Jeg har brukt lang tid på å danne meg en mening om dette. Jeg synes pels er fint, og skjemmes ikke over å si det. Jeg har heller ikke helt sans for argumentet om at pels er jåleri, og at næringen derfor er unødvendig. Det er dyrenes velferd som er tema.
Pelsdyrindustrien er lovlig like mye som annen næring, og får i tillegg subsidier fra den norske stat. Det spørsmålet jeg stiller meg er imidlertid om denne næringen virkelig er liv laga. Når vi stadig får ny dokumentasjon på dyremishandling, er ikke dette et ubetimelig spørsmål.
At noen kjendiser eller andre engasjerer seg imot dyremishandling, bør verken provosere Høyrekvinner eller andre. Ett engasjement utelukker selvsagt ikke at det også er andre samfunnspørsmål man bør være opptatt av.
Veterinær og samfunnsviter Anne Viken skrev 3. november en kronikk i Aftenposten Ikkje «berre eit dyr» hvor hun blant annet viser til at Vetrinærforeningen i flere år har uttrykt bekymring for dyrenes velferd i pelsdyrnæringen uten å bli hørt av politiske myndigheter. Anne Viken sier:
Vi har kompetansen og vi har økonomien til å tilby dyr eit skikkelig miljø den tida dei lever og produserer i vår teneste. Dette er ikkje dyrevernsekstremisme, men fagleg tung argumentsjon som snart må bli hørt. Vi veit at dyr har kjensler. Dyr kan føle smerte og dyr kan føle angst. Dette pliktar vi, som kunnskapsbaserte forvaltarar, å ta hensyn til. Vi kan pr. idag ikkje, med fagkompetanse i hand, forsvare pelsbransjen i Norge.
Jeg har ikke kompetanse til å uttale meg om for eksempel mink har en slik natur at de ikke under noen omstendighet kan være innelåst i bur uten å lide overlast i en slik grad at næringen må forbys. Men jeg registrerer at de fleste fagfolk mener det.
Det jeg har en oppfatning om – som politiker – er hva vi skal bruke skattebetalernes penger til. 350 pelsdyrfarmer får hvert år 40 millioner kroner i statsstøtte. Ikke mye penger, kanskje. Men heller ikke en veldig viktig næring for den norske stat.
Jeg er i likhet med Unge Høyre kommet til at subsidieringen bør opphøre. Også Fremskrittspartiet har tatt standpunkt. Deres landbrukspolitiske talsmann, Torgeir Trældal, uttalte til VG i dag:
Vi vil fjerne støtten til næringen. Nå er det på tide å sette dyrevelferden i høysetet.
Det er i alle fall en god start. Men blir det skikkelig kaldt, kommer jeg fortsatt til å bruke den gamle minkpelsen etter farmor.
[…] This post was mentioned on Twitter by Ronald P Steffensen, Merethe B. Ranum. Merethe B. Ranum said: Nei til subsidiering av pelsdyrnæringen, https://meretheranum.wordpress.com/2010/11/13/exit-pelsdyrinn%c3%a6ringen/ […]
Hva er det vi betaler for?
At dyr skal få et miljø som står i stil med deres naturlige behov, eller at bonden skal få ei anstendig lønn for strevet?
Hvis vi skulle sette dyrevelferden som første prioritet, ville flere næringer få utfordringer med å produsere mat til en overkommelig pris. Iallfall hvis vi mener at et årsverk (1760 arbeidstimer) i landbruket skal betales med det samme som det en nyutdanna helsefagarbeider har i grunnlønn. Industriarbeiderlønn kan bonden fremdeles se langt etter, 30 år etter at dèt var satt som et mål/sammenligningsgrunnlag.
At overføringene til landbruket diskuteres er naturlig, men da må man først bli enige om hva som skal vektlegges. Dyrevelferd, kulturlandskap, bærekraftige driftsformer, lønn for nedlagt arbeid for bare å nevne noen av faktorene som er med i regnestykket.
Dyrevelferden i pelsdyrnæringa kan også diskuteres, også om det er etisk forsvarlig å ha dyr i bur, på bås eller i binge.
Hvis målet med å ta bort subsidiene er å legge ned pelsdyrnæringa, er det mest renhårige å si at det er derfor. Lite trolig at dyrevelferden blir bedre av å ta bort subsidiene iallfall.
Kanskje man skulle sette like mye fokus på pelsverk fra andre deler av verden, som i dag preger motebildet. Dyrevelferden er ikke bedre enn velferden og det etiske nivået i befolkningen.
Hva er det med Mordor-forheksede kamelryttersker og høyre-kvinner i våre dager? Bondene får allerede en anstendig lønn for «strevet»og oppdrettere har blitt multimillionærer i hevr sin næring. Det eneste som er uanstendig i denne saken er bortforklaringene som serveres i form av oppfordringer til besinnelse, noe som i seg selv utvilsomt behøves, men med reelle løsninger og mye mer klasse enn det høyre har demonstrert hittil. Dyrevelferd i matproduksjonen har ingenting å gjøre i denne saken, da spørsmålet om en statlig finasiert dyremishandling er inkompatibelt med statlig finansierte næringer som er mer etisk forsvarlige. Pelsoppdrettere produserer ikke mat, men et luksusprodukt som er totalt unødvendig og som ingen vil savne (bortsett fra M B Ranum kanskje).
