen år vi historien dømme oss. Guantanamo, vil trolig bli en stor skamplett på vår samtid. Overgrep begått av våre allierte. Et overvåknings-, registrerings- og kontrollsamfunn. Stadig på jakt etter mer kunnskap om hver og en av oss, i hensikt å besytte oss mot alle livets tenkelige og utenkelige onder.

Jeg vil i alle fall ikke ha det på meg at jeg ikke sa fra!

Read Full Post »