Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Siv Jensen’

Vi er fortsatt i sorg. Ennå i sjokk over gjerninger så utspekulerte og grusomme at våre verste mareritt blekener i forhold til virkeligheten. Vi reagerer med avsky og dypeste forakt når vi hører gjerningsmannens forkvaklede tanker, holdninger og virkeligshetsoppfatning. Kanskje stiller vi oss også spørsmål om hvordan et menneske kunne forvandles til et levende monster uten at noen la merke til det på veien.

Kanskje er det naturlig å lete etter syndebukker?

Den tidligere NRK-profilen, nå NHO-direktør Petter Nome, mener han har funnet en.

Fra Spania har han skrevet et innlegg i El Mundo med tittelen «To You who Nourished the Killer«.  Her hevder Nome at partileder Siv Jensen og Fremskrittspartiet har et

klart ansvar for det klimaet der hat og vold er et alternativ for deres mest utålmodige støttespillere.

Personlig mener jeg at Jensens tidligere uttalelser om at det foregikk en «snik-islamisering» og etterhvert en «åpen islamisering» av Norge i tillegg til å være fordummende og stigmatiserende, var egnet til å forsterke konflikter i samfunnet. Dette har jeg også skrevet om i innlegget Hvorfor Jonas har rett og Siv tar feil.

Jeg er en sterk tilghenger av dialog mellom ulike religioner og har til NRK uttalt at jeg støtter tidligere biskop Gunnar Stålsetts tanker om et dialogsenter på Stiklestad. Jeg er med andre ord en tilhenger av det multikulturelle samfunnet, og har også diskutert med folk som er bidragsytere til dokument.no som altså har en annen oppfatning enn meg.

Men det betyr ikke at mennesker som mener det motsatte av meg kan holdes ansvarlige for de groteske handlingene som skjedde på Utøya og i Oslo.

I et demokrati som vårt er retten til frie ytringer en fane vi skal holde høyt hevet. Det betyr at vi må tåle det intolerante.

Det betyr derimot ikke at vi ikke i sterke ordelag bør ta avstand fra og argumentere mot ideer og holdninger som byr oss i mot.

Men vi må vite at det er et langt sprang fra tanker, oppfatninger og ytringer til voldsutøvelse. Faktisk er det slik at vi mennesker har en så høy sperre mot å drepe et annet menneske at mange trente soldater automatisk vil vegre seg mot å skyte på et menneskelig mål, jf Dave Grossman On killing.

Som sagt: Jeg er ikke imponert over enkelte av partileder Siv Jensens samfunnsanalyser.

Men denne gang er det direktør Petter Nome som bommer.

Reklamer

Read Full Post »

Fremskrittspartiets leder Siv Jensen snakker ikke lenger om «snik-islamisering», nå står vi i hennes øyne overfor en «åpen islamisering» av Norge. Det vil hun ha slutt på.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre svarer at Jensen med slike utsagn skaper frykt, bidrar til å forsterke konflikter og stigmatiserer en rekke mennesker som bidrar positivt i det norske samfunnet. Støre påpeker også at det er bemerkelsesverdig hvordan Siv Jensen forsvarer ytringsfirheten når det dreier seg om ytringer hun selv er enig i, men avviser den samme friheten når hun (og de fleste av oss andre) tar avstand fra ytringene.

I likhet med Per Kristian Foss og andre i Høyre som har uttalt seg, deler jeg Støres syn i denne saken.

Og for å ta det siste først:

Ytringsfrihetens ukrenkelighet

Ytringsfriheten følger av Grunnloven § 100, som sier

Ytringsfrihed bør finde Sted.

Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov.

Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Der kan kun sættes slige klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser.

Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter.

Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. Det kan i Lov fastsættes Begrænsninger i denne Ret ud fra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde.

Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.

Grunnloven, som hvis rettsstrid går foran andre lover, bestemmer altså at vi har ytringsfrihet i Norge og at ingen skal kunne straffes for å benytte seg av denne retten. Grunnloven bestemmer også at myndighetene skal sørge for at ytringsfriheten har gode kår.

Staten har altså en oppgave ikke bare i å forsvare retten til frie ytringer, men skal også legge til rette for at rettigheten kan utøves. Ytringsfriheten gjelder enten ytringene gir seg utslag i demonstrasjoner, skriftlige eller muntlige utsagn eller gjennom kunstneriske uttrykk. 

