Mange barn lever under helt uforsvarlige forhold – også i vårt lille, rike land. Så mange som 10 % av alle barn i Norge vil en eller flere ganger i løpet av livet få bistand fra barnevernet.
Det er et grunnleggende prinsipp i vårt samfunn at barn har best av å vokse opp hos sine foreldre («Det biologiske prinsipp«.). Det innebærer at der foreldrene ikke makter å gi barna god nok omsorg, skal den hjelpen som gis fra det offentlige i utgangspunktet gis i hjemmet. Bistanden kan være alt fra veiledning i økonomistyring, tilsyn i hjemmet eller kurs i sinnemestring for mor eller far.
Men for noen barn er ikke dette nok. Derfor bestemmer barnevernloven at det kan treffes vedtak om omsorgsovertagelse dersom barnet utsettes for alvorlig omsorgssvikt. Ved denne vurderingen skal det tas hensyn til det enkelte barns særlige behov for omsorg og foreldrenes forutsetninger for å imøtekomme disse behovene.
Det er alltid hensynet til barnets beste som skal ligge til grunn for alle avgjørelser som tas av barnevernet. Dette hensynet skal gå foran alle andre hensyn. Det betyr at det ved vurderingen ikke er lov til å ta hensyn til kommunens økonomi.
Selv har jeg jobbet som leder av Fylkesnemnda og fattet vedtak om å plassere barn utenfor hjemmet. Min erfaring derfra er dessverre at mange saker som fremmes av kommunene skulle ha vært fremmet langt tidligere. Hjelpetiltak har vært prøvd ut i alt for stort omfang uten at det har hjulpet, og barnet er blitt ytterligere skadelidende. Kanskje for livet.
Adresseavisen har over lengre tid satt fokus på at barnevernet ikke fungerer som det skal.
Rådmannen i Trondheim kommune har imidlerid ikke vært like bekymret, og foreslo i fjor å kutte i barnevernet. Og de rødgrønne fulgte opp: I deres budsjettforslag stod det at det skulle foretas innsparinger ved at færre barn skulle plasseres utenfor hjemmet:
En av utfordringene i økonomiplanperioden er å omstille barnevernet til lavere økonomisk ressursinnsats, og mindre bruk av plassering utenfor hjemmet (særlig i institusjon).
Men hvordan kan rådmannen og de rødgrønne vite at det er færre barn som vil utsettes for grov omsorgssvikt neste år, eller i årene som kommer? Vet de hvordan forholdene virkelig er for disse barna?
Selvsagt ikke.
Vi politikere kan ikke vedta at færre barn skal ha det vondt.
Hvis et barn er utsatt for grov omsorgssvikt, og dette ikke kan avhjelpes ved hjelpetiltak skal barnet plasseres utenfor hjemmet. Barnevernloven er nemlig en rettlighetsplov som utløser en plikt for kommunen til å yte den bistanden barnet trenger.
Rådmannens forslag om kutt er derfor både ulovlig og farlig. I tillegg viser rådmannen igjen en totalt manglende forståelse for den virkeligheten hun har ansvaret for.
Så langt har de rødgrønne i Trondhjem vist samme manglende forståelse for virkeligheten. La oss håpe at de ikke gjør samme grove feil når de legger frem sitt budsjett i morgen.
Vi må slutte å gi minst til dem som trenger det mest.
Flott blogg og bra innlegg. Dette med at 10% får bistand ila livet, husker du hvilken statistikk det kommer fra? Jobber med et innlegg 🙂
Takk, Filip. Skal sjekke det nærmere. Husker ikke helt i farten hvor jeg fikk det.
Èn ting er barnevernet og kutt i det tilbudet.
En annen ting er omorganiseringen som foreslås i forhold til psykisk utviklingshemmede. Den er like alvorlig og like mye på kanten av lovverk og statlige føringer.
Ja, den har H, V og KrF heller ikke gått med på slik den foreligger nå. Konsekvensene av omorganiseringen må utredes først. Har ellers lite sans for de rødgrønnes systemtemtenkning. Den gruppen du nevner er en meget sammensatt gruppe med svært ulike behov, og da er fellesløsninger ikke alltid det beste.
Det er ikke sikkert at rådmannen (eller de rød-grønne)noensinne har snakket med et tidligere barnvernsbarn. Eller opplevd det å være en «husvenn» til en familie som har trengt bistand fra barnevern. Det er vel egentlig ikke så underlig.
Mitt inntrykk er at det hele handler om timing; rett tiltak til rett tidspunkt. Jeg tror det sjelden finnes ulike løsninger å velge blant.
Sosialdemkratisk (rød-grønt) politikk er at alle formål er like viktig. Ingen prioritet. Nytt nasjonalgalleri er like viktig som å bygge nytt sykehus.
Hadde forresten en fin opplevelse med et barnevernsbarn på lørdag (6-åring). Vi hadde vært på Litteraturhuset i Oslo og var på vei mot Oslo S (og en happy meal), da vi passerte stortinget spurte han om det er «orntlige» løver der. Tja…
[…] enn å ivareta interessene til de aller svakeste, barna. Merethe Baustad ranum har skrevet en fantastisk blogg om den manglende satsingen på barnevern. Dessverre viste heller ikke Frp noe engasjement for […]