Det er helt klart at pels kommuniserer i dag ekslusivitet og luksus i så stor grad at det ER jåleri, og at det er derfor folk reagerer med så stor forakt – det krever en selvransakelse og det moralske spørsmålet om hva slags samfunn man ønsker. Å bortforklare dyrenes lidelser er det første steget mot samfunnets dehumanisering og er mildt sagt uanstendig.
Samtidig er det å avvikle pelsdyrnæringen ikke ensbetydende med det å ødelegge for menneskene som står bak. Norge er et land som har råd og ressurser til å finne bærekraftige løsninger. Hvilket er bedre enn å forkaste radikale endringer ved å veie på høyresvis dyrenes velferd opp mot menneskenes velferd, dyret opp mot bonden (før bomullindustrien, nå landsbruk). Denne typen jesuittiske argumentasjon fører til endeløse problemforskyvniner og ansvarfraskrivelse, som er et sikkert tegn på at politiske diskusjoner igjen vil føre til videre forsøk på legitimering av denne skammelige dyremishandlingen. Interessant forøvrig hva kamelryttersken mener med at «dyrevelferden er ikke bedre enn velferden og det etiske nivået i befolkningen». Jeg aner en brutalisering av samfunnsbildet som går på tvers av debatten.
Etter tyve år i landbruket, femten av dem hvor vi drev en gård i en utkant av en utkant (se gjerne http://vinkenes.no), og med ytterligere ti år i helsevesenet har det blitt noen erfaringer med debatter hvor enkelte demoniserer de som har mer moderate synspunkter.
Det blir for mye at «Jeg har rett, fordi du tar feil», og med det utgangspunktet er det utfordrende å få til gode meningsutvekslinger som begge parter vokser på.
Kommentarene rettet til partiet Høyre går jeg ut fra at Høyrefolket selv klarer å svare på?
Etikk og dyrevelferd i matproduksjon har noe i denne diskusjonen å gjøre, fordi det er umælende dyr vi snaker om. Sau, geit, ku, hest, gris, høns, ender, gjess m.fl. er også tatt ut av sitt naturlige habitat og avlet fram til de dyrerasene vi kjenner i dag. Det er det som reven i den «Lille Prinsen» kaller for å «gjøre tam». Forskjellen til pelsdyr er at pelsdyrene har vært husdyr i kortere tid enn de andre husdyra. Men det gjør ikke at velferden og dermed de etiske sidene ved hvordan vi behandler dyra er mer eller mindre viktige.
Ja, Norge har råd, veldig god råd. Hvis vi tar de femti millionene som går til pelsdyrnæringa og putter inn i helsevesenet, får vi lønn til 100 sykepleiere, mens det holder liv i 350 pelsdyrbruk. Tviler for at de arbeidstakerne vil være like «billige» for AS Norge når de legger ned drifta. Det er kanskje sånn at pelsdyrbøndene begynner rett i annen jobb når de har lagt ned drifta, og den jobben er 100 % betalt av eksportinntekter, slik at de ikke belaster felleskassa med noen former for overgangsstønader? Hvis det er slik, da skjønner jeg argumentet med at vi kan bruke de femti millionene bedre andre steder i samfunnet.
For det er ikke så enkelt å ta ei enkeltnæring og demonisere den, uten å se på ringvirkningene i lokalsamfunnet og i storsamfunnet. Hva er det vi vil bruke felleskassa til? Èn tredjedel går rett i NAV-systemet, og det er ville skrik om at NAV er inkompetente, at uføretrygdede er latsabber og unnasluntrere og at sykefraværet er alt for høyt. De samme hylene hører man på de fleste andre samfunnsarenaer, og som oftest er det mangel på kunnskap og evne/vilje til å sette tilgjengelig kunnskap i system som gjør at diskusjonene blir polariserte og meningsmotstandere demonisert.
Ja, dyrevelferden er faktisk et produkt av den etiske forståelsen og avstanden fra dyra som vi har i dagens samfunn. Ei katt som bor hele livet i ei blokkleilighet får heller ikke brukt sine naturlige innstinkter på sine premisser. Like lite som en mink i en pelsdyrgård. Brutalt sagt? Det er faktisk slik det er hvis man ser på hva en katt er , og hva den skal ha i sitt naturlige habitat. Den er et rovdyr, en drapsmaskin akkurat som sølvreven og den amerikanske minken.
Hvis man skal følge argumentene til de som vil legge ned pelsdyrnæringen, og ta deres etikk på alvor, da måtte hele menneskeheten flytte inn i menneskereservater og gå over til å spise selvdøde grønnsaker.
Jeg har ikke sagt at pelsdyrnæringen har livets rett, sett fra et etisk synspunkt. Det jeg sier er at det er for enkelt å legge ned en næring uten å diskutere alternativene og uten å være villig til å diskutere hva vi bruker felleskassa til. For den diskusjonen går lenger enn til å diskutere marginale næringer. Den diskusjonen går til kjernen av hva det vil si å være menneske i et samfunn som lager roboter av sine medlemmer.
Michael Endes «Den uendelige historie» kan være fin etter å ha lest «Den lille Prinsen»?