Retten til frie ytringer skal i utgangspunktet gjelde uavhengig av innhold. Det innebærer at sårende og krenkende ytringer må tåles. Lovgiver har imidlertid satt opp noen (få) skranker. For eksempel kan rasistiske ytringer mot bestemte personer, være i strid med Grunnloven, jf straffeloven § 135 a. Tidligere var det også straffbart med ytringer som grovt krenket noens religion, men den såkalte «blasfemi-paragrafen» blir som kjent opphevet. Det mener jeg var en viktig og riktig beslutning av Stortinget. Men diskusjonene rundt opphevelsen, viser at vi berører vanskelige verdispørsmål også i vårt relativt sekulariserte samfunn.

Bakgrunnen for Siv Jensens siste islamiserings-utspill, var helgens demonstrasjon. Det er her hun bommer grovt, etter mitt skjønn. Vi skal jo nettopp være glade for åpne, fredelige demonstrasjoner! På den måten kan man diskutere og imøtegå hverandres argumenter – med argumenter. Slike demonstrasjoner er jo noe av det myndighetene etter Grunnloven har plikt til å legge til rette for. Dersom det under en demonstrasjon eller på annet vis fremkommer trusler eller oppfordringer til straffbare handlinger, skal dette selvsagt slås ned på av hhv politi, påtalemyndighet og domstol. Men det er altså en helt annen diskusjon. 

Så er neste spørsmål: Bidrar Siv Jensen til frykt og stigmatisering? Jeg tror dessverre svaret er ja.

Om å leve sammen

Vårt mulitikulturelle samfunn har noen utfordringer. Jeg er ikke i tvil om at mange av de verdiene flertallet av befolkningen hegner om blir utfordret av enkelte minoritetsmiljøer. Som eksempel kan nevnes synet på menn og kvinner som likeverdige samfunnsborgere. Jeg tror derfor det er viktig at hver og en av oss bruker vår ytringsfrihet til å kjempe for det vi har kjært. For eksempel kan vi i Norge ikke akseptere vold som en del av barneoppdragelse, selv om enkelte vil hevde at det bør være akseptabelt – for øvrig i likhet med hva som var lovlig i Norge for relativt kort tid siden. Denne problemstillingen kom jeg fra tid til annen borti da jeg  var leder av fylkesnemnda, hvor enkelte med en annen kulturbakgrunn enn flertallet av befolkningen hevdet at det måtte gå an å slå barne sine. Da var min beskjed at – nei – det går ikke an i Norge.

Men hvorfor denne generaliseringen, og denne unyanserte religionsretorikken? At enkelte funtamentalister ønsker et annet samfunn, er nok en realitet. Men at det gjelder alle muslimer er en grov feilslutning. Siv Jensen blander i diskusjonen sammen islamsk tro og politisk islam. 

Jeg kjenner noen muslimske kvinner ganske godt. Mine iranske venninner kjemper mot det iranske regimet, og arbeider for å fremme kvinners rettigheter. De har til meg gitt uttrykk for at fundamentalistisk islam, eller mer korrekt politisk islam, nærmest bygger på en systematisk undertrykking av kvinner. En annen kvinne jeg nylig er blitt kjent med gjennom min manns arbeid i Afghanistan er Sultana. Hun er Afghansk, tok sin ph.d i USA, men flyttet tilbake for å bidra i hjemlandet. Sultana reiser mye rundt som foredragsholder ved universitet verden rundt, og var en av hovedattraksjonene på Luftmaktseminaret i Trondheim. Sultana fikk nesten hele sin familie utryddet av opprørsstyrkene i Afghanistan, og har mistet mange av sine nærmeste venner i selvmordsangrep i Kabul, hvor hun bor til daglig. Sultana er troende muslim og sterk motstander av politisk islam.

Disse kvinnene er alle velutdannede, aktive samfunnsborgere som har valgt å arbeide for en mer demokratisk og fredlig verden. De skjuler ikke håret sitt, men er troende muslimer. Driver disse kvinnene med islamisering i snikende, eller ikke-snikende form, Siv Jensen?

Jeg er redd generaliseringer. De ser tilsynelatende ut som rasjonelle forenklinger av vanskelige tema, men er i realiteten forflatninger av kupperte terreng. Virkeligheten er vanskelig og komplisert. Vi trenger politikere som kan bidra til nyanser, ikke det motsatte.

Read Full Post »