Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Talleraas’

La meg først understreke at dommen mot Stangeland og Talleraas ikke er rettskraftig. Utfallet av de to sakene kan med andre ord til slutt ende med frifinnelse, dersom en eller begge anker og lagmannsretten kommer frem til et annet resultat enn tingretten.

Selv om trygdebedrageri i sin alminnelighet er en ganske hverdagslig sak i rettssystemet, er disse to sakene unike. Ikke bare fordi det er brudd på en særegen lov, stortingspensjonsloven, som gav tidligere stortingspolitikere særlige fordeler i forhold til andre pensjonister. Men også fordi noen av våre aller fremste politikere har vært under etterforskning for urettmessig å fått utbetalt for mye i pensjon, grovt uaktsomt bedrageri, jf straffeloven § 271 a, jf § 270 og § 271.

Etter at dom falt i saken mot Talleraas og Stangeland er det noen som mener det er urimelig at nettopp disse ble straffedømt, mens andre som var under etterforskning har gått fri. Dette blir etter mitt skjønn, en feil innfallsvinkel.

Feil fordi man i så fall mener at hvis noen ikke kan tiltales, skal heller ingen andre kunne straffes, eller så mener man at alle skulle vært stilt for retten. En for alle, alle for en. Man har bare helt glemt at vi foretar individuelle vurderinger av hver enkelts forhold.

Jeg vil i det følgende se nærmere på noen problemstillinger retten måtte ta stilling til, og se på hvilke konklusjoner de kom til.

Vurderingen av tiltalespørsmålet

Påtalemyndigheten gikk igjennom en rekke personers forhold før de valgte å ta ut tiltale mot Talleraas og Stangeland. Påtalemyndigheten var med andre ord overbevist om at disse to var skyldige. De sakene som av ulike grunner ble henlagt, har vi ikke innsyn i, bortsett fra at enkelte andre tidligere stortingspolitikeres forhold er nevnt i dommen for å vise forskjellen mellom disse sakene og forholdene til Talleraas og Stangeland.

Tiltalebeslutningen lød slik:

Straffeloven § 271a, jf § 270 og § 271
for ved grov uaktsomhet å ha skaffet seg en uberettiget vinning ved å fremkalle eller utnytte en villfarelse og derved rettsstridig forlede noen til en handling som har voldt tap for den han handler for, og bedrageriet er grovt.

Grunnlag:
Gjelder Anders Talleraas
a) Den 10. desember 2000 søkte han – etter å ha vært stortingsrepresentant i tidsrommet 1977 til 1997 – om pensjon etter den såkalte 75-årsregelen i lov 12. juni 1981 nr 61 om pensjonsordningen for stortingsrepresentanter § 2 fjerde ledd. På grunnlag av søknaden ble han innvilget pensjon med virkning fra 1. februar 2001. Både på søknadstidspunktet og senere unnlot han å opplyse Stortingets pensjonsstyre om at han hadde inntekter, i det vesentligste fra styrehonorarer, som oversteg pensjonsbeløpet, og som utelukket rett til den innvilgede ytelsen. Som følge av dette fikk han i perioden fra 1. februar 2001 til 30. april 2008 uberettiget utbetalt i alt kr 2 696 870 fra Statens pensjonskasse, hvilket medførte et tilsvarende tap for staten.

Gjelder Magnus Stangeland 
b) I brev mottatt av Stortinget den 22. desember 2004 søkte han – etter å ha vært stortingsrepresentant i tidsrommet 1985 til 1997 – om pensjon etter den såkalte 75-årsregelen i lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordningen for stortingsrepresentanter § 2 fjerde ledd. På grunnlag av søknaden og en senere telefonsamtale ble han innvilget pensjon med virkning fra 1. oktober 2004. Både på søknadstidspunktet og senere unnlot han å opplyse Stortingets pensjonsstyre om at han hadde inntekter som oversteg pensjonsbeløpet, i form av fast lønn fra AS Bergen Yards, styrehonorarer og fri bil, og som utelukket rett til den innvilgede ytelsen. Som følge av dette fikk han i perioden fra 1. oktober 2004 til 28. februar 2006 uberettiget utbetalt i alt kr 536 195 fra Statens pensjonskasse, hvilket medførte et tilsvarende tap for staten.

For å kunne straffes er det fire straffbarhetsvilkår som må være oppfylt.

  • For det første må tiltale ha forholdt seg slik gjerningsbeskrivelsen fremkommer av tiltalebeslutningen. Man må objektivt sett ha brutt loven
  • For det andre må man ha utvist den nødvendige grad av skyld som kreves etter den/de aktuelle streffebestemmelsene
  • For det tredje må det ikke foreligge straffrihetsgrunner
  • For det fjerde må gjerningspersonene være over strafferettslig lavalder og tilregnelige i gjerningsøyeblikket

Det er vilkår 1 og 2 som er av interesse i saken mot Talleraas og Stangeland.

