Som å leve innenfor murene i et Dickenslignende gjeldsfengsel, tenker jeg når vi kjører inn til den vakre byen som selv vi som ikke har paratkunnskap i bibelhistorie føler vi har et forhold til.
Men vakker hun, Betlehem. Byen som ble overlatt til palestinske selvstyremyndigheter i 1995 som en følge av Osloavtalen. En avtale som for øvrig er langt mer kritisert enn det vi får inntrykk av her hjemme.
Vår delegasjon bestående av ordfører Rita Ottervik og kommunalrådene Geir Waage (Ap), Jon Gunnes (V) og jeg, hadde først et møte med ordføreren i byen, Victor Batarseh, som gav oss et grundig innblikk både i den politiske situasjonen og i hvordan dagliglivet arter seg for folk i byen. Byen har en stor kristen minioritet av innbyggerne: 40 %, men stadig flere flytter fra byen. Den kristne grupperingen er generelt høyere utdannet enn øvrig befolkning, og har ofte slektninger utenfor, noe som gjør at de kan flytte til bedre betalte jobber utenfor de høye murene. For å bidra til å opprettholde den kristne befolkningen, er det lovfestet at ordfører og varaordfører skal bekjenne seg til den kristne tro.
Den politiske ledelsen i byen består ellers av folk fra ulike partier og med ulik religionstilhørighet. Også Hamas er representert. Et faktum ordføreren mener også de kristne i byen blir straffet av israelserne for til tross for at de kristne tar sterk avstand både fra Hamas politikk og menneskesyn.
For befolkningen i Betlehem oppleves tilværelsen som å «leve i et fengsel» fortalte ordføreren.
Mange bønder har oliventrærne sine der israelske bosettere (setlere) har tatt seg til rette. Gjør palestinerne forsøk på å sanke, kan de regne med å bli beskutt eller kastet sten på. Det samme gjelder gjetere som vil redde husdyr som har forvillet seg over på feil side. Flere konflikter mellom palestinere og setlere har oppstått som følge av denne typen situasjoner.
Betlehem er en relativt liten by, og er derfor avhengig av enkelte typer ekspertise og faciliteter som finnes i Jerusalem, som bare ligger en mil unna. Men kun få palestinere får besøke byen, og grensekontrollen er svært streng. Dersom en palestiner for eksempel skal hjerteopereres må ambulansen fra Betlehem stanse ved muren, kontrolleres, pasienten må bæres ut av bilen og fraktes i ny ambulanse inn til Jerusalem.
Muren som israelske myndigheter omtaler som «security wall» er for øvrig mer enn dobbelt så høy som berlinmuren. En britisk grafittikunstner har malt Roger Waters tekst «No Thought Control» på muren på palestinsk side.
Og muren vokser stadig. Myndighetene hadde nettopp fått beskjed om at et av de moderne palestinske boligfeltene vi så (bygget på slutten av nittitallet), skulle rives for å gjøre plass til en forlengelse av muren. Den måtte nemlig gå akkurat der, ikke noen meter unna.
Men ikke bare bygninger ødelegges. Også 2000 år gamle oliventrær og eldgamle grotter som er oppført i UNESCOs verdensarvliste er gjenstand for ødeleggelse. Forstå det den som kan.
Størst inntrykk gjorde likevel varaordførerens personlige historie under lunchen. I 2003 hadde han vært på handletur med sin kone og to døtre. Plutselig løsnet israelsk militærpoliti 300 skudd mot bilen deres. Samtlige fikk flere kuler i seg. Datteren Christine døde på stedet. Han viste oss bilder av begge jentene. Christine ble bare 12 år.
Det var godt å lytte til Trondheimsolistenes konsert i Fødselskirken den kvelden.
For snart ti år siden var rektor ved Ergoterapeututdanningen i Betlehem på besøk på HiST. Det du beskriver fra dagens Betlehem er det samme som hun fortalte om i sitt foredrag da.
Det som gjør denne konflikten så utfordrende, er at begge sider har rett. Rent etisk sett. Og da blir spørsmålet om hvilken etikk man skal bruke for å løse den fastlåste situasjonen ganske så innfløkt. Det gamle ordet om at det gjør vondt, uansett hvilken finger man skjærer seg i, gjelder i høyeste grad her.
[…] This post was mentioned on Twitter by Håkon Dreyer, Merethe B. Ranum. Merethe B. Ranum said: Betlehem – Another brick in the Wall, https://meretheranum.wordpress.com/2010/10/19/betlehem-omkranset-av-mur/ […]
Jeg var ikke i Betlehem da jeg var i Israel og Palestina for 6 år siden, men situasjonen var ikke så mye bedre der jeg var heller. Mennesker skal ikke leve i slike fengsel og barn og voksne skal ikke bli beskutt på handleturer. Da blir det ikke så viktig for meg om den ene eller begge parter har rett, etisk sett.
Det opplevdes heller ikke særlig trygt og godt å høre skuddsalver like ved hotellet i Ramallah mens vi slappet av litt før vi skulle ut å spise middag.
Mine inntrykk etter besøket i dette området var rystende, uhyggelige og forandret mange av mine holdninger og oppfatninger. Og jeg ble fylt av raseri ved å oppdage at ting vi lærte på skolen i min barndom og ungdom aldeles ikke var riktig!
Akkurat nå, er ord fattige.
[…] Merethe Baustad Ranum – kommunalråd frå Høgre i Trondheim bloggar om Betlehem Faksimile frå Sogn Avis 12. oktober — artikkel om Jeriko-feiringa […]
For en som ikke har vært der; dette er ekte tilbakemeldinger som minner oss om hvor komplisert situasjonen er i dette området. Meget troverdig.
Jeg tror for øvrig på mer utdannelse, mindre religion og mer utveksling av varer og tjenester mellom israelere og palestinere. Så er jeg enig med Kåre Willoch at Israel bør trekke seg tilbake til 1967-grensene.
Man, talk about a fantastic post! I?ve stumbled across your blog a few times within the past, but I usually forgot to bookmark it. But not again! Thanks for posting the way you do, I genuinely appreciate seeing someone who actually has a viewpoint and isn?t really just bringing back up crap like nearly all other writers today. Keep it up!
Thank you for your generous comment. My plan is to write some more about my trip to the Middle East. Probably I will give you my view on the situation in Hebron next.
cheers for this publishing, males, keep in the wonderful operation