«Ringenes Herre» er litt «overkill» i denne sammenhengen. For det er ikke snakk om det gode mot det onde, det er snakk om å skape et samfunn hvor det er plass til alle, også små søte fortellinger om en rev som vil gjøres tam.
Ha en fortsatt fin dag 🙂
Ragnhild Vinkenes
PS. Hvis det er så at 200 – 250.000 kr er en anstendig lønn for 1760 arbeidstimer (37,5 t arbeidsuke, 47 uker arbeid) da skulle det vært flere bønder her i landet . . .
Som landbrukspolitiker for HØYRE så vil ikke jeg støtte et forslag om å fjerne eventuelle subsidier fra pelsdyrnæringa før man har gått gjennom sakskomplekset.
Det er for mange «korsfest-korsfest»-aksjoner som ikke baserer seg på fakta, men på TV-oppslag og aksjonistgrupper. Hva om det dreier seg om 1 bur og 2 dyr? Skal vi ødelegge for en viktig distriktsnæring for mange bønder? Næringa i Norge er forholdsvis stor, med rundt 350 pelsdyrgårder. Til sammen er det rundt 2 300 personer som er tilknyttet næringa.
Norsk pelsdyroppdrett har eksistert i over 90 år. De første dyra ble importert fra Canada i 1914, og siden da har næringa utviklet seg til å utgjøre en viktig del av norsk husdyrproduksjon.
Takk for innspill, Arve. Da ser det ut til å bli en spennende diskusjon på vårens landsmøte. Det er bra!
Jaså ? Gå og kos deg med pels ditt jævla facistiske misfoster.
Liker du pels er du rett og slett en dritt.
Håper verden går tom for alt innen 2050..skal vi se hvem som har skyldfølelse.
Fuck off din jævla nazist.
Denne kommentaren har åpenbart unnsluppet spamfilteret, men jeg velger å ta den med fordi den viser aggresjonsnivået denne saken har. Utalelser av denne typen vil neppe overbevise noen, og kan føre til at mange som faktisk er i tvil ikke tør å gå inn i en diskusjon. (Ellers er jeg glad jeg har spamfilter, slik at jeg slipper å få denne typen meldinger servert til morgenkaffen.)
Dette er et komplekst spørsmål… Jeg syns pels er veldig fint jeg, og koser meg med pelsen min fra Fretex på kalde vinterdager.
Man blir uvel av å se TV-reportasjene av blodige pelsdyr med sår og arr, og det er sikkert mye som bør gjøres for å bedre dyrevelferden deres.
Imidlertid er det dessverre ikke bare i denne bransjen at det er kritikkverdige forhold, og det kan fort bli slik at man «hiver seg på» en opinion, fordi det er veldig i mediabildet.
Jeg har vokst opp med en dyrlegefar og har en dyrlegebror, og har hørt om mye trasig innen «effektivt» dyrehold både her og i Danmark.
Jeg har bl.a. innmellom kyllingfileten «i halsen» når jeg hører om hvordan de stakkars kyllingene er stuvet sammen i fabrikkene der se fores opp. Litt blandet har det vel vært i fiskeindustrien også.
Dette er ikke for å forsøke å spore av debatten og pels eller ei, men det viser bare at dette er som helhet et vanskelig tema-
Hei Merethe, Magne fra VG Nett her. Jeg har lagt innlegget inn som en av dagens anbefalte på VG-forsiden. Ha en fin dag 🙂
Heisan,
Vil gjerne komme med ett par kommentarer om pelsdyroppdrett generelt sett. Vil først si at jeg ikke er prinispielt imot pelsindustri. Derimot er jeg imot måten pelsen blir produsert på.
Hadde pelsen kommet fra dyr som var skutt og drept i skogen på et humant vis i sitt naturlige habitat, ville jeg ikke hatt noen problemer med pels overhodet.
Jeg kan derimot ikke se noen mulighet for etisk og rettferdiggjøre pelsdyropprett slik den drives i dag. Dyr holdes i bur i hele sitt voksen liv, og skader eller ingen skader- dette er en form for dyremishandling. Det ironiske er at hadde man behandlet sin hund eller katt på samme måte som en pelsrev eller mink, dvs, satt den i bur største deler av dagen, hadde man faktisk risikert bøter og fengselstraff for brudd på dyrevernsloven.
Hvordan kan man behandle en rev på denne måten og kalle det lovlig industri, men teknisk sett være lovbryter hvis man behandler sin hund slik?
Jo: penger. Det faller tilbake på at dette er en oppbygd industri med investeringer og statstøtte.
Her i New Zealand hvor jeg bor har vi et stort problem med et innført skadedyr – possumen. Dette dyret er til stor skade på økosystemet her og det er lovlig jakt året rundt. Pelsen fra dette dyret er veldig populært, ikke bare pga mykhet, isoleringsevne og estetikk, men fordi dyret som supplerer pelsen har levd ett vilt fritt liv før human avlivning.
Dette kan være noe å tenke på for pelsindustrien, hva med å tenke i nye baner og importere pels fra dyr som faktisk ikke har lidd?
Vi har ingen måte å rettferdigjøre vår behandling av pelsdyr i Norge i dag. Man skulle heller ikke behøve å være en vetrinær for å forstå at rev og mink lider av å sitte i et bur hele sitt liv.
Hilsen fra New Zealand
Det er faktisk gått opp til 50 millioner. Og dette kommer selvfølgelig fra skattepengene vi betaler!
