Et mer enn gjennomsnittlig spennende Høyre-landsmøte er over. Erna har talt og takket, og alle er gått hver til sitt. Men denne historien slutter ikke med at «alle var enige om at det hadde vært en fin tur«. For på dette landsmøtet var vi slett ikke enige i alt. Foreldrepermisjonssaken vil nok fortsatt bli viet oppmerksomhet, men den mest intense interne spenningen knytter seg fortsatt til hvilken holdning Høyre skal ha til datalagringsdirektivet.
Ledelsen hadde i det lengste satset på å unngå at dette diskusjonstemaet skulle bli en hovedsak på landsmøtet. Ledelsen har merkelig nok offisielt ikke hatt noen mening, men det er ingen hemmelighet at det man har vært opptatt av er hvordan man skal implementere direktivet, ikke om man skal implementere det.
Før landsmøtet hadde imidlertid flere fylkeslag sagt nei til direktivet, enten gjennom nei-resolusjoner eller tilsvarende vedtak.
Resolusjonskomiteen som ble ledet av Trond Helleland, ønsket ikke å behandle noen av resolusjonene som omhandlet datalagringsdirektivet. Det var imidlertid et så stort påtrykk for å få temaet personvern på agendaen på landsmøtet, at dette til slutt resulterte i resolusjon nr 7 – Styrk personvernet. Komiteens representanter fra hhv Unge Høyre og Høyres studenterforbund tok dissens fra siste del av resolusjonen og foreslo at Høyres landsmøte skulle si nei til datalagringsdirektivet.
Før behandlingen av resolusjonen var det lagt opp til en paneldebatt etter en forutgående innledning av Ja-mannen – unnskyld, tilsynelatende-Ja,-men-har-egentlig-ikke-helt-bestemt-seg-representanten Per-Kristian Foss og nei-mannen Michael Tetzschner.
Mange ble nok noe overrasket over Per-Kristians Foss noe beskjedne innsats. Hans utsagn om at han selv var så kjedelig at han gjerne lot seg overvåke, ble litt Helga Pedersen-aktig, og argumentet om at han helst ikke ville «havne i selskap med SV og Senterpartiet», var kanskje ikke av de mest overbevisende. Hvis vi først skal leke selskapsleken, vil vi vel heller være sammen med Venstre, KrF og Fremskrittspartiet enn Arbeiderpartiet?
Michel Tetzschners innlegg var som ventet, av en annen karakter. Med sin bakgrunn, blant annet som medlem av Personvernkommisjonen, demonstrerte han både innsikt og dybde i problematikken rundt retten til privatliv.
Selve paneldebatten med Reidar Brusgaard fra KRIPOS, advokat Jon Wessel-Aas fra ICJ Norge og EU-ekspert professor Finn Arnesen, var fint tilrettelagt. Alle paneldeltagerne er dyktige debattanter, og vrien med Arve Kambe og Torbjørn Røe Isaksen som debattledere var fin. Den som tilførte salen mest i forhold til ny kunnskap, var nok Finn Arnesen, som hadde en svært pedagogisk gjennomgang av mulige betydninger av at Norge bruker sin reservasjonsrett.
Den etterfølgende debatten ble også bra. Fra begge sider var det engasjerte innlegg. Mitt inntrykk var at Nei-siden var mest debattsterk, men jeg synes også det var flere gode og reflekterte innlegg fra tvilere som hadde falt ned på den ene eller andre siden. En gruppe som nok er ganske representativ blant mange av Høyres medlemmer. Likevel var det helt klart nei-siden som innhentet størst applaus fra salen, noe ledelsen selvsagt merket seg.
Så kom partilederen. Erna valgte å gå inn i selve debatten, ikke bare bruke streng-stemmen og si at Nå gjør vi det slik. Punktum. Det står det respekt av. I tillegg var hun den dyktigste debattanten for Ja-siden. (Og hadde fordelen av ikke kun ha ett minutt til rådighet). Nå skjønte de fleste at utfallet av avstemningen var gitt. Både tvilerne og de mer dannede Nei-delegatene ville velge å stemme etter partilederens ønske.
Når likevel nesten 40 % av delegatene stemte for et rent Nei-vedtak (108 mot 175), er det et klart signal, som ledelsen nok vil ta innover seg. Partiledelsen er fullstendig klar over at utfallet lett kunne ha blitt et annet.
Den interne partihøringen blir dermed langt viktigere enn mange av oss hadde forestilt oss. (Og kanskje viktigere enn partiledelsen hadde ønsket.) Nå er det opp til lokallagene rundt i landet å spisse blyantene og ha frimerkene klare.
For selv om det er stille i SAS-hotellets konferansesal, fortsetter debatten i Høyre.
[…] This post was mentioned on Twitter by Sonitus.org. Sonitus.org said: Vett og Uvett: DLD-debatten på Høyres landsmøte – Min oppsummering http://icio.us/przfxj […]
En god analyse av debatten. Jeg er villig til å gå så langt som å si at nei-siden vant debatten, men at Ernas formaning slo igjennom for mange.
Bloggforfatteren hadde for øvrig selv et opplysende innlegg som nest siste taler før avtemmingen. Hun påpekte helt korrekt at Norge står fitt til å bestemme en eventuell trafikk-overvåking uavhengig av direktivet.
Det faktum at et så stort mindretall stemte mot direktivet allerede nå, må partiledelsen ta med seg i den videre behandlingen i Stortinget.
Takk for grundig oppsummering av debatten!
Arve og Martin: Tusen takk for hyggelig tilbakemeldinger – dette var i alle fall min opplevelse. Vi går en spennende tid i møte.
Datalagringsdirektivet og Høyre…
Denne helgen avholdt Høyre sitt landsmøte, hvor blant annet Høyres standpunkt til Datalagringsdirektivet (DLD) ble diskutert. Merethe Baustad Ranum gjør en god jobb med å referere debatten. Hvor ble det liberalkonservative Høyre av? Det overrasker meg …
Stå på videre Merethe!
Kjempe fin oppsummering. Kunne ikke vært mer enig.
Dette «nja-et» kan tyde på for lite kunnskap og for mye usikkerhet der ute. Takket være tvilerne blir vi enda mer motiverte til å kjempe videre for et tydelig nei til DLD.
We can do it! 😀
Yes we can!
[…] Det er liten tvil om at det var et faktisk Nei-flertall blant årets landsmøtedelegater. Av ulike årsaker, valgte flertallet å avstå fra å si klart Nei. Min oppsummering av debatten på Høyres landsmøte finner du her. […]