Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Storberget’

Overvåkningsavsløringen har skapt hodebry for regjeringen. For er egentlig denne typen overvåkning ulovlig i henhold til norsk rett?

Norsk lov skal følges, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre. Så sant som det er sagt. Men det var en spesiell grunn til at han sa det nettopp slik. For ved å formulere seg på denne måten tok han ikke stilling til hvorvidt overvåkningen faktisk er ulovlig eller ikke.

For juristene er uenige. Professor i strafferett Ståle Eskeland sier til NRK:

En utenlandsk ambassade har selvfølgelig ingen rett til å drive overvåking av norske borgere.

Mens hans kollega professor Hans Petter Graver ved Institutt for privatrett ved samme universitet mener:

I utgangspunktet er det ikke forbudt for privatpersoner å filme demonstranter og spane på folk. Det må være greit å ta bilder av demonstranter og følge med på hvem som er i nærheten av en ambassade. Det kan jo private detektiver og spanere gjøre. Det er ikke forbudt å drive den slags type virksomhet for norske borgere.

Nja. Er nå det så sikkert? Selv om en handling i utgangspunktet ikke krever hjemmel i lov, kan den i enkelte tilfelle være så omfattende, inngripende eller intens at legalitetsprinsippet gjør seg gjeldende.

Det er riktignok korrekt som Graver sier, at spaning i utgangspunktet ikke trenger lovhjemmel. Det samme gjelder også avlytting uten bruk av teknisk utstyr. Men det går en grense.

Utredningen Etterforskningsmetoder for bekjempelse av kriminalitet (NOU 1997: 15) beskriver disse problemstillingene slik:

Spaning er ikke avhengig av at det finnes en bestemt mistenkt og for så vidt heller ikke avhengig av at det er iverksatt etterforskning. (…) Utgangspunktet er at spaning ikke krever hjemmel i lov. Men spaningen kan tenkes å bli så intensiv at det vil være et inngrep i den private sfære som etter legalitetsprinsippet krever hjemmel i lov.

Heller ikke avlytting uten bruk av tekniske hjelpemidler krever lovhjemmel, mente utvalget. Likevel sier de:

Det må på den annen side antas at selv avlytting uten tekniske hjelpemiddel kan ha en slik intensitet at den blir så inngripende overfor den som avlyttes at man må kreve hjemmel i lov.

Videre heter det i utredningen at vurderingstemaet må være hvor tett og langvarig aktiviteten er.

Akkurat. Her snakker vi kanskje om en døgnkontinuerlig overvåkning i 10 år. Det er kanskje litt i lengste laget uten krav til lovhjemmel? Og hva med opptakene av personer som sendes ut av landet? Blir disse personene varslet om at de er filmet? Får de innsynsrett i videoene? Hvilke sletterutiner har amerikanerne? Hvordan behandles eventuell overskuddsinformasjon? (Og nå har jeg ikke en gang nevnt at overvåkningen er foretatt av personer ansatt av fremmed makt.)

Regjeringen har visstnok ikke bedt amerikanerne om å stanse virksomheten. Why not, may I ask?

Enkelte ville kanskje kalle det litt feigt? 

Poenget er, herr statsminister, en massiv overvåkning av norske borgere er uakseptablet. Og da spiller det ingen rolle hva Lovavdelingen i JD kommer frem til.

It is not on.

Read Full Post »

I går kunne TV2 avsløre at en amerikansk overvåkningsorganisasjon, Surveillance Detection Unit (SDU) fra sitt lokale like ved den amerikanske ambassade i Oslo, har overvåket norske borgere i 10 år. Overvåkerne har arbeidet døgnkontinuerlig og blant annet vært bemannet med tidligere norske politifolk.

At en fremmed makt overvåker norske borgere på norsk jord er helt uakseptabelt. At overvåkningen har vært konstant over mange år, gjør ikke saken mindre graverende. 

Politidirektoratet sier de er ukjente med overvåkningen, og det er uklart hvorvidt andre representanter for norske myndigheter var informert. Amerikanske myndigheter sier de har vært orientert. Det vil overraske meg stort om ikke PST har vært informert. Det vil også være oppsiktsvekkende om ikke  justisministere – gjennom ulike regjeringer – har vært holdt orientert. Storberget sier imidlertid at han ikke hadde fått informasjon om amerikanernes aktiviteter.

Høyres jusitispolitiske talsmann, Andre Oktay Dahl, uttalte blant annet dette til VG.net:

En justisminister er ikke detaljert informert om alt, men hvis han ikke visste om dette, så er det rimelig overraskende. Og hvis han visste, så er det merkelig at han ikke har gjort noe med dette.

