Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘sosiale medier’

SMK likte Giske-refs

kan Adresseavisen fortelle i dag. Bakgrunnen er at en statssekretær ved statsministerens kontor har trykket «liker» på en kommentar på Facebooksiden til en stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet.

Stortingsrepresentanten hadde lagt ut en statusoppdatering som kritiserte dem som kritiserte næringsminister Trond Giske. Dette ble igjen kommentert av en Høyrepolitiker i Meldal som mente det var grunn til å kritisere Giske. Og det var nettopp denne kommentaren, mine Damer og Herrer, som ble «likt» av selveste representanten for statsministerens kontor!

Jeg kan bare gratulere Adresseavisen med å få nesten en helside om denne saken. Godt med litt avveksling før vi går tilbake til siste Plumbonytt.

(Og til orientering nekter jeg for alt det dumme jeg har gjort, skrevet og/eller sagt på Facebook, nachspiel eller andre steder.)

Read Full Post »

Vi er snart i gang med valgkamp, og partiene tar siste finpuss på sine valgkampstrategier.  Sikkert er det at hvert eneste politiske parti har en eller annen passus om at det er viktig å være til stede i sosiale medier. Man må jo være der folk er, sies det. Så i løpet av våren skal håpefulle kommunestyrekandidater utstyres med egen blogg og Facebook-konto. Og her skal det Twitres! De som allerede er på FB kommer i løpet av kort tid til å bombardere sine mer eller mindre autentiske venner med politiske budskap: Stem på ditt eller datt, Høyre gir muligheter for alle, Ap vil ha alle med, SV vil dele godene, FrP er for folk flest utenom muslimer, KrF er bare snille og Venstre vil litt av hvert. Hurra, hurra. Og alle politikerene liker fotball. Og rockekonserter. Og bestemødre. Dem bryr vi oss ekstra mye mye om. I valgkampen, altså.

Gjennom sosiale medier kan vi politikere nemlig skape et bilde av hvem vi er – vi skal nå frem, for ikke å snakke om INN, til folk. Eller folk og folk. Vi snakker liksom ikke om folk, vi politikere. Velgere, heter det.

Jeg lurer litt på om akkurat det gjør noe med oss. Slutter vi å være venn, nabo, forelder, kollega? Det er nesten som det forventes at straks man har et politisk verv blir man Politiker, resten av deg forsvinner. Og menneskene rundt blir automatisk Velgere som skal sjarmeres, overbevises og kapres. Alt for den gode sak, selvsagt. For stemmer nok velgere på oss blir alt… perfekt?

Har jeg sluttet å tro at politiske valg kan gjøre en forskjell for folk? Tvert imot. Selv i opposisjon kan man gjøre en forskell. For folk. Deg og meg, den gamle tanta til naboen, gutten som venter på fosterhjem, gründeren.

Men jeg liker ikke ordet velger. Det er noe nedverdigende i det. Akkurat som om menneskene du jobber for bare har en verdi hver gang de går til stemmeurnen. 

Vi som er så heldige å være folkevalgte må aldri glemme at vi er akkurat dét – valgt av folket. Det er en stor forpliktelse. Og for egen del forbeholder jeg meg retten til å være meg selv, ikke bare en politiker. Jeg er meg, Merethe. For tiden folkevalgt.

I dag så jeg en twittermelding fra en lokalpolitiker som spurte: – Er det virkelig noen politikere som tror de treffer velgere her? Inni meg tenkte jeg at jeg håper da inderlig ikke det, så mye rart som jeg skriver.

– Politikere må være der folket er, skrev han videre.

Jeg dro på IKEA. Også politikere trenger stearinlys.

Read Full Post »