Dommen

Det Oslo tingrett skulle ta stilling til var om Talleraas og/eller Stangeland hadde unnlatt å gi fullstendige opplysniger om egen inntekt, og dermed villedet dem som utbetalte dem uberettiget pensjon.

For å dømmes for grovt uaktsomt bedrageri måtte de objektivt sett

  1. Ha skaffet seg en uberettiget vinning
  2. Ha fremkalt eller utnyttet den villfarelsen de skapte ved ikke å ha gitt fullstendige inntektsopplysninger til pensjonsordningen
  3. Rettsstridig ha forledet ordningen til å utbetale pensjonen
  4. Utbetalingene måtte ha voldt tap eller fare for tap for ordningen

Subjektivt sett måtte retten finne at de hadde opptrådt grovt uaktsomt.

Dersom Talleraas og/eller Stangeland hadde gjort seg skyldig i dette, ville bedrageriene bli betraktet som grove på grunn av beløpenes størrelse.

Etter bevisførselen fant retten at det allerede da begge de tiltalte søkte om pensjon, var klart at hver enkelt av dem hadde inntekter som samlet oversteg inntektstaket for rett til alderspensjon. Både Talleraas og Stangeland hadde dermed fått en uberettiget pensjon. For Talleraas vedkommende kom beløpet seg på 2,6 millioner kroner, mens Stangeland hadde fått utbetalt vel 500.000 kroner for mye, og dermed voldte tap eller fare for tap for ordningen.

Retten fant det videre bevist at både Talleraas og Stangeland både kunne og burde ha fremlagt konkrete opplysninger om sine inntekter. 

Talleraas beskrives som å ha holdt seg «nær opptil bevisst» uvitende om betydningen av sin egen inntektssituasjon, mens Stangeland har holdt seg «sterkt klanderverdig uvitende».

Og her sier retten noe viktig – de sammenligner Talleraas forhold (hvis uaktsomhet beskrives som svært grov) med andre tidligere stortingspolitikeres forhold:

Sammenlignet med andre som er blitt holdt som eksempler – som Tore Austad, Kjell Magne Bondevik og Einar Steensnæs – har han utvist særdeles liten aktivitet med sikte på å komme til bunns i betydningen av dette. Talleraas både kunne og burde ha lagt frem konkrete opplysninger om sin inntektssituasjon.

Også Stangelands beskrives å ha utvist liten aktivitet sammenlignet med andre.

Syndebukker?

Begrepet syndebukk, stammer fra Bibelen og brukes i dag som betegnelse på mennesker som uten egen skyld får gjennomgå for andres synder.  

Er Talleraas og Stangeland det?

Oslo tingrett fant at både Talleraas og Stangeland på søknadstidspunktene nærmest sikkerhet for at de begge ville komme til å få høyere inntekter enn det de kunne ha for å få pensjon fra Stortinget.

Dette var ikke tilfelle for f eks Gro Harlem Brundtland og Tore Austad. Da disse søkte om pensjon var det usikkert hvorvidt hver av dem ville komme opp i slike inntekter som gjorde dem uberettiget til pensjon.

I forhold til uaktsomheten har retten som nevnt, funnet at både Talleraas og Stangeland skiller seg klart fra de andre stortingspensjonistene ved at har utvist særdeles liten aktivitet i å finne ut av hvilken betydning inntekten deres hadde i forhold til utbetalingen av pensjon.

En folkelig oppfatning av at flere personer skulle stått på tiltalebenken, må derfor begrunnes i at man selv har så god innsikt i sakene at man finner det hevet over en rimelig fornuftig tvil at disse er skyldige. I så fall sitter man inne med mer kunnskap enn påtalemyndighet og domstol.

En slik holdning er uakseptabel fordi den bidrar til å sverte andre som ikke har fått anledning til å få sin sak prøvet for domstolene, og strider mot prinsippet om at enhver er uskyldig inntil det motsatte er bevist.

Andre har hevdet at ingen burde vært tiltalt. Også en slik holdning blir gal. Det er ingen grunn til at tidligere stortingspolitikere skal få en annen behandling av rettsapparatet enn andre mennesker som blir tiltalt for trygdebedrageri.

Som aktor hadde jeg en gang en eldre, uføretrygdet kvinne som arbeidet som renholder på si. Hun var tiltalt for trygdebedrageri. «Jeg visste ikke at beløpet ville bli så stort», sa hun. Det var snakk om 50.000,-.

Reklamer

Read Full Post »