Overvåkningsavsløringen har skapt hodebry for regjeringen. For er egentlig denne typen overvåkning ulovlig i henhold til norsk rett?
Norsk lov skal følges, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre. Så sant som det er sagt. Men det var en spesiell grunn til at han sa det nettopp slik. For ved å formulere seg på denne måten tok han ikke stilling til hvorvidt overvåkningen faktisk er ulovlig eller ikke.
For juristene er uenige. Professor i strafferett Ståle Eskeland sier til NRK:
En utenlandsk ambassade har selvfølgelig ingen rett til å drive overvåking av norske borgere.
Mens hans kollega professor Hans Petter Graver ved Institutt for privatrett ved samme universitet mener:
I utgangspunktet er det ikke forbudt for privatpersoner å filme demonstranter og spane på folk. Det må være greit å ta bilder av demonstranter og følge med på hvem som er i nærheten av en ambassade. Det kan jo private detektiver og spanere gjøre. Det er ikke forbudt å drive den slags type virksomhet for norske borgere.
Nja. Er nå det så sikkert? Selv om en handling i utgangspunktet ikke krever hjemmel i lov, kan den i enkelte tilfelle være så omfattende, inngripende eller intens at legalitetsprinsippet gjør seg gjeldende.
Det er riktignok korrekt som Graver sier, at spaning i utgangspunktet ikke trenger lovhjemmel. Det samme gjelder også avlytting uten bruk av teknisk utstyr. Men det går en grense.
Utredningen Etterforskningsmetoder for bekjempelse av kriminalitet (NOU 1997: 15) beskriver disse problemstillingene slik:
Spaning er ikke avhengig av at det finnes en bestemt mistenkt og for så vidt heller ikke avhengig av at det er iverksatt etterforskning. (…) Utgangspunktet er at spaning ikke krever hjemmel i lov. Men spaningen kan tenkes å bli så intensiv at det vil være et inngrep i den private sfære som etter legalitetsprinsippet krever hjemmel i lov.
Heller ikke avlytting uten bruk av tekniske hjelpemidler krever lovhjemmel, mente utvalget. Likevel sier de:
Det må på den annen side antas at selv avlytting uten tekniske hjelpemiddel kan ha en slik intensitet at den blir så inngripende overfor den som avlyttes at man må kreve hjemmel i lov.
Videre heter det i utredningen at vurderingstemaet må være hvor tett og langvarig aktiviteten er.
Akkurat. Her snakker vi kanskje om en døgnkontinuerlig overvåkning i 10 år. Det er kanskje litt i lengste laget uten krav til lovhjemmel? Og hva med opptakene av personer som sendes ut av landet? Blir disse personene varslet om at de er filmet? Får de innsynsrett i videoene? Hvilke sletterutiner har amerikanerne? Hvordan behandles eventuell overskuddsinformasjon? (Og nå har jeg ikke en gang nevnt at overvåkningen er foretatt av personer ansatt av fremmed makt.)
Regjeringen har visstnok ikke bedt amerikanerne om å stanse virksomheten. Why not, may I ask?
Enkelte ville kanskje kalle det litt feigt?
Poenget er, herr statsminister, en massiv overvåkning av norske borgere er uakseptablet. Og da spiller det ingen rolle hva Lovavdelingen i JD kommer frem til.
It is not on.