At pels er fint har egentlig lite med saken å gjøre så lenge dyrene er tvunget til å leve i klaustrofobiske torturforhold. Estetikk bør aldri komme foran moral!
Helt enig med effjusikay!
Måten et samfunn behandler sine dyr på, sier enormt mye om det samfunnet, om menneskene som bor i det. Personlig ser jeg på et pelsfarmforbud som første steg mot en mer dyrevennlig landbrukspolitikk generelt.
Nå går jeg kanskje litt ut av tema for tråden, men når Kari lenger oppe her sier at hun av og til får kyllingen «i halsen» pga kunnskapen om hvordan de lever sine korte og smertefulle liv, så er det faktisk mulig å ta det valget om å IKKE spise kylling. Det er mulig å velge bort mat som gir deg en dårlig følelse.
Jeg har vært vegetarianer i mange år nå, og det starta på mange måter med nettopp kyllingene. Måten høns og kylling ales opp på i dagens samfunn er langt fra etisk og langt fra tilfredsstillende. Det er kanskje det mest dyrevennlige valget man kan ta: Å kutte kylling og egg (og kanskje heller innføre økologiske?) fra handlevogna. Det er mye lidelse i PRIORs kartonger med egg og frossenesker med kyllinglår.
Tilbake til pelsfarmene. Om man ikke vil høre på «de gale dyrevernerne», hør nå i det minste på veterinærene! De vet hva de snakker om, og har levert den ene bekymringsmeldingen etter den andre angående norsk pelsdyrindustri.
At det er verre andre steder i verden, bør på ingen måte være et argument for å fortsette en praksis som er ille, selv i vårt samfunn (det «beste av alle mulige samfunn». SÅ KLART)
Alle disse «en fot i hvert vann» kommentarene her kvalmer meg. «uu synes pels er fint, men bla bla trist med torturerte dyr, MEN tar på meg min gamle pels fra fretex såklart». Så går dere da rundt og representerer en bransje som tjener penger på grov dyremishandling. Vit at majoriteten av samfunnet ser ned på dere når dere ikler dere dette svineriet. Personlig synes jeg pels er penest på dyr siden det da var de som ble tildelt dette. Når jeg ser Eli Hagen og samme av hennes sort i pelskåpa si får jeg frysninger (ikke av den gode slagen) nedover ryggen. Jeg gikk til nøds med fake pels før, mange av motejakkene hadde jo den tradisjonelle kanten på hetta. De siste to årene har jeg ikke klart å tillate meg det, tanken på at noen skal mistenke at jeg støtter pels er bare for nedverdigende. Vil ikke bli sett på som ei blasert og likegyldig klyse uten bakkekontakt. Eller, det blir for snill beskrivelse av de som måtte støtte pels. Forferdelige mennesker, fullstendig forblindet av syke tanker er det jeg tenker om folk som støtter pels. JEg vil ikke ha noe som helst med slikt å gjøre. Så har jeg da heldigvis til gode å møte noen i min nærme krets som er i nærheten av å støtte det. Lurer på hvem disse folkene er.. MEnnesker som støtter en industri som TORTURERER, MISBRUKER OG ØDELEGGER USKYLDIGE VESENER FOR EN SLANT MED PENGER, ELLER FOR Å IKLE SEG NOE DE TROR ER STATUS. Jeg hater at jeg må leve i samfunn med slike som dere, virkelig. MEn nå skjer det ting, og vit det, vi dyrevernere skal knekke dette, vi er på god vei! Folk med vett er med oss med engang de får høre sannheten! Skjerp dere!!!
Om jeg en sjelden gang bruker min bestemors minkstola, eller skinnvesten av saueskinn betyr ikke det at jeg ikke vet noe om etisk forsvarlig dyrehold. Det betyr at jeg vet at vi som mennesker har et ansvar for at de dyra vi bruker for å produsere mat har et godt liv og blir behandlet humant.
Jeg vil våge den påstanden at slike påstander som de over her ikke gir bedre dyrevelferd, men bare bidrar til å polarisere debatten og skaper mindre forståelse for hva saken faktisk dreier seg om. Det etiske dilemmaet mennesket alltid står overfor i sin omgang med dyr.
Noen ganger må man sette ting på spissen, men det er ikke alltid det er lurt.
Du skriver om bedre dyrevelferd, men slik tilstandene for pelsdyr er pr. idag finnes det ikke etisk forsvarlig dyrehold. Vi straffer ikke engang våre verste draps- eller voldtektsmenn slik som disse dyrene blir behandlet.
«The greatness of a nation and its moral progress can be judged by the way its animals are treated.» Mahatma Ghandi.
Jeg skammer meg over å være norsk. vi burde tvert imot stå fram med et godt eksempel i dyrevelferd, men vi er ikke så langt unna kinesiske forhold der de sørger for å banke dyrene og flå dem levende fordi de innbilder seg at adrenalinet de opparbeider når de er redde og kjenner smerte gjør pelsen bedre og får bedre smak på kjøttet.
Dyrevelferden i Norge er – dessverre – en vits. Men jeg ler ikke. Og så lenge Mattilsynet er den øverste instans vil dyrevelferd i landet fortsette å være en vits.
Takk til R Vinkenes (aka Kamelryttersken), for et velformulert og utfyllende svar på mitt ganske så svulstige innlegg.
Jeg innrømmer at forkjærligeheten min for spissformuleringer, retoriske feilgrep og min tvilsome etos kan tolkes som demoniseringsforsøk.
Men siden jeg undergravde min egen troverdighet med det ovennevnte Ringenes Herre-referansen allerede i begynnelsen, vil jeg se på resten mer som et forsøk på å få tilbake sakens emosjonelle verdi. Det er faktisk legitimt å reagere (primært) følelsesmessig til bilder som viser lidende dyr, og etterlyse en vilje til selvransakelse.
Det var selvsagt feil av meg å trekke grunnleggende moralske prisipper og høyres (eller venstres) politiske ideologi sammen i innlegget, siden det vil aldri komme noe konstruktivt ut av denne sammensetningen. Når det er sagt så har jeg ikke hatt som mål til å kritisere Høyres verdigrunnlag generelt, men i pelsdyrssaken så har enkelte høyrefolk kommet med uheldige forsøk på å fortrenge disse bildene, og det har vekket avsky som var forventet.
Prøvelsen er å kunne finne balansen fordi poltikk handler om kompromisser, men i denne saken går det en anstendightsgrense og hvis man ikke finner den i seg selv, så desto verre. Dyrevernekstremister og høyres «menneskrettightesforkjempere» blir plutselig ganske like.
Så det er bra at R Vinkenes vil diskutere alternativer og subsidiering – jeg lar meg frelse av Høyres fornuftsrasjonalitet og pragmatisme, men jeg vet at det er fremdeles galt, og faglige miljøer som har spisskompetansen i saken vet også at det er galt.
Jeg synes forøvrig ikke at Rinegens Herre handler om kampen mellom det gode og det onde. Det handler vel om den nokså militante viljen til å ofre seg for det felles gode, om legitimering av udemokratiske, tradisjonelle og undertrykkende samfunnsstrukturer, og om en meget forenklet og idealisert historiesyn som lurker bak denne utrolige fortellingen om maktbegjær med masse testosteron. Klart at det finnes nyanser mellom hva som er godt og ondt. Men det krever personlig integritet og ydmykhet for å ikke misbruke denne gråsonen.
Husdyrene har vært temmet i tusenvis år, pelsdyrene er ikke husdyr på samme måten og det er nok ekspertenes sak å uttalse seg om de genetiske forandringene og atferden som følger med denne historien. Men det er litt hjerterått å snakke om etikk og velferd om husdyr og mink på samme planen, og å trekke inn den Lille prinsens rev er så surrealistisk at jeg gremmes. Poenget i boken er nok at reven aldri blir temmet, i tillegg at dette dyret er åpenbart en antropofiseringsmetafor som handler mest om ensomheten og mangelen på kommunikasjon mennesker immelom. Det er ingen vakker historie.
Nav-argumentet er en politisk kasteball. Det er skrikk og vræl og hele bråket er mediadirigert. Folkets misnøye brukes for politiske dividenter og som bevis på regjeringens inkompetanse i det sosiale sfæren. Det spørs om det er bærekraftende i lengden å bevare pelsnæringen på grunn av denne trusselen. Nok om det. En katt og en mink er begge rovdyr og drapsmaskiner, men katten er likevel forholdsvis tam. Katter har visse lovbestemte «rettigheter» og egenverdi som et levenede vesen, mens minken er i praksis rettsløs. Den kulturelle forståelsen av hva en katt er, er i tillegg mye mer enn som rovdyr. Hvis vi skal ha et samfunn der det er plass for alle, må man vedkjenne retten til den andres grunnleggende annerledeshet av en selv, ikke bare når det gjelder meningsutvekslinger og identitetstilhørighet, men som et levende vesen og en bevissthet som man aldri vil kjenne seg igjen i.
Reven i den «Lille Prinsen» ble aldri temmet. Men boka viser hvilket etisk dilemma mennesket står overfor i sin omgang med dyr. For det er dette etiske dilemmaet vi diskuterer her, ikke prinsens ensomhet eller menneskets behov for vennskap, for å ta to andre tema som boka tar opp og som boka sikkert er mer kjent for.
Ja, minken er rettsløs i det øyeblikket den slippes ut av buret og ut i norsk natur. Siden den ikke er hjemmehørende her men i Amerika er det jakttid på den hele året. I buret har den det samme minimum av rettsvern og krav på velferd som andre dyr i menneskets varetekt. Diskusjonen går på hvor godt det rettsvernet er, og i hvor stor grad det blir håndhevet.
Så lenge det er i menneskelig varetekt, har mennesket ansvaret for dyrets velferd. Man kan ikke å si at det dyret har mindre behov for omsorg og stell fordi det produserer mat, enn det dyret fordi det «bare» produserer unødvendig luksus i form av pels eller trivsel for dets menenskelige eier.
Har man ansvar for dyr, har man ansvar for dyrets velferd. Dette ansvaret er både etisk begrunnet og hjemlet i lov. Hvis det er så at moderne pelsdyrhold ikke er i samsvar med gjeldene lov og forskrift er det bare en ting å gjøre, å ta saken til retten. Det ble gjort for noen år siden, og saksøker tapte, men reglene ble innskjerpet på burstørrelse og slike ting. Det er også saker fra tid til annen hvor dyreholder blir fradømt retten til å ha dyr for en periode eller for livstid på grunn av vanskjøtsel.
Alt dette gjør at jeg ikke klarer å se at velferden til en rev eller en mink ikke har samme verdi som velferden til ei ku. Bare fordi kua produserer melk og kjøtt i tillegg til skinn.
Jeg er heller ikke sikker på moderne kjæledyrhold er like etisk forsvarlig sett ut fra kravet om mulighet til å utfolde seg slik det er naturlig for det enkelte dyr. Argumentet om utvikling gjennom avl og tid siden rasen ble domestisert (temmet) holder ikke mot kravet om et etisk forsvarlig dyrehold basert på dyrets krav til omgivelser og fri utfoldelse.
Avl har i mange tilfeller fjernet dyret og rasen fra det naturlige, slik at enkelte raser ikke vil klare seg i naturen uten assistanse fra mennesket. Det er heller ikke etisk forsvarlig dyrehold hvis man skal dra prinsippene helt ut. Noe vi jo ellers gjør når det passer oss.
NAV er ikke helt tatt ut av lufta. Og hylinga rundt NAV er heller ikke bare medias behov for å fylle spaltemetre og sendeflater.
NAV viser i all sin velde hvordan det går når mennesker med de beste intensjoner, men uten helhetsforståelse skal skape et system som tar vare på vår felles velferd. Man har tatt statistikk og bruker den på enkeltmennesket, og man har i mange tilfeller bokstavtro saksbehandlere som ikke har kompetanse til å kartlegge brukerens ressurser og behov. Når man så i tillegg legger økonomiske føringer ut fra politiske ønsker om hvordan ting skal være på saksbehandlingen, da får man hyl og skrik. Og ikke minst gråt og tenders gnidsel i mange av de tusen hjem. Og det er faktisk en større og mer alvorlig trussel mot velferdssamfunnet vårt, enn 350 pelsdyrbønder som skaper seg et levebrød på ærlig arbeid.
Det jeg vil fram til med denne allegorien er at dyrevelferd er bestemt av dyreeieren ut fra hans kunnskap om dyrets behov. Og den kunskapen har han fra hvordan samfunnet rundt ham definerer hva som er etisk forsvarlig dyrehold. Dess lenger samfunnet fjerner seg fra naturen og inn i tanken om at liv er en teknisk innretning, dess lenger fjerner den almene bevisthet seg fra forståelsen for hva som er bra for et dyr.
Og det samme gjør NAV med oss som samfunsmedlemmer. NAV overtar på en måte livet vårt med sin statistikkstyring basert på politiske utopier. Det er ikke plass til individuell tenking lenger.
Det positive er at man i pelsdyrsaken finner engasjerte mennesker, selv om de har bomma litt når de slipper halvtamme dyr ut i naturen. Også dyr som de vet ikke hører hjemme i vår fauna. Vil tro at det blir like mye dyretragedie ut av slike aksjoner som ut av pelsdyrholdet i seg selv.
Begynner å bli et lite bibliotek som jeg anbefaler som pensum for mennesker som vil tilpasse naturen til maskinen. Det er Michael Endes «Den uendelige historie» som forteller om hvor viktig det er med fantasi. Og så er det Bredland, Linge og Viks «Det handler om verdighet», som er ei lærebok i rehabilitering, som jeg særlig anbefaler saksbehandlere i NAV-systemet som har vist behov for realitetsorientering via media. Burde kanskej bli pensum i pelsdyrnæringa samt i spinoffs av den næringa som pelsdyraksjonister/-sympatisører.
Og så vil jeg nok en gang frabe meg å bli tillagt partiprogram til høyre, venstre, opp eller ned som jeg ikke kjenner. Selv om jeg skjønner at ved å skrive i kommentarfeltet til en høyrepolitiker kan bli tillagt synspunkt jeg ikke vet noe om.
Og når jeg først er i det hjørnet. Min mor som er lærer ble kalt Fru Vinkenes, selv har jeg alltid blitt kalt Ragnhild, og det er et godt navn som betyr «Rådgiver i strid». Det er også det jeg er av profesjon. R Vinkenes er en upersonliggjøring av meg som individ som jeg trodde gikk i graven med anarkistene på 1970-tallet.
Tror jeg med dette har fått med det grøvste av min forståelse av dyrevelferd og etiske dilemmaer i forhold til dyrehold. Overlater derfor resten av diskusjonen til andre mer ordhage debatanter
Jeg er lei av å bli instruert i at pelsbruk er feil. Det valget vil jeg fortsatt ta selv. Så i år, mer enn noen gang, kommer jeg til å bruke min gamle pels. Det er nettopp det som er fint med et slikt naturprodukt, det holder i generasjoner.
Og så er jeg møkk lei av at man tillegger dyr menneskelige følelser i denne saken. Hva med sauebøndene som sender sau med lam på beite i hytt og pine vel vitende om hvilken grufull skjebne mange av dem vil lide? Ingen har så store tap av dyr som sauebøndene som finner de mest maltrakterte dyr etter bjørn, jerv, gaupe og ulv. I min verden er det akkurat like ille.
Jeg er også lei av at ‘hvermansen’ samt A,B,C og D kjendiser kaster seg på det mest lettvinte populistiske av alt for litt ekstra tid i rampelyset.
At Unni Lindell skammer seg over å være norsk er fjollete, men etter hennes siste utspill skammer jeg meg også over at hun er norsk.
Det må da gå an å se at denne debatten har mange sider, og at vi hittil bare har fått servert det media har funnet betimelig å mate oss med for å selge flere aviser eller få en bedre rating på sine debattprogrammer.
Jeg synes vi har vært tålmodig lenge med pelsdyrnæringen. Hvis det er umulig å drive denne næringen uten at dyrene lider, så synes jeg det er et ganske enkelt valg. Vi dropper det! Disse bøndene får finne noe annet å leve av, subsidier får de jo uansett.
Når det er sagt så synes jeg ikke det er noe galt at vi har husdyr. Men de skal ha det slik at de ikke lider og det kan ikke ville pelsdyr få, de er vant til å bevege seg over lange avstander og leve fritt. Noe annet er det med et laverestående dyr/fugl som høns. Men selv de ønsker vi jo skal kunne bevege seg fritt.
Pels i seg selv er en naturlig ting. Spesielt fra dyr som vi spiser – f.eks. sau. Det blir mange varme jakker av sau og lam – og siden vi spiser kjøttet så er jo det helt ok.
Vi kan også bruke pels av ville dyr som det er lov til å jakte på, men ikke fra utrydningstruede dyr.
Jeg har aldri likt å se på dyr i bur, heller ikke i dyrehager. Det er jo fengsel for dyr – let’s face it. Selv om dyr lever i fare i sitt naturlige element også, så har vi ingen rett til å pine dem.
Før, for mange 1000 år siden hadde vi ikke klær derfor vi brukte pels til å ikke fryse , men nå har vi muligheter til å kjøpe alt ,klær av bomul , sylke , og falske pels ,,,,Hvorfor skal vi drepe dyr til å kle på oss i nå tiden ????? no mas kruellas en el mundo !!!!! PLEASEPEACE!!!!!
@effjusikay
Ja. Gandhi har helt rett, og det er et av poengene jeg har prøvd å fram i debatten på kommentarfeltet her.
Mitt andre poeng er at det nytter ikke å stå på inngangsdøra og hyle at pelsdyr lider. For det garanterer at døra blir enda bedre låst. Og at de som hyler ikke når fram med budskapet sitt, fordi budskapet forsvinner i hylene som bare selger aviser, tv-programmer og båndbredde for nettleverandører.
Gandhi er et godt eksempel på hva man gjør i en slik situasjon. Han er også tillagt ordet «If you want to change the world, you must be the change».
Etiske dilemma som dette, løses med dialog. Fordi skal man kunne stå og se selv i øynene må man kunne behandle en meningsmotstander med samme respekt som man behandler seg selv. Ulike sider ved dèt dilemmaet kan du lese om og diskutere på bloggen min http://karavanseraiet.no hvis du vil.
For meg er det ikke respekt for et annet menneske å demonisere vedkommende slik som mange av argumentene som kommer fra mennesker som er engasjert i pelsdyrsaken gjør. Pelsdyrbønder utfører et ærlig arbeid innenfor et lovverk fastsatt av Stortinget. Dette lovverket håndheves av Mattilsynet, som gjør sin jobb ut fra sin forståelse av hva dyrevelferd og etisk forsvarlig dyrehold er.
Hvis man mener at bruddene på lovverket er så store som det høres ut for at blant andre du, effjusikay, mener, er riktig vei å gå å anmelde de forholdene man mener er feil til politiet. Offentlig debatt er vel og bra, men over tid blir argumentene som du bruker støy, og blir dermed ikke hørt.
«If you want to change the world, you must be the change» setter noen grenser for hva man kan gjøre, og det gir ubegrensede muligheter…
Ha en god dag der du er 🙂
🙂 Ragnhild
Står «Fordi skal man kunne stå og se selv i øynene…»
Skulle selvsagt vært «Fordi skal man kunne stå og se seg selv i øynene…»
HYPE
Har noen sett hvordan kyllinger behandles fra de klekkes ut til de slaktes? De behandles slett ikke noe bedre enn minken. Dette blir veldig ignorant og dobbeltmoralsk.
Komisk!
Redd alle eller ingen!
Må bare si at når man i 2010 kan lage fuskepels like fin som ekte pels, (og man ikke heller behøver pelsen siden vi kan lage ordentlige klær) trenger ikke minken og reven å bli robbet for dusken sin….
En ting er dyrene vi spiser —jeg er ikke fan av å ha en ku på gulvet og en sau på jakka, MEN disse spiser vi hvertfall.. Minken, hva med den? Den tasser rundt i skogen, med Minkemannen og Minkebarna sine -aner fred og ingen fare, helt til Fru hansen på frogner skal ha ny vinterhatt?
Det er som å si at man kan lage skinnjakke av fattige barn i afrika, inken merker at de er borte uansett.. SERIØST folk -get a fucking grip!!!!!!!
Ømfintelig tema dette her.
Jeg er imot pelsoppdrett ene og alene pga de lidelsene dyrene står ovenfor. «Greit» at de er avlet opp ene og alene for dette «forbruket», men det må da kunne gå ann å sette dyrenes ve og vel i forsetet når man tjener gode penger på dette…???
Og når det finnes så mye fint i «juksepels» hvorfor skal man da fortsette med pelsdyroppdrett i Norge?
Men desverre så trur jeg det vil være vanskelig å stoppe dette helt, da det er markedet som rår. Så lenge vi nordmenn (og andre land) kjøper pels, så vil det være ett marked for oppdretterne 😦
Trur veien å gå er å fortsette å sette fokus på dette, og prøve å endre holdingene til kjøperne, for hvis salget minsker drastisk, så vil det ikke være like lønnsomt for de som driver oppdrett av pelsdyr heller.
[…] Her hjemme sitter vi og diskuterer så busta fyker om pelsdyroppdrett er etisk forsvarlig. Fakkeltog og greier nå sist helg. Ungdommen må ha noe å engasjere seg i, bare de nå klarer å holde tunga rett i munnen. Et husdyr er et husdyr, uansett hvorfor det er husdyr. En rev i en pelsdyrgård har samme krav på human behandling som ei ku, ei høne eller ei katt. Hverken mer eller mindre. Men den forståelsen sitter visst langt inne hos noen. For spiser vi et dyr har det andre krav til human behandling enn hvis det bare produserer pels. Forstå det den som kan. Den debatten kan du lese her. […]
Ungdommen må ha noe å engasjere seg i??? den var vell litt gammeldags? at man slakter en ku er da litt anderledes enn å ribbe minken? trangsyn lenge leve!
Husdyr, domestisering og temming
Husdyr er som regel domestisert til det uigjenkjennelige, noen husdyrformer har til og med mistet evnen til naturlig fødsel.
Det er viktig å skille mellom temming og domestisering. Domestisering innebærer planmessig avl hvor de opprinnelige villformene omformes til bleke skygger av seg selv. Allerede Darwin konstaterte at ville kaniner hadde høyere hjernevekt enn domestiserte former. Dette er gjennomgående, og svekkelse av kapasitet er en følge av domestiseringen. En ulv har 25% større hjerne enn en hund med samme kroppsvekt. Samme art, men den ene er domestisert og en skygge av seg selv. Bittkraften hos en ulv er også langt høyere, det samme gjelder utholdenheten. Domestisering innebærer at villdyregenskaper avles vekk, og både de mentale og fysiske egenskapene svekkes i aller høyeste grad. Dette er selvsagt en tilpasning til fangenskap, fordi svært intelligente dyr er vanskeligere å kontrollere, vanskeligere å tilpasse til et produksjonsliv i menneskenes fangenskap. Overfladisk sett kan man sikkert si at et domestisert dyr har det «bedre» enn et vilt dyr i fangenskap ettersom det domestiserte dyret ikke har den livskraften og den kapasiteten som nærmest /krever/ et fritt liv. Imidlertid finner jeg en slik betraktning altfor forenklet.
Hovedpoenget er at menneskene tar en i utgangspunktet vill og fri dyreart, og deretter over mange generasjoner planmessig avler vekk livskraften og utfoldelsesevnen hos dyrene. Jeg savner en problematisering av dette. La oss gjøre et tankeeksperiment: Tenk deg at et superintelligent vesen tok deg til fange og tok vekk all din intensitet, dine instinkter, din seksualitet, dine ønsker om å utfolde deg – alt for å tilpasse deg dette superintelligente vesenets produksjonsenheter. Høres det sympatisk ut? Ville du bli lykkeligere dersom du fikk avdempet alle dine instinkter, din livskraft? Vel, det er hva som mennesket gjør mot dyrene. Jeg mener at bruk av husdyr som er mest mulig nær villformene ville være langt mer dyrevennlig. Altså, jeg mener at det bør brukes villsau og mer opprinnelige, hardføre storferaser som tåler mer av klima og er bedre i stand til å overleve utendørs. Årsaken til at dette ikke har skjedd er som vi alle vet målsetningen om stadig øket produksjon. Men, det går på bekostning av alt annet enn avkastning og fortjeneste. Og hva med næringskvaliteten? Er oppdrettsfisk like god næring som villfisk, gir de mest modifiserte husdyrene like god næring som villsau og eldre storferaser? – Nei, absolutt ikke – men disse kvalitetene fanges ikke opp av et fortjenestefokusert husdyrhold. Dette gjelder for både pattedyr og fisk. Oppdrettsfisk er fremavlede former som vokser mange titalls ganger raskere enn villfisk. De er dermed noe helt annet enn villformene.
Barry Holstun Lopez skriver i sin «Of Wolves and Men» om at de nordamerikanske indianerne selv mente at det var først da de begynte å spise den hvite manns svekkede husdyr at det for alvor gikk tilbake med indianerne.
Syntetisk pels og naturpels fra dyr
Syntetisk pels laget av oljeprodukter er absolutt ikke like bra som ekte pels. Naturmaterialer har egenskaper som mennesket ikke klarer å forbedre.
Jeg synes det er lite gjennomtenkt å være i mot pels uten forbehold. Pels og pelsdyroppdrett kan være to forskjellige ting.
Vi må huske på at pels også kan komme fra viltlevende dyr, som for eksempel revepels og minkpels som kommer fra jakt. Et annet eksempel er reinskinn/pels. Pels fra slike dyr kommer ikke fra pelsdyrfarmer.