Hvordan norske myndigheter skal reagere overfor amerikanske myndigheter er selvsagt avhengig av hvorvidt masseovervåkningen skjedde med samtykke fra norske myndigheter. Saken vil uansett få et etterspill for den ene eller andre. Hvis norske myndigheter ikke var informert, har amerikanerne et problem. Hvis PST har vært informert uten å informere justisministeren, har PST et problem. Har justisdepartementet fått informasjon, blir spørsmålet hvorfor ikke justisministeren har holdt seg oppdatert i en så viktig sak.

Jeg håper likevel at denne saken vil være en tankevekker for våre politikere i forhold til hvor sårbare vi er. Når vår aller nærmeste allierte driver med denne typen overvåkning ut fra egeninteresse, hva utsetter vi oss for dersom vi bestemmer at tonnevis med personopplysninger om alle norske borgere skal lagres rundt omkring i databaser hos ulike tele- og internettselskaper?

Read Full Post »

Sør-Trøndelag politidistrikt har uttrykt ønske om å varsle arbeidsgivere om ansatte som bøtlegges for kjøp av seksuelle tjenester.

Dette fikk bloggeren og Høyremannen Kjetil Utne til å reagere. Han problematiserer blant annet politiets resonnement om at det er noen automatisk sammenheng mellom kjøp av seksuelle tjenester og grove sedelighetsforbrytelser. Utne sier – Det er sikkert slik at mange sedelighetsforbrytere også er horekunder, men det er neppe slik at alle horekunder er sedelighetsforbrytere.  – Og hvorfor stoppe med arbeidsgiver? spør han. – Det er sikkert mange andre grupper som kunne ha “nytte” av å vite hva du har gjort? 

Høyres stortingsrepresentant Linda Cathrine Hofstad Helleland tok ballen videre, og stilte spørsmål til justisminister Knut Storberget om han så noen prinsippielle betenkeligheter ved at politiet varslet arbeidsgiver, og spurte om statsråden ville ta initiativ til «generelle rutiner» for slik varsling.

Til dette svarte justisministeren at politiet ikke hadde anledning til å varsle arbeidsgivere rutinemessig om folk som ble bøtlagt for kjøp av seksuelle tjenester, men at det i særlige tilfeller ville være korrekt.

Helleland uttalte i en kommentar at Storberget hadde gitt et godt og grundig svar, men beklaget at han ikke ville ta initiativ til «generelle rutiner for varsling av arbeidsgiver», men i steden overlot dette «kun til politiets egne vurderinger».

Politiets annonserte ønske om å gå i gang med varsling, har nå fått førsteamanuensis i psykologi ved NTNU, Øyvind Eikrem til å reagere:  – Moralsk panikk fra politiet, sier han til Adresseavisen 3. desember. Han sier videre at varsling til sexkjøpers arbeidsgiver er et uttrykk for hevn.

Her er det behov for en opprydning:

  1. Har politiet hjemmel for å varsle arbeidsgivere i dag?  
  2. Hva er varslingsmuligheten/plikten begrunnet i?
  3. Er det behov for flere/andre regler?
  4. Kan varsling misbrukes?

SVAR:

  1. JA. Straffeprosessloven har en generell regel som sier at taushetsplikt (om noens personlige forhold) kan oppheves når det for eksempel er nødvendig for å forebygge lovovertredelser. Dette er et strengt unntak, fordi det kreves at en opphevelse av taushetsplikten skal være nødvendig. Videre kreves det en sannsynliggjøring av risikoen for lovbrudd. Bestemmelsen omhandler imidlertid ikke noen aktiv varslingsplikt for politiet, men sier at i enkelte tilfelle kan taushetsplikten oppheves. Dette er altså ingen regel som er ment å regulere arbeidforhold spesielt. Etter det jeg er kjent med benyttes heller ikke denne bestemmelsen i særlig grad til aktiv varsling av arbeidsgivere om ansattes forhold. 
    Den mest praktiske hjemmelen for politiets varsling er imidlertid påtaleinstruksen (pi) (som er en forskrift hjemlet i straffeprosessloven). Pi § 5-4 inneholder regler om varsling av foresatte til offentlige tjenestemenn eller studenter ved politihøgskolen. I henhold til denne bestemmelsen ikke bare kan, men skal politiet varsle arbeidsgivere hvis en offentlig tjenestemann blir siktet for straffbar handling som er «av slik art at den antas å kunne få konsekvenser for hans stilling som tjenestemann«. Vi snakker altså ikke om en mulighet, men en plikt. Vilkåret «antas å kunne få», viser at det kun er sannsynlighetsovervekt som kreves. Men henvisningen til «konsekvenser for stilling som tjenestemann», betyr at det kreves en sannsynlighetsovervekt for at (den straffbare)handlingen skal ha en betydning for utøvelsen av vedkommendes gjerning. Det er med andre ord ikke tilstrekkelig at vedkommende har opptrådt klanderverdig, moralsk forkastelig el l hvis det ikke er sannsynlig at det kan påvirke vedkommende i hans yrekesutøvelse. Hvilke tilfelle det kan være må avgjøres konkret.
    Pi § 5-5 har en særregel for varsling til «offentlig myndighet om etterforsking mot person som driver virksomhet m.m. med offentlig tillatelse». Pi §5-6 gjelder plikt til å varsle om straffbare handlinger begått av militært personell. Denne bestemmelsen er viktig fordi det knytter seg særlige sikkerhetshensyn til forsvarets tjenestemenn. Det er for eksempel lett å se for deg den ekstra sikkerhetsrisiko (feks fare for utpressing) det innebærer hvis vedkommene offiser har gjort seg skyldig i noe så sosialt stigmatiserende som kjøp av seksuelle tjenester.
  2. Begrunnelsene for den generelle regelen i straffeprosessloven og de særlige varslingsreglene i påtaleinstruksen, er forskjellige. Den generelle regelen er først og fremst gitt for å forhindre at det blir begått forbrytelser. I realiteten er det nok først og fremst tenkt på forbrytelser av en viss alvorlighetsgrad, enten fordi handlingen er grov i seg selv, eller fordi handlingen vil kunne gå ut over andre mennesker på en uakseptabel måte.  
    Varslingspliktsreglene er derimot begrunnet i vedkommendes skikkethet til stillingen, om handlingen kan påvirke utøvelsen av stillingen osv, jf eksempelet med offiseren som kjøper sex.
  3. NEI. Jeg mener vi ikke har behov for flere eller andre regler. Her er jeg altså uenig med min partifelle Linda Helleland, som sier at varsling ikke bør overlates til politets skjønn. Reglene er svært strenge i forhold til å kunne bryte taushetsplikten eller varsle arbeidsgiver. Hvis man skulle lage enda mer kasuistiske regler enn det påtaleinstruksen gir, ville det nærmest være en umulig oppgave for lovgiver. Det lille skjønnet politiet har, er nødvendig. Skulle man lage en mer generell regel om varslingsplikt, ville det jo føre til en videre adgang for varsling, enn det vi har i dag. Og det er vel ikke det Helleland ønsker? 
  4. Svaret vil naturligvis være JA. Og faren for misbruk – det vil si uhjemlet brudd på taushetsplikten, enten til noens arbeidsgiver eller andre – vil trolig være større jo verre polititjenestemannen eller -kvinnen synes den straffbare handling er. 

Og det er det siste spørsmålet som er det viktigste. Av erfaring vet vi at handlinger som berører folks seksualliv, alltid vekker sterke følelser. Når politiet i Trondheim har gått aktivt ut med et forhåndsvarsel om varsling, må det enten skyldes at de oppriktig ønsker utvidete fullmakter fra lovgiver, eller mer sannsynlig, ønsker å skremme sexkjøperne. Det første er jeg altså uenig i – vi har de reglene vi har bruk for. Det andre er også problematisk, og hvorfor si man skal varsle hvis man likevel ikke gjør det?

Jeg synes forskeren Øyvind Eikrem peker på noe vesentlig. Han sier: – Menneskets seksualliv bør i minst mulig grad reguleres av lover. Det er en skremmende tendens dersom man i tillegg til å straffe sexkjøpere med bøter, skal foreta en slags hekseprosess. Han sier også at hvis man først skal ha gapestokk, bør det gjelde mer alvorlige forhold. – Men slik gjengjeldelse fungerer sjelden, sier Eikrem.

Om jeg er beroliget av Storbergets meget juridisk korrekte svar? Nei. Hvorfor ikke? Fordi jeg er redd regjeringens lempfeldige holdning til overvåkning og kontroll, jf deres særdeles naive holdning til datalagringsdirektivet.

Og en liten bønn til slutt, kjære Knut: Slipp nå for all del ikke Helga Pedersen borti dette!

Read